Ta vare på helsa di, mann

Denne uken markeres mannens helseuke i flere deler av verden. I den forbindelse lanserer Reform ressurssenter for menn mandag kampanjen Ta vare på helsa di, mann! Formålet med kampanjen er å bryte ned den barrieren det for mange menn er å oppsøke psykisk og fysisk helsehjelp:

– I Norge er gjennomsnitts levealder fire år lengre for kvinner enn for menn. En av grunnene til dette er at menn ikke er flinke nok til å passe på helsa si, og gå til legen. Tradisjonelt sett har det blitt betraktet som lite mandig å søke hjelp for helseproblemer, sier leder for Reform ressurssenter for menn Are Saastad.

 Tradisjonelt sett har det blitt betraktet som lite mandig å søke hjelp for helseproblemer.

Gjennom fem filmsnutter som lanseres i flere av organisasjonens kanaler, fra 12. til 15.juni, presenteres fire menn med ulike former for alvorlige lidelser – fra spiseforstyrrelser til testikkelkreft og posttraumatisk stresslidelse. Målet er å få flere menn til å ta helsen sin på alvor:

– Det at menn venter med å gå til legen kan være farlig. Det finnes nok av eksempler på menn som har ventet med å gå til legen helt til det er akutt. Med denne kampanjen ønsker vi å gi menn noen verktøy for å håndtere det å bli syk, sier Saastad.

• SE FILMENE HER

Forebygging viktig

Først ut med å fortelle sin historie er Rooy Rodrigues Ramirez (38), som har slitt med alvorlige spiseforstyrrelser siden han var 14 år gammel:

– Jeg har to barn, og syns det er viktig å stå fram for å være et godt eksempel. Jeg har lidd av alvorlige spiseforstyrrelser siden jeg var ung, men stigma knyttet til hva som er spiseforstyrrelser og hvem som har det førte til at det tok lang tid for meg å identifisere hva som egentlig var problemet, sier Ramirez.

Spiseforstyrrelsene varierte fra anoreksi til overspising, fra undervekt til overvekt. På sitt største veide han  160 kilo uten å klare å identifisere at det var en spiseforstyrrelse han led av:

– Legen ba meg ta meg sammen. Jeg tror det er mange som tenker at spiseforstyrrelser er noe som gjelder unge, utsultede jenter seg som sliter med spiseforstyrrelser. For meg tok det lang tid å skjønne at det jeg hadde var en sykdom, sier Ramirez.

Jeg tror det er mange som tenker at spiseforstyrrelser er noe som gjelder unge, utsultede jenter seg som sliter med spiseforstyrrelser.

På daværende tidspunkt hadde Ramirez en lederjobb. Han mestret lederrollen, men knyttet mye skam til å ikke kunne kontrollere maten han spiste. Heller ikke på jobb fikk han fred for mat og kroppsfokuset:

– Folk kunne komme med bemerkninger som de ikke tenkte over var sårende, men som jeg senere har sett på som mobbing. Det endte med at jeg gruet meg til å gå på jobb, og spiste lunsj på kontoret for å unngå de andre, sier Ramirez.

Han mener det er viktig å jobbe forebyggende for å fange opp gutter og menn som sliter med helseproblemer, og etterlyser helsepersonell med spesialkompetanse på området:

– Mange har lite kunnskap om hvor man skaffer seg hjelp, og det er dette jeg tror vi må fokusere på når det kommer til eksempelvis selvmordsforebygging. Med bakgrunn i den voldsomme belastningen jeg selv har kjent på når det kommer til å slite psykisk, forstår jeg hvorfor mange unge mennesker tenker at det å ta livet sitt er den beste løsningen, sier Ramirez.

Are Saastad ved Reform ressurssenter for menn mener dette er noe som viser seg allerede i skolealder, og hvem som benytter seg av helsesøsters tilbud og ikke:

– Helt fra gutter er små lærer de seg å leve med både fysiske og psykiske lidelser uten å snakke om det. Dette betyr at jenter får et helt eget språk for å snakke om følelser som ikke gutter har, sier Saastad.

Helt fra gutter er små lærer de seg å leve med både fysiske og psykiske lidelser uten å snakke om det.

Han understreker imidlertid at det er en myte at menn ikke kan snakke om følelser:

–  ­Vår erfaring her ved senteret er at menn snakker om følelser, men på en annen måte enn kvinner. Helsevesenets måte å nærme seg sykdom på er langt mer tilpasset kvinner enn menn, sier Saastad.

Kvinner mer sykefravær

Ifølge tall fra NAV hadde kvinner nesten dobbelt så høyt legemeldt sykefravær som menn siste kvartal i fjor.  Det legemeldte sykefraværet var for kvinner på 6,9 prosent, mens prosentandelen for menn var 4,1 prosent. Fordeler vi fraværet på kjønn og ser på endringen fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016, hadde menn en økning på 0,8 prosent og kvinners sykefravær gikk ned med 0,3 prosent. Størst er forskjellen i aldersgruppen 30 til 39 år, der menn har en fraværsprosent på 3,4 prosent, mens prosentandelen for kvinner ligger på 7,5 prosent: 

– Det å bli borte fra jobb på grunn av sykdom kan være livsødeleggende både for kvinner og menn. Likevel er det en liten forskjell her. For mens kvinner knytter mye av sin livskvalitet til familie og omsorg, ser vi at menn knytter mye av sin identitet nettopp til jobb og arbeidsmessig mestring. På den måten kan vi si at menn som må ut av arbeidslivet på grunn av sykdom gjennomgår en dobbel lidelse, fordi de også taper terreng som mann. Men i et samfunnsperspektiv er det bedre med korttidssykefravær enn langtidssykefravær.  Også derfor er det en fordel om terskelen for å søke hjelp, og faktisk ta hensyn til at man er syk blir lavere, sier Saastad.

Mens mange kvinner knytter mye av sin livskvalitet til familie og omsorg, ser vi at menn knytter mye av sin identitet nettopp til jobb og arbeidsmessig mestring.

Økning i henvendelser til senteret gjør likevel at Saastad mener å se forbedringer når det kommer til menns fokus på helse:

– Unge menns økte deltakelse i omsorgsarbeidet i familiene har endret manges forhold til seg selv. Omsorg for barna utvider mannsrollen til noe mer enn å skaffe penger til mat på bordet. Jeg tror denne fundamentale endringen også åpner for at menn kan tørre å vise seg sårbare i større grad enn før. Forhåpentlig betyr det at vi vil se at menn også tar sin egen helse mer på alvor, avslutter Saastad.