«Skal liksom liksom-passet ditt bety noe?»

1. ​Den 5.oktober kommer antologien «Skal liksom liksom-passet ditt bety noe». Her forteller du om faren din, som hadde jobb som statsadvokat i Afghanistan, og som gikk over til å ha fire lavtlønnede jobber for å forsørge familien etter at dere kom til Norge. Du snakker om en «tapt nyanse», nemlig å se innvandrere som en ressurs fremfor en byrde. Kan du utdype hva du mener med dette?

– Det er en utbredt mistenksomhet mot innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. Det er trist. De kommer fra fryktelige forhold, og møtes attpåtil med skepsis og mistro i Norge. A-magasinet dokumenterte nylig at fem milliarder kroner årlig går tapt fordi innvandrerne havner i lavtlønnede yrker eller ikke får jobb. Dette er noe jeg synes er underkommunisert i samfunnsdebatten. Vi må begynne å se på innvandrere som en ressurs, heller enn en byrde.

2. Hva tenker du skal til for å endre dette?

– Beslutningstakerne må ta ansvar og snakke om det. Nå som valget er over, er det veldig viktig å løfte denne informasjonen og gjøre den tilgjengelig for alle.

3. I august mottok du en pris fra FN for jobben du gjør i innsamlingsaksjonen Studentaksjonen. Du studerer juss, og skal snart begynne på et studie i politisk økonomi ved Universitetet i Oxford. Du skriver at det at du har lykkes oftere tilskrives din norskhet enn verdiene du har med deg fra foreldrene dine?

– Jeg blir glad for å bli anerkjent som «norsk», selv om min norske identitet er uavhengig av bekreftelse. Men når ungdom med minoritetsbakgrunn lykkes, er det også på grunn av den flerkulturelle kompetansen de besitter. Omsetter man dette i økonomisk vinning, viser det seg at slik kompetanse er noe man kan tjene enormt på. Hvordan ville man tatt stilling til innvandring om man visste at de bidro med milliarder inn i statskassen? Jeg tror ikke det da ville vært like enkelt å snakke om innvandring i så negative termer.

4. I teksten trekker du fram et Listhaug-sitat som lyder: «Mange av de (asylbarna) som kommer, har urealistiske forventninger om hva man kan oppnå i Norge! ... Jeg er bekymret for at mange av disse, som blir skuffet, kan gå inn i en kriminell løpebane». Hva tenker du er konsekvensene av slike uttalelser?

– At en minister sier dette, kan få svært negative konsekvenser – særlig for ungdommer som kanskje prøver å finne seg selv. Når en av landets mest kjente politikere ekskluderer dem, kan det gå ut over selvfølelsen. En annen ting er at det kan gå ut over ambisjoner. Dette har politikere et moralsk ansvar for å bekjempe, barns fremtid skal ikke være gjenstand for politisk vinning.

5. Integrering er et ord som stadig dukker opp i samfunnsdebatten. Hva skal til for å få en integreringsmodell som fungerer?

– Mange mener integrering er noe som innvandrerne alene må ta ansvar for. Men jeg mener ansvaret må legges hos både minoritets- og majoritetsbefolkningen. Innvandrere er folk som skal bli våre landsmenn, våre medstudenter og våre medborgere – vi må aktivt inkludere dem.

6. Så du tenker at folk må bli kjent med hverandre?

– Ja, absolutt. En ting er den økonomiske vinningen samfunnet ville sitte igjen med fordi integreringen ville gått raskere, en annen er det sosiale. Jeg tror dette vil bidra til å legge de populistiske strømningene – debatten om oss og dem – vekk en gang for alle. 

7. Du kom selv til Norge sammen med foreldrene dine da du var seks år gammel. Hvordan har du opplevd det å vokse opp med bakgrunn fra to ulike kulturer?

– Jeg synes noe av det beste ved meg er at jeg har fått lov å vokse opp med to kulturer, og tror alle hadde hatt nytte av det. Man får et mer helhetlig blikk på verden og samfunnet, og får flere verktøy til å hjelpe andre. Man trenger ikke få aksept fra de to kulturene man er fra for å ha like stor tilhørighet som andre. Det finnes ingen definisjon på hva det vil si å være norsk – det er individuelt. Folk må ta sin egen identitet, og forme den som de vil.

8. Spørsmål om identitet, tilhørighet og «norskhet» er noe som stadig trekkes frem av unge mennesker i media. Er det flere som snakker om dette nå enn før?

– Andre har banet vei for oss som er unge nå. I dag er det et mange stemmer med minoritetsbakgrunn i samfunnsdebatten. Jeg føler at vi får den stemmen vi fortjener, men jeg håper det vil vedvare, for nye utfordringer vil komme.

9. Hvilke da, tenker du?

– Det er fortsatt mye mer som kan gjøres. Ta for eksempel kultureliten innenfor litteratur. Det er så få med minoritetsbakgrunn som er representert her. Det handler i stor grad om hvem som får midler eller ikke.

10. I 2015 tok du initiativ til Studentaksjonen, en innsamlingsaksjon for å gi barn i Faryab-provinsen i Afghanistan mulighet til å gå på skole. Nå har dere samlet inn over en million kroner, og bidratt til utdanning for 1170 afghanske barn. Hva tenker du om oppslutningen?

– Jeg føler at det er litt symbolikk i det, for det året norske styrker trakk seg ut av Afghanistan, kom vi inn. Det er overveldende å se engasjementet hos unge mennesker, men også å se all givergleden hos folk generelt. Jeg tror vi er mer engasjerte enn hva stereotypiene om unge sier.