Kranglet seg fram til skjør enighet om migrasjon

Forhandlingene varte til klokka 4.30 om natten. Men til slutt klarte de 28 stats- og regjeringssjefene i EU å få på plass en avtale som alle kunne slutte seg til.

– En lang og hard diskusjon, oppsummerte Østerrikes statsminister Sebastian Kurz på vei ut.

Enigheten går ut på at EU-land i fellesskap skal ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet og settes i land på europeisk side.

Men det skal være fullstendig frivillig å delta i innsatsen. Det var et ufravikelig krav fra dypt skeptiske medlemsland i øst.

Kontrollsentre

Med den nye enigheten begynner EU å fylle innhold i ideen om «ilandstigningsplattformer», et obskurt begrep som skapte betydelig forvirring i Brussel da det dukket opp i EUs tidlige tekstutkast i forrige uke.

Det EU er ute etter, er et helt nytt system for å ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet.

Nå legges det opp til at dette systemet skal bli en felles EU-innsats.

Tanken er at EU skal opprette et nettverk av såkalte kontrollerte sentre i medlemsland langs middelhavskysten. Der skal det gjøres en første siling av flyktninger og migranter som settes i land. I etterkant vil en del av disse bli omfordelt til andre medlemsland for videre oppfølging.

Men alt dette skal skje på frivillig basis, understrekes det. Kun medlemsland som selv ønsker det, skal delta.

• Langlesning om migrasjonsbølgen: Farvel, menneskelighet

Dropper obligatoriske kvoter

Det nye systemet skiller seg dermed fundamentalt fra ordningen med obligatoriske kvoter som EU vedtok for å avlaste hardt pressede Hellas og Italia under flyktningkrisen i 2015.

De obligatoriske kvotene feilet miserabelt. Flere land stemte imot da vedtaket ble gjort, og da ordningen kom i gang, møtte EU kraftig motvilje. Den vedvarte helt til kvoteprogrammet ble avsluttet i fjor, og fasit i dag er at bare 34.691 asylsøkere er blitt omfordelt. Det opprinnelige målet var å omfordele 160.000 asylsøkere.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki mener det nye kompromisset er «veldig godt». Polen er blant dem som har nektet å godta de obligatoriske kvotene.

Kvoteflyktninger

I den nye enigheten fastslås det også at EU skal vurdere mulighetene for å utvikle et system for ilandstigning i Nord-Afrika.

Det EU håper på der, er et samarbeid med FN og nordafrikanske land om mottakssentre for flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet, men som føres tilbake til afrikansk side før de rekker å nå fram til europeisk havn.

EU lover å hente ut kvoteflyktninger fra disse leirene. Men også her skal deltakelse være fullt ut frivillig fra medlemslandenes side.

Beinharde forhandlinger

Vedtaket ble gjort etter en dramatisk dag med forhandlinger i Brussel, der innvandringskritiske krefter fikk definere agendaen på en helt annen måte enn før.

Italias nye populistregjering markerte seg sterkt på møtet og truet med å blokkere alle vedtak om ikke de øvrige EU-landene godtok italienernes krav.

– Nå er ikke Italia alene lenger, sa en fornøyd italiensk statsminister Giuseppe Conte etterpå.

Men italienernes beinharde tilnærming utløste gnisninger inne i møtelokalene.

Sveriges statsminister Stefan Löfven var ikke særlig fornøyd.

– Det er ingen tvil om at det er vanskeligere nå. Jeg vil påstå at vi har et annet politisk landskap nå, sa han.