Marius Terkildsen er flau over hvordan det ser ut i at tunnelen ved Puddefjordsbroen. Han kaller den er et helvete. Det flyter med brukte sprøyter, og det kryr av rotter overalt. Tunnelen er et av de stedene de rusavhengige har trukket til etter at de ble fordrevet fra Nygårdsparken.
Nygårdsparken gjenåpnes
Det er som en trapp ned til helvetes forgård. Trappen som fører ned under Puddefjordsbroen. En nedstigning som selv ikke Dante Alighieri ville kunne beskrive mer infernalsk. I skyggen av broen har Bergens tyngste rusavhengige samlet seg etter at de for noen år siden ble fordrevet fra parken de i flere tiår holdt til i.
Nygårdsparken ligger rett over på den andre siden av sundet, på sentrumssiden. De som nå har funnet tilhold under Puddefjordsbroen, kan fortsatt skimte tretoppene der på den andre siden.
Det er ikke bare en bro som skiller det nye fra det gamle. Det er andre og nye tider for Bergens rusavhengige. Samtidig med at behandlingstilbudet er blitt vesentlig bedre og synet på de som tidligere litt nedlatende ble kalt narkomane har endret seg, er byens åpne russcene blitt hardere og mer voldelig etter at aktørene ble fordrevet fra Nygårdsparken.
– Det er mye, mye hardere her enn i Nygårdsparken. Det er et rent helvete, forteller «Birte».
Hun er en tobarnsmor på 51 år som ikke ønsker å stå frem med eget navn fordi hun ikke vil at barna skal få vite at hun er rusmisbruker.
– I går så jeg en 13 år gammel jente sette seg i skudd i trappen. I parken ble de unge stoppet. Der tok brukerne vare på hverandre. Der hjalp vi hverandre.
Under Puddefjordsbroen er det lite fortrøstning å finne. Det er et sted der det gode livet har dårlige vilkår. Unge og eldre, menn og kvinner driver rastløst frem og tilbake i evig jakt på et øyeblikk av glemsel, ro eller ekstase. Her selges sjelefred som en pakke pulver eller i tablettform. Dette er mennesker som en gang hadde drømmer og ambisjoner som deg og meg, og som fortsatt har sine drømmer, men som narkotikaen har brukket ryggen på.
I trappen ligger en mann, kanskje i slutten av tjueårene - kanskje er han nærmere 40, utslått, bevisstløs, uten å bevege seg. Han får ligge i fred. De andre som befinner seg under broen, enser ham ikke. De har mer enn nok med sine egne kamper.
Noen av dem enser knapt at en journalist er til stede. Andre er nysgjerrige. Noen er truende. Men stor sett har de nok med sitt. Det handles og det settes skudd. Mens undertegnede snakker med en eldre kar som forteller om sitt liv som rusavhengig, kommer det bort en fyr som ikke kan være stort mer enn 20 år. Han tusker til seg en liten pose med et ubestemmelig pulver. Helt åpenlyst.
– Jeg savner parken. I natt drakk jeg meg dritings, var i koma og lå under en annen bro. Ellers tar jeg mest en fiks en gang i blant, sier Jarle Holm (57) til Plot. Han kan fortelle at han nå har en leilighet, men har ligget ute i mange år.
Holm har vært dømt 18 ganger, første gang som 14-åringen ifølge ham selv. Han hevder at han aldri er voldelig, annet enn når andre provoserer ham.
– Dette er ikke noe sted noen ønsker å oppholde seg, bemerker han om miljøet under broen.
En ungdom kommer bort og spør om han har noe å selge. De forsvinner inn i tunnelen, gangveien under det som lenge var en av byens mest trafikkerte innfartsårer, for å fortsette transaksjonen der. Tunnelen er som et mørkt og illevarslende hull som selv mange av de rusavhengige prøver å skygge unna.
Litt bortenfor raver en mann rundt. Senere, når rusen har sluppet taket, forteller han at han er familiefar. Han forsøker fortvilet å sette seg et skudd, men får det ikke til. Han stikker seg igjen og igjen, blodet renner fra flere åpne hull, men huden er for skjør og er blitt stukket i for mange ganger. Han veiver rundt og bannordene henger i luften etter ham. Til slutt lykkes han, og en sanseløs ro senker seg over ham.
I mellomtiden har mannen i trappen våknet til live igjen. Han reiser seg opp i sittende stilling. Kroppen svaier, øynene klarer ikke å fokusere, ikke desto mindre er han på vei tilbake igjen. Ikke lenge etter kommer likevel en sykebil til. En annen rusavhengig har tatt en overdose. Livet under Puddefjordsbroen er nådeløst og brutalt.
Det ble tidligere i år offentliggjort en rapport om åpne russcener i Bergen. Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Uni Research Rokkansenteret. I studien undersøker forskerne hvordan strategien mot åpne russcener har blitt iverksatt og hvilke konsekvenser den har hatt for brukerne.
– Vi har særlig fokusert på hvordan brukere fremstiller og opplever livet i de åpne russcenene som er blitt etablert etter at Nygårdsparken ble stengt og betydningen av ulike tiltak, forteller Kristian Mjåland, forsker ved Uni Research Rokkansenteret.
En sentral konklusjon i rapporten er at stengingen av Nygårdsparken ikke har ført til noen reduksjon i antall russcener i byen. Størrelsen ser ut til å ha blitt redusert – både i omfang og antall rusbrukere – og sammensetningen endret. Utenlandske selgere er i langt mindre grad til stede på russcenene nå sammenliknet med det som var tilfellet Nygårdsparken. Men likevel oppleves miljøet som hardere.
– Mange brukere opplever større utrygghet på dagens åpne russcene. Spesielt tunnelen oppleves som voldelig og hardere, sier Mjåland. Han legger til dette er brukernes opplevelse; at det ikke nødvendigvis er slik det er.
– Det handler blant annet om at det er lettere å trekke seg unna og ha oversikt i en park. Det er veldig trangt i tunnelen. Samtidig er de estetiske omgivelsene forferdelige sammenliknet med Nygårdsparken.
Forskeren konstaterer at de rusavhengige opplever at de ikke har fått en tryggere hverdag, til tross for at de nye tiltakene som er iverksatt brukes og verdsettes av mange. Utfordringen er å nå dem som ikke ønsker å benytte seg av de tilbudene og tiltakene som eksisterer.
[slideshow number=1]
Rusmiljøet forsvinner ikke selv om en fordriver dem fra en del av byen. Det er som å klemme på en ballong. Skviser du ett sted, buler det ut et annet sted. Da den øvre delen av Nygårdsparken, der byens rusavhengige i alle år hadde sitt fristed, ble stengt, tok det ikke lang tid før nye russcener dukket opp andre steder.
– Det er utrolig naivt å tro at mange har planer om å kutte stoffbruk på grunn av en stengt park. Kjøp og salg av narkotika vil aldri stoppe. Brukerne finner nye steder å kjøpe, selgerne finner nye steder å selge, uttalte Jonny Refsdahl til Bergens Tidende samme dag som parken ble stengt.
Han er rusmisbruker og vanket fast i parken i mange år.
Stengningen skjedde den 25. august i 2014. Nygårdsparken, som den gang ble kalt en av Nord-Europas største, åpne russcener, ble ryddet for rusmisbrukere, langere og rotløs ungdom - og inn rykket istedenfor anleggsfolk, parkvesenet og gartnere. Med seg hadde de politi og helsepersonell.
Det var den øvre delen av parken som ble midlertidig stengt. Den skulle renoveres slik at byen kunne ta den tilbake fra de rusavhengige. Politikerne lovet at den skulle åpnes igjen om ett år. Det tok tre.
Når Nygårdsparken åpner igjen i september, er det et helt nytt parkområde som ønsker besøkende velkommen. Der det tidligere flommet over av brukte russprøyter og folk flest vegret seg for å gå, er det nå blitt bygget en ny kafé og etablert en ny lekeplass. En liten dam er åpnet opp, og beplanting og parkelementer er blitt plassert slik at det ikke skal bli lett å etablere en ny russcene i parken.
Byråd for sosial, bolig og inkludering, Erlend Horn, har forventninger om at «nye» Nygårdsparken skal bli en park for hele byens befolkning. Han vil at den skal oppleves som et trygt tilholdssted som folk har en lav terskel for å bruke.
– Jeg håper vi klarer å skape aktiviteter som gjør parken attraktiv for alle byens borgere, sier Horn.
Erlend Horn, byråd for sosial, bolig og inkludering i Bergen kommune, er opptatt av å gi rusavhengige et verdig liv og best mulig livskvalitet.
Byråden understreker at det bare er øvre delen av Nygårdsparken som har vært stengt. Nedre del av parken har hele tiden vært åpen og blitt brukt av byen. Han ønsker nå at den øvre delen som har hatt en slik trist historie, skal oppleve en revitalitet.
– Jeg er trygg på at det ikke blir en ny russcene i parken. Det var før en russcene fordi både politikere og politi aksepterte det. Vi hadde ikke noe å stille opp med mot de uholdbare tilstandene. Det ville ikke ha vært nok bare å fordrive de rusavhengige. Det ville ikke ha løst problemet, påpeker Horn.
– Nå er det gjort en innsats på flere hold for å gi rusmiljøet et bedre tilbud, og det vil ikke lenger bli akseptert at rus brukes i parken.
Det skal sies at det ikke er første gang byen prøver å fordrive rusavhengige fra parken. Sist gang det skjedde – sommeren 1992 – ble en katastrofe. Resultatet var at hele dophandelen flyttet seg til sentrum. Problemet ble synlig for alle og enhver, og det førte til økt tilgjengelighet og økt nyrekruttering. Det tok derfor ikke lang tid før myndighetene lot de rusavhengige vende tilbake til parken.
Etter opprydningsaksjonen i ’92 falt uttalelsen som i årene etterpå definerte Bergens måte å forholde seg til rusproblemet og Nygårdsparken på: «Det hadde vært bedre for byen om de narkomane hadde fått holdt seg i Nygårdsparken.» Det var daværende leder av turistinformasjonen, Inger Norma Balean, som uttalte disse ordene. Og det skulle gå troll i ord.
Når øvre del av Nygårdsparken åpner igjen 9. september, er det mange som spør seg - ikke minst i nabolaget - om de rusavhengige vil søke tilbake. Solveig Trædal i Bergen kommune føler seg ganske sikker på at det ikke vil skje. Hun er ansatt som aktivitetskoordinator for parken og skal sørge for å fylle den øvre delen med så mye aktiviteter at det ikke vil være attraktivt for de rusavhengige å vende tilbake. Aktivitetene vil i stor grad utspille seg rundt den nye paviljongen som blant annet skal huse kafé i den øvre, renoverte delen av parken.
– Det kan selvsagt være at en og annen rusavhengig vil oppsøke parken igjen. Men hvis vi ser at det blir ansamlinger, er alle instanser i høy beredskap, påpeker Trædal.
Rundt paviljongen er det bygget en lekeplass for de yngste, det er installert lydaktiviteter for barn, satt opp trampoliner og en liten klatrevegg for de litt større barna. Det er også blitt laget en boccia-bane.
Solveig Trædal forteller at det skal åpnes for uttesting av flere ulike konsepter for driften av kafeen, som har sitteplasser både inne og utendørs. I første omgang skal folk på arbeidstrening i regi av Bergen kommune og Kirkens bymisjon drive den i ukedagene. Etter hvert vil det bli muligheter for at kommersielle aktører vil kunne komme inn i helgene.
[slideshow number=2]
Utenom åpningstid skal det åpnes opp for at klubber og organisasjoner skal kunne bruke paviljongen, blant annet vil Bergen petanque-klubb ha faste treningsdager her. Også Bergen Makers – som har et kveldsverksted der folk kan komme med utstyr som er gått i stykker og få det reparert, brettspillklubber og en treningsklubb som skal drive tai-chi vil finne plass her. Bergen kommune planlegger videre å gå til anskaffelse av lydanlegg som skal stilles til disposisjon for dem som ønsker å arrangere konserter. Og etter hvert skal det også bli kunstutstillinger.
– Vi legger opp til spesielt mye aktivitet i begynnelsen. Vi vil blant annet kjøre daglige arrangementer i samarbeid med sykkel-VM i september, forteller Trædal.
– Under VM vil vi ha fast vakthold i parken, deretter bli det politiet som følger opp. Forhåpentligvis vil bruken av den øvre delen av parken raskt normalisere seg.
Det er Bymiljøetaten i Bergen kommune som har vært ansvarlig for renoveringen av øvre del av parken. Avdelingsleder i Bymiljøetaten, Rune Hesjedal, er trygg på at publikum straks tar parken i bruk etter at den har gjenåpnet.
– Jeg tror på og arbeider for at parken blir en suksesshistorie. Vi er mange, både i Bymiljøetaten, Kulturkontoret og i nærmiljøet som arbeider med det for øye. Bergen kommune satser stort på dette prosjektet, og denne gangen har vi ikke råd til å mislykkes, uttaler Hesjedal til Plot.
– Jeg tror både lokalmiljøet og bergensere ellers, samt turister, vil søke til parken. Dette er jo selve kjernen i saken: Parken gis nå tilbake til befolkningen. Da må også befolkningen kjenne sin besøkstid, og ta parken i bruk igjen straks snoren er klippet. Den vanlige bruker er den som best sikrer at vi lykkes.
Dette er altså andre gang Bergen forsøker å fordrive russcenen fra Nygårdsparken. Utover at parken i seg selv er blitt renovert, er forskjellen denne gangen at det ikke bare er snakk om en ren politiaksjon, slik det var i 1992.
De siste årene har Bergen kommune, Helse Bergen og politiet samarbeidet om å opprette en rekke tiltak og lage en strategisk handlingsplan for å kunne gi rusmisbrukerne som nå er fortrengt fra parken et alternativt tilbud og steder å gå. Bergen har for første gang hatt en koordinert rusplan.
Til tross for at Bergen fortsatt ikke klarer å nå ut til alle rusavhengige, noe som illustreres ved det faktum at Bergen er den byen der flest dør av overdoser, har Vestlandets hovedstad satset mer på rusfeltet enn andre byer i Norge.
I en undersøkelse avisen Klassekampen gjennomførte i vinter, var Bergen den eneste kommunen som kom godkjent ut. I kommunebudsjettet for inneværende år ligger det nye tiltak til målgruppen på totalt 27,5 millioner. Satsingen i Bergen er av Helsedirektoratet trukket fram som et eksempel til etterfølgelse for andre byer.
Tiltakene som er kommet på plass i forbindelse med at Nygårdsparken ble stengt, omfatter tilbud på flere nivå så vel som mer overvåking av rusmiljøet i Bergen. I forkant av stengingen ble to nye mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) opprettet i bydelene Årstad og Fana utenfor sentrum. De to MO-sentrene kommer i tillegg til det såkalte Straxhuset som re-åpnet sommeren 2012 i en bydel ikke langt unna sentrum etter tidligere å ha vært lokalisert like ved Nygårdsparken siden 1995.
Både MO-sentrene og Straxhuset drives av Bergen kommune. I tillegg har kommunens oppsøkende tjenester vært mer til stede for både å innformere og hjelpe de som ble fortrengt fra parken. I forkant av stengingen ble det spesielt jobbet mot å hindre nyrekruttering.
Joachim Bjerkvik, leder for Utekontakten i Bergen, mener at stengingen av parken sammen med de nye tilbudene har gitt positive resultater. Han understreker at dette er en plan mot åpne russcener og ikke en plan som skal løse all rusproblematikk i Bergen.
– Ut fra den forutsetningen ser det ut til at den samordnete aksjonen har gått som planlagt og forventet, sier Bjerkvik.
– Faktisk er det kanskje ikke så mange observasjoner av rusavhengige etter stengingen som mange hadde forventet seg.
Også Helse Bergen har økt innsatsen i forbindelse med stengingen av Nygårdsparken. De siste årene har Helse Bergen trappet opp tilbudet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Og samme høst som parken stengte, ble det åpnet et nytt senter med et utvidet LAR-tilbud.
– Dette er et slags akuttilbud i forbindelse med stengingen av parken. Med dette blir vi den andre byen i landet etter Oslo med en hurtigvurdering av pasienter som ønsker å begynne med legemiddelassistert rehabilitering, sier Christian Ohldieck, overlege og seksjonsleder for LAR ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.
– Da Nygårdsparken ble stengt, ville vi ha en offensiv politikk for å nå flest mulig heroinavhengige med LAR for å redusere og i beste fall eliminere det illegale heroinmarkedet. Hvis vi klarer å få det til, vil vi redusere antall overdosedødsfall og forhindre videre økning i antall heroinavhengige.
Utover nevnte tiltak i regi av kommunen og Helse Bergen, har politiet gått mer aktivt til verks verk overfor rusmiljøet i Bergen. Det har skjedd gjennom økt tilstedeværelse i Bergen. Målet er å forhindre at rusmisbrukere og kriminelle narkolangere oppretter nye steder hvor kriminalitet foregår åpenlyst. Politiet har opprettet en gruppe med 11 personer som utelukkende jobber mot kriminelle miljøer, spesielt selgerleddet, på Bergens åpne russcener.
– Det har aldri vært satset slik som nå på å bekjempe dette problemet, uttalte daværende politistasjonssjef Olav Valland ved Bergen sentrum politistasjon under en pressekonferanse i forkant av stengingen av parken.
I ettertid er Vallands generelle inntrykk at det er blitt færre selgere som opererer i byen, uten at han kan tallfeste det. Totalt er det likevel flere som er blitt bøtelagt for bruk, besittelse eller salg av narkotika etter stengingen av parken.
Straxhuset er et dagtilbud og natthjem for rusavhengige. Det er et lavterskeltilbud som i fjor også kunne åpne et sprøyterom for dem som ellers gjerne ikke kommer i kontakt med rusomsorgen. Det er de tyngste brukerne som benytter seg av tilbudene ved Straxhuset. Og det er ikke tilfeldig at byens nye russcene har slått seg til under Puddefjordsbroen. Straxhuset ligger bokstavelig talt bare et steinkast unna. De rusavhengige går i skytteltrafikk mellom de to lokalitetene.
– Narkotika vil alltid finnes i en by som Bergen, men vi må ha som mål å få flest mulig ut av rusen og å gi dem et verdig liv. Samtidig må vi sørge for at problemene for nabolagene rundt Puddefjordsbroen og Straxhuset blir minst mulig, sier byråd Erlend Horn.
Han peker på at de rusavhengige må ha et sted de kan søke til. For ham er det ikke aktuelt å flytte Straxhuset enda en gang, selv om beboerne i bydelen opplever dets nærvær – og ikke minst russcenen under Puddefjordsbroen – som svært ubehagelig.
– Et slikt lavterskeltilbud bør ikke flyttes med letthet. De rusavhengige er blitt vant til å bruke Straxhuset igjen etter at det ble flyttet til Laksevåg for fem år siden, konstaterer Horn og innser at spesielt gangtunnelen utgjør en stor utfordring for nabolaget. Det er få av bydelens beboere som våger seg ned i den. Selv politiet opplever at det er vanskelig å patruljere i gangtunnelen.
Horns strategi for å redusere russcenen under Puddefjordsbroen – og for den saks skyld andre steder i byen – er å hjelpe så mange rusavhengige som mulig innendørs. Han ønsker ikke å stenge gangtunnelen, for, som han sier, kommunen kan ikke ha et lavterskeltilbud der brukere ikke har lov til å befinne seg utenfor.
For Erlend Horn er det for øvrig et paradoks at det nye sprøyterommet ikke kan unyttes til fulle. Dagens forskrift setter klare begrensninger. Det er bare gitt lovhjemmel for injisering av heroin, til tross for at helsemyndighetene anbefaler brukere å røyke heroin fremfor å injisere det. Heller ikke andre rusmidler er tillatt i sprøyterommet.
– Begrensningene gjør at mange ikke får bruke dette tilbudet. Det betyr at mange av dem som ikke får komme inn i sprøyterommet blir værende uten noe hjelpetiltak.
Horn innser at Bergen – og storbyer generelt – ikke alene kan gjøre noe overfor de tyngste rusavhengige, som dem som vanker under Puddefjordsbroen. Han viser til at her må både storting og regjering bidra.
– Alle instanser må jobbe sammen og utarbeide en felles strategi. I dét inngår en endring av sprøyteromsforskriften.
For egen del planlegger Bergen kommune å fortsette å bygge opp nye tiltak med flere tilbud i flere bydeler. Et slikt tiltak er et nytt MO-senter i Eidsvåg, nord for Bergen sentrum. Det er et poeng for Horn at de rusavhengige får hjelp i nærområdene, og ikke skal måtte trekke inn til sentrum.
– Det vil også kunne være med å avhjelpe russcenen under Puddefjordsbroen. Men vi må nok bare erkjenne at den kommer til å være der til vi får flere Straxhus på plass. I mellomtiden må vi sørger for at forholdene blir så verdige som mulige, for eksempel med rengjøring av tunnelen og ved å redusere de verste tilstandene der. I dag har vi en vektertjeneste til stede. Tilstedeværelsen av vektere virker konfliktdempende.
Erlend Horn mener at det er summen av alle tiltak som i et langsiktig perspektiv vil bidra til å redusere utfordringene med åpne russcener. En sentral del av dette er hvordan en skal kunne hjelpe folk ut av rusen.
Han forteller at samarbeidspartnerne i Bergen jobber med en ny rusplan. Ett av temaene i den nye planen er hvordan en kan bedre behandling i overgangen fra spesialisthelsetjenesten til ettervern. Da må det blant annet på plass nye boliger, inkludert et skreddersydd opplegg med spesialboliger.
Dante Alighieri forfattet «Den guddommelige komedien» mellom 1308 og 1321, året da han døde. I verket beskriver ham sin ferd gjennom helvete, og deretter skjærsilden – for til slutt å ende opp i paradis.
Det første som møter Dante og hans følgesvenn Vergil, er innskriften «La fare alle håp, den som trer inn». Ordene står innskrevet på Helvetes porter. Bakenfor strekker helvetes forgård seg. De to farende stiger ned gjennom helvetes ni sirkler og aller nederst, i det dype mørket, møter de selveste satan.
Det er ingen grunn til å trekke sammenlikningen for langt, men det å stige ned trappen under Puddefjordsbroen, ned til stedet de rusavhengige har søkt opphold, gir unektelig assosiasjoner til Dantes klassiske verk – der den før nevnte tunnelen ligger som en tirrende trussel lengst nede og innerst.
– Det er helt forferdelig inne i tunnelen. Her forleden så jeg minst 200 rotter. Overalt flyter det med sprøyter og boss. Tunnelen er et heftig, bakteriebefengt helvete, sier «Erik». Han er 28 år og vil ikke oppgi sitt riktige navn av hensyn til sitt normale miljø.
– Slik var det aldri parken. Der kunne vi ligge og slappe av i fint vær. Jeg synes parken må åpnes opp for oss igjen.
I gangveien opp til Straxhuset sitter Mari-Ann Takvam (32). Hun leter etter to slektninger som hun vet vanker i miljøet under Puddefjordsbroen. Hun sitter og drikker en øl der i solen, som for anledningen har latt sitt oppsyn skinne over Bergen.
– Jeg har sett hvor mye verre det er blitt etter at brukere ble tvunget ut av parken. I parken var det mer omsorg og kjærlighet. Her opplever jeg hat og uvennskap. Her må politiet ofte rykke ut, forteller Takvam.
Hun tror at de rusavhengige kommer til å dra tilbake når Nygårdsparken åpner. Det samme er Marius Terkildsen (31), som vanker i området, overbevist om. Verken politi eller naboer til parken vil kunne stoppe dem, mener han.
– I parken var det færre overdosedødsfall og færre voldelige episoder. Der hadde alle mulighet til å ordne seg friske, mens her har det vært vanskelig.
Terkildsen har selv opplevd å bli overfalt i tunnelen, men ble reddet fra å gå til håndgripeligheter, som han selv sier det, fordi han trakk frem en stor Maglite lommelykt til å forsvare seg med.
– Jeg skammer meg ikke over å være narkoman, men jeg skammer meg over hvordan det ser ut her.
Det jobbes med å rehabilitere Nygårdsparken. Bildet er tatt måneder før den øvre delen skulle åpnes igjen.
Buekorpsgutten, et krigsmonument i øvre del av Nygårdsparken, skal igjen slippes fri når rehabiliteringen av Nygårdsparken er ferdig.
Folk nyter en varm sommerdag i den nedre delen av Nygårdsparken, som alltid har vært brukt av byens vanlige befolkning.
En studie av Kristian Mjåland, forsker ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen, viser at de åpne russcenene i Bergen ikke er blitt redusert etter at Nygårdsparken stengte.
