Svake gutter blir sterke ledere

– Når guttebarna ikke blir møtt på sine behov, er det naturlig for dem å protestere, sier den amerikanske hjerneforskeren og psykologen Allan Schore.

I flere år har han forsket på utviklingen av menneskehjernen og sett på hvilke faktorer som skal til for at hjernen skal få en gunstig og normal utvikling.

I en fersk studie har han særlig tatt for seg barnets behov for nærhet, og professoren står i spissen for hva akademia kaller «tilknytningsteorien».

Ifølge denne teorien bør små barn ikke skilles fra far eller mor i en lengre periode. Dette fordi barnets hjerne før fylte tre år ikke er i stand til å resonere seg fram til at mor og far kommer tilbake for å hente dem.  

Ifølge Schore kan denne adskillelsen plante seg som dårlige erfaringer i barnet hjerne, lage spor og i verste fall traumer.

– Både gutte-og jentebarn har fysiologiske behov for å bli sett og berørt, poengterer professoren.

Stiller svakt

Foto

RISIKABELT: – Å bli en mann er en farefull prosess. Dette mener hjerneforsker og psykolog Allan Score. (Foto: Marte Østmoe).

I Allan Schores avhandling «All our sons: the developmental neurobiology and neuroendocrinology of boys at risk» som publiseres i magasinet «Infant Mental Health Journal» i februar, kommer det fram at guttebarnas hjerne i utgangspunktet er tregere og utvikler seg saktere enn hos jevnaldrende jenter.

– Denne strukturelle ulikheten i hjernens modenhet og kommer fram når vi studerer den høyre hjernehalvdelens funksjonalitet, skriver Schore og henviser til funn der gutter og jenter på samme alder respondere svært ulikt på ytre stimuli som for eksempel lyden av morens stemme eller synet av ansiktet hennes.

Der jentene helt tydelig viser tegn til gjenkjennelse, er guttene uinteresserte og har vanskeligheter med å holde øyekontakt med henne. Schore rapporterer at guttene smiler mindre enn jentene, og at de i stedet oppviser flere tegn på irritasjon, grimaser og oftere skifter humør.

Funnet førte Schore på sporet av guttenes ekstreme følsomhet i sine første levemåneder.

Professoren fant ut at gutter, grunnet sin lave evne til å sortere følelser, lett kan bli usikre, redde, engstelige, forvirret eller sinte. Disse følelsene stimulerer produksjonen av stresshormoner i den lille guttekroppen.

– Tidlig adskillelse kan bremse barnets naturlige utvikling, sier han og legger til at skadene kan dukke opp igjen når barnet kommer i tenårene eller i voksen alder. Resultatene kan være avvik i sosial adferd eller svak psykisk helse.

Professoren forteller at det er den høyre hjernehalvdelen, hvor vi opparbeider oss emosjonell kompetanse og intelligens, som først utvikles.

Resten av livet vil den høyre hjernehalvdelen, både for menn og kvinner, styre deres sosiale adferd.

De første timene, dagene, ukene og månedene er det derfor den høyre hjernehalvdelen barnet har nytte av. Dette gjelder både for jenter og gutter. Nytt i denne forskningen er at guttebarna stiller med langt dårligere kort.

Krever mer, får mer

Ifølge professoren er guttebarna mer avhengige av respons fra foreldrene sine for å kunne føle seg tilfreds. Får de ikke den oppmerksomheten de ønsker, vil de ty til midler som hyl, skrik og sutring. I sunne familiekonstellasjoner vil disse signalene bli møtt med, nettopp det guttebarnet ber om, nemlig kjærlighet og varme. Schore er ikke i tvil:

– Hvis en liten gutt tidlig i livet har en svak tilknytning til moren sin, vil han overkompensere og utvikle trekk som er lite empatiske og benytte hersketeknikker.

Normalt ligger guttene etter jentene i hele utviklingsprosessen fram til de begge befinner seg i 20-årene

Ifølge Schore er dette en del av guttens nødvendige overlevelsesmekanisme. Først når gutten får den oppmerksomheten han ber om, vil han kunne utvikle seg til en trygg, sunn og pålitelig person. Professoren ser likevel ikke bort fra at guttene kan gjøre seg avhengige av denne positive responsen og forvente samme grad av oppmerksomhet også i voksen alder.

Omsorg gir styrke

Schore trekker linjer fra spebarnets helt livsnødvendige behov for oppmerksomhet til gutten er ferdig utviklet som voksen mann.

På grunn av sin grunnleggende svakhet som guttebarn har han opp gjennom barndommen kanskje høstet mer omsorg enn sin jevnaldrende søster.

Selv om guttens utgangspunkt altså er svakere, kan han i fremtiden ha stor nytte av forskjellsbehandlingen og i større grad enn jentene kunne utvikle et tryggere og sterkere selv. Når han til slutt er blitt mann, er han dessuten vant til oppmerksomhet og det vil kunne være naturlig for ham å fortsette å kreve den samme responsen fra omgivelsene. Får han det ikke, vil han kunne benytte seg av et nedfelt reaksjonsmønstre fra tidlig barndom.

– Det blir ofte for enkelt

– Som i all kjønnsforskning er det viktig å ha med seg at det er svært stor variasjon innad i gruppen, altså blant henholdsvis jenter og gutter, sier norsk hjerneforsker.

Foto

EKSPERT: Kaja Nordengen (f.1987)er lege med spesialisering i nevrologi ved Akershus  Universitetssykehus og førstelektor ved Universitetet i Oslo. Hun er skeptisk til tekster der den kompliserte hjerneforskningen overforenkles. (Foto: Sturlason).

– Er det noe hjerneforskere over hele verden har forstått viktigheten av, så er det hvor viktig kjærlighet og nærhet er for utviklingen av barnehjernen, slik professor Schore også bemerker, sier Kaja Nordengen hjerneforsker og forfatter av boka «Hjernen er stjernen» som kom i fjor.

Angående Schores framlegging her, har Nordengen et par innvendinger:

– Det er en vanskelig balansegang å gjøre forskning tilgjengelig for folk flest, uten å forenkle så mye at det blir feil. Det synes jeg ikke han helt lykkes med her. Schores beskrivelse av hjernens klare funksjonsfordeling mellom høyre og venstre hjernehalvdel er et eksempel på en så klar overforenkling at det blir feil. Slik han er sitert, høres det ut som all vår emosjonelle kompetanse er i høyre hjernehalvdel, mens all logikk og rasjonalitet er i venstre hjernehalvdel. Slik er det ikke.

Ifølge Nordengenen kan vi, i ønske om forståelse, komme i skade for å forenkle en heller komplisert virkelighet og dermed miste nyansene:

 – Som i all kjønnsforskning er det også viktig å ha med seg at det er svært stor variasjon innad i gruppen, altså blant henholdsvis jenter og gutter.

Ulike metoder gir ofte motstridende resultater og selv der flere studier peker i samme retning stemmer funnene kun på gruppenivå, og ikke på individnivå.

Balanse mellom høyre og venstre

– Normalt ligger guttene etter jentene i hele utviklingsprosessen fram til de begge befinner seg i 20-årene, forklarer Schore, og poengterer igjen at han her befatter seg med menneskenes sosiale kompetanse. Når det kommer til oppgaver knyttet til den venstre hjernehalvdelen, som språk, logikk, tallforståelse og rasjonalitet kan selvsagt guttene, før fylte 20 år, klare å utkonkurrere jentene.

I en ferdig utviklet og sunn hjerne vil nå 300 millioner aktive nerveceller hvert sekund formidle millioner av beskjeder mellom de to hjernehalvdelene.

Professoren nagler derfor gjerne budskapet sitt: – For å kunne ha et funksjonelt, harmonisk og velfungerende liv, trenger både jenter og gutter balanse mellom dem begge. 

Makten og æren

– At nærhet, trygghet og kjærlighet er nødvendig for menneskenes psykiske og fysiske helse har vi hatt kjennskap til helt siden 50-tallet, poengterer Schore.

På den tiden lå kvinnene langt etter med tanke på utdannelse og lederverv. I dag er et flere kvinner enn menn som har høyere utdannelse. Fortsatt er det likevel slik at sjefsrollene tilfaller mannen. Schores funn kan gi oss svar på hvorfor det er slik.

Allan Schore avslutter slik:

– Det faktum at guttene fra starten av rent biologisk stiller svakere enn jentene, og dermed naturlig nok har behov for mer oppmerksomhet og oppfølging, vil kunne etablere seg som et naturlig behov slik at han også i voksen alder vil kunne gjøre krav på rollen som familiens patriark, konsernleder eller til og med president.