EU-krav: Overflodslandet må spare energi

Aktørene på markedet for energieffektivisering i bygg og nye energitjenester ligger an til lyse tider de nærmeste årene. EUs energieffektiviseringsdirektiv, som vedtas endelig om kort tid, vil høyst sannsynlig gjelde i Norge. Det inneholder blant annet et krav om nasjonalt mål for reduksjon av energibruk, noe Norge ikke har i dag (se tekstboks). 

Krav til energieffektivisering stiller norsk energi- og klimapolitikk på en vanskelig prøve. Støtteordningen med grønne sertifikater vil bringe mye ny fornybar energi på markedet i den samme perioden som energisparekravene kommer. Resultatet kan fort bli lav strømpris - som kjent ikke et signal til eiere av næringsbygg og boliger om å investere i sparetiltak. Dermed kan effektiviseringen bli kostbar.

– Norge skal spare energi samtidig som vi vil øke energiproduksjonen. Lave priser gjør det enda tyngre og dyrere å drive med energieffektivisering. Stabilt høyere el-priser gir mer fokus på effektivisering, sier Håvard Vaggen Malvik, seniorrådgiver i Statkraft, til Mandag Morgen.

Et viktig krav i direktivet er at det skal spares inn 1,5 prosent av forbruket av energi (salg til sluttbrukere) hvert år i perioden 2014-2020. Norge vil trenge nye virkemidler for å klare dette, mener stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre. 

– Dette direktivet vil uansett gjøre det nødvendig for regjeringen å komme opp med en tiltakspakke som bidrar til insentiver for betydelig energieffektivisering og energiomlegging i private husholdninger, sier Astrup til Mandag Morgen. 

Mandag Morgen har drøftet direktivets konsekvenser for Norge med noen av de sentrale, norske aktørene. Hovedpunkter:

Enova «vinner»: Fleksibilitet i EU-direktivet gjør at Norge trolig kan fortsette med Enova som den sentrale institusjonen for energieffektivisering.

Hva slags støtte? Skattefradrag og rettighetsbasert støtteordning er blant alternative når nye virkemidler skal utformes.

Sprik eller samordning? Kan vi støtte både produksjonsvekst og forbrukskutt samtidig?

Styrket Enova godt posisjonert

Energieffektivisering er problembarnet i EUs 2020-mål for klimapolitikken. Det har vist seg vanskelig å få medlemslandene til å forplikte seg til 20 prosent energieffektivisering innen 2020 (beregnet i forhold til antatt forbruk uten tiltak). Kompromisset Rådet, Parlamentet og Kommisjonen kom frem til i juni slakker på krav i det opprinnelige forslaget. Mange formuleringer åpner for nasjonale tilpasninger. 

Et kjernepunkt er kravet om å innføre en energispareordning som pålegger energiselskapene å sørge for innsparinger på 1,5 prosent av årlig salgsvolum i 2014-20. Her åpner direktivet for alternative løsninger. Blant dem er at landene kan oppfylle kravet ved at energiselskapene isteden bidrar til et nasjonalt energieffektiviseringsfond med beløp som tilsvarer investeringene man måtte gjort under en energispareordning.

Flere Mandag Morgen snakket med fremhever at det etablerte norske systemet med statsforetaket Enova som viktigste institusjon for energieffektivisering dermed kan beholdes. 

– Norge kan implementere direktivet på en grei måte ved å bruke deler av energifondet til Enova for å oppnå 1,5 prosent årlig besparelse. På den fronten bør det være relativt uproblematisk, sier Vaggen Malvik. Han har tidligere arbeidet i Kommisjonen i Brussel med nettopp energispørsmål.

En energispareordning ville lignet det Norge prøvde på 1990-tallet - lovpålagte enøk-krav. 

– Norge fikk erfaring med å pålegge nettselskapene krav utover 90-tallet, selv om det var i en noe annen form enn det EU legger opp til nå. Man så at det ikke ga den kraften i innsatsen som man ønsket seg. Ordningen ble avviklet og Enova opprettet istedenfor, supplert med krav hovedsakelig innenfor bygg, men også overfor industrien, sier direktør Øyvind Leistad i Enova til Mandag Morgen.

Olje- og energidepartementet inngikk nylig en ny, fireårig avtale med Enova. I klimaforliket som ble inngått på Stortinget i juni sørget flertallet for å øke kapitalen i Enovas grunnfond slik at den skal nå 50 milliarder kroner i 2016.

Mye større verktøykasse

Flere kilder peker på at dagens virkemidler, i og utenfor Enova, ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle kravene i direktivet.

– Regjeringen har svært få tiltak i dag som vil gjøre det mulig å nå målene som ligger i dette direktivet. Det vil kreve at vi har et betydelig større og bedre virkemiddelapparat, ikke minst innenfor privat sektor. For private husholdninger har man i dag i praksis ikke noen tiltak i det hele tatt, sier Nikolai Astrup, som var saksordfører for klimaforliket i Stortinget.

To alternativer peker seg spesielt ut, mener Astrup. Enten et skattebasert insentivsystem der man får skattefradrag for effektiviseringstiltak. Eller et rettighetsbasert støttesystem lik det Oslo kommune har i dag. I klimaforliket ba Stortinget regjeringen om å legge frem forslag om virkemidler for energieffektivisering i løpet av året, fremholder Astrup.

Et tredje forslag som har vært oppe i energi- og klimadebatten er såkalte hvite sertifikater. Denne ordningen er prøvd i noen EU-land, og i tråd med direktivet pålegger det energiselskapene å sørge for effektivisering hos sluttbrukere. Sertifikatene utstedes av en uavhengig tredjepart som bekrefter at energisparingen har skjedd. Energiselskapene kan handle med sertifikatene. Bellona er blant dem som går inn for denne ordningen.

En rapport skrevet for bl.a. energibransjens interesseorganisasjon Energi Norge analyserer de ulike virkemidlene for energieffektivisering i eksisterende bygg - søknadsbasert ordning (i bruk i dag av Enova til bl.a. næringsbygg), skattefradrag, rettighetsbasert ordning og hvite sertifikater. 

Rapporten, skrevet av Vista Analyse og Thema Consulting, foreslår å utvide dagens Enova-ordning til å omfatte også mindre næringsbygg og strukturelle tiltak i husholdningene (isolering, tetting osv). Dette kan gjøres ved å innføre rettighetsbaserte ordninger, som har den fordelen at man kan bruke et eksisterende apparat og slik holde kostnadene nede. Skattefradrag er rapporten mer negativ til - en slik ordning vil trolig ha flere uheldige effekter enn direkte støtte, ifølge analytikerne. På lengre sikt bør hvite sertifikater vurderes, men siden dette er et vesentlig mer komplisert system enn de andre bør det først lages detaljerte analyser av effekten av det, anbefaler de.

Vaggen Malvik i Statkraft tror imidlertid ikke at hvite sertifikater blir aktuelt i Norge.

– Regjeringen har valgt å satse på Enova og energifondet, og da er det trolig ikke plass til et nytt sertifikatsystem, sier han.

Skjerpede byggforskrifter for nybygg bidrar også til energieffektivisering. Flere rapporter har pekt på stort potensial for energisparing i byggesektoren i Norge. Stortinget ber i klimaforliket regjeringen om å komme med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av året.

Både mer produksjon og effektivisering?

Det nasjonale målet for energieffektivisering/-sparing som EU-direktivet krever vil tilpasses hvert enkelt lands forhold, og mål og virkemidler skal evalueres av EU-kommisjonen. Dette kan fort bli en politisk konfliktsak i Norge. Under et møte i Brussel i juni sa olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) at han ikke ønsker å tallfeste et nasjonalt mål. Direktivet krever imidlertid et slikt mål, fremholder Nikolai Astrup.

– Det er åpenbart at energieffektivisering ikke er et prioritert område for regjeringen, enten det er i bygg eller på generell basis. Det har sin naturlige forklaring i at Norge historisk sett og relativt sett sammenlignet med våre naboland har lave energipriser. Man har valgt å innfri fornybardirektivet ved å satse på ny produksjon fremfor energieffektivisering. Sannheten er at vi trenger begge deler dersom vi skal komme i mål, sier Astrup.

En lignende debatt føres i de fleste europeiske land nå: Hvordan skal mål og virkemidler i energi- og klimapolitikken utformes slik at de ikke motvirker hverandre? Og hvordan unngår man at ulike subsidieordninger setter markedsmekanismene i energisektoren til side? I Norge er det store dilemmaet at et overskudd av fornybar energi vil gjøre sparing enda dyrere enn ellers. Dersom det ikke blir «avsetning» for et energioverskudd, vil vi ha brukt subsidier på å produsere strøm det i realiteten ikke er behov for. Overskuddet kan imidlertid kanaliseres til eksport via utenlandskabler og/eller brukes innenlands til utfasing av petroleumsbaserte produkter. Energibransjen ivrer for eksempel sterkt for å øke andelen el-biler i bilparken.

Et offentlig utvalg leverte i vår en utredning om energibruken i Norge frem mot 2050, og viste der hvordan noen faktorer vil trekke energibruken opp, mens andre vil redusere den (se figur).

Der effektivisering er pop

Europeiske debatter om energi- og klimapolitikk har også sine forskjeller. En trenger ikke gå lenger enn til Danmark før vektleggingen av energieffektivisering er en helt annen. I energiforliket Danmarks politiske partier ble enige om i vår, er sparing og effektivisering helt sentralt. Også i en scenarierapport danske Mandag Morgen presenterte i april legges mye vekt på effektivisering. Rapporten forutser at det oppstår et nytt, stort tjenestemarked rundt effektiv energiutnyttelse i eiendomssektoren. «Energitjenester» er foreløpig et fremmedord for de fleste i Norge, og det klages mye over at energikrav gjør boligbygging dyrere.

Nikolai Astrup tror det er to årsaker til forskjellene mellom den danske og den norske debatten. Den ene er at energiprisene i Danmark er høyere, slik at effektivisering er mer lønnsomt.

– Det andre er at jeg tror veldig få både private og offentlige virksomheter er klar over hvor stort økonomisk potensial som ligger i energisparing. Noen bedrifter går foran, Storebrand har renovert det gamle Kværner-bygget og sparer 70 prosent av utgiftene de hadde der hvert eneste år. Dessverre er det for liten bevissthet rundt dette. Ikke minst bør dette være viktig i offentlig sektor hvor det er enorme summer å spare hvert eneste år når man tar høyde for hvor stor bygningsmasse vi snakker om, sier Astrup.

Kilder:Vista Analyse/Thema Consulting:
«Energieffektivisering i eksisterende bygg», rapport, 2011.

Mandag Morgen: «State of Green», rapport, 2012.