FRA 1968 TIL 2017: Til venstre: Det ikoniske bildet av Black power-protesten under OL i Mexico i 1968. Høyre: Spillere fra New England Patriots kneler under nasjonalsangen før kampen mot Houston Texans søndag.
Wikimedia Commons/NTB Scanpix
NFL-demonstrasjoner vekker harme – og minner
«Hvis NFL- fans nekter å gå på kamper fram til spillerne slutter å opptre respektløst for flagget og landet vårt, kommer vi til å se endringer raskt. Spark eller suspender!»
If NFL fans refuse to go to games until players stop disrespecting our Flag & Country, you will see change take place fast. Fire or suspend!
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 24, 2017
Twitter-meldingen over kommer fra USAs president Donald Trump, som en reaksjon på spillere i National Football League (NFL) som kneler før kamper, under avspillingen av den amerikanske nasjonalsangen.
Markeringene startet for et drøyt år siden da San Francisco 49ers-spilleren Colin Kaepernick, som selv er farget, gikk ned på ett kne under nasjonalsangen for å markere sin misnøye mot politiets behandling av minoriteter i USA. Flere spillere i NFL har siden støttet Kaepernick ved også å knele, noe som tydelig har skapt voldsom irritasjon og hodebry hos den amerikanske presidenten. Forrige uke var antallet som demonstrerte seks personer, men søndag eskalerte det. Da satt, knelte eller hyttet rundt 200 NFL-spillere med neven i protest mot uttalelser presidenten har kommet med i forbindelse med markeringene. Hendelsene har satt sinnene i kok, og NFL-sjef Roger Goodell reagerer sterkt på Donald Trump sine utspill:
– Splittende kommentarer som dette viser en manglende respekt overfor NFL, vår hellige sport, og alle våre spillere. Det viser også en manglende evne til å forstå hvilken overveldende kraft klubbene og spillerne våre har i samfunnet, sier Goodell i en offisiell uttalelse. Også USAs tidligere president, Barack Obama, støtter det han omtaler som spillernes rett til å benytte sin «grunnlovsfestede rett» til å ta et stanpunkt. Obama mener protestene skaper bevissthet rundt problemstillinger som trengs å snakkes om.
Tvunget til å velge side
Fotballekspert i Viasat, Arnstein Friling, er spent på hvordan saken kommer til å utvikle seg. Han forklarer det voldsomme engasjementet med forholdet mange har til Amerikansk fotball, og mener hendelsene derfor skaper splittelse mellom tilhengere av ulike politiske leire i USA:
– Amerikansk fotball er noe som ligger veldig dypt i kjerneverdiene til mange amerikanere, og kanskje ekstra sterkt hos folk fra sørstatene og hos republikanere. Det er nok en av grunnene til at man ser så mange sterke reaksjoner på dette. Når så mange slutter seg til Kaepernick, og kneler under nasjonalsangen, er det ikke enkelt å bare avfeie ham som en raring som opponerer. Nå har det plutselig blusset opp, det er mange flere involvert, og både spillere og eiere må ta stilling til handlingene som president Trump kritiserer. Nå blir man tvunget til å velge side mellom fotball og andre verdier man setter høyt, sier Friling.
Uansett hvor godt integrert eller assimilert folk i USA er, har man en sterk svart kultur som det er knyttet mye stolthet til
Flere av de mest kjente sportsstjernene i USA er svarte, mens det store flertallet av klubbeiere er hvite. I de 32 NFL-klubbene er ingen eiere svarte, mens den tidligere basketballstjernen Micael Jordan er den eneste svarte eieren i NBA (basketballligaen).
– Selv om disse spillerne er mangemilionærer, er de ikke hvite republikanere av den grunn. Uansett hvor godt integrert eller assimilert folk i USA er, har man en sterk svart kultur som det er knyttet mye stolthet til, sier Friling.
The issue of kneeling has nothing to do with race. It is about respect for our Country, Flag and National Anthem. NFL must respect this!
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) September 25, 2017
Trump visste hva han gjorde
Redaktør for nettstedet AmerikanskPolitikk.no, Are Tågvold Flaten, ser reaksjonene fra Trump som et forsøk på å ta fokus vekk fra andre saker, og for samle lojale tilhengere:
– Denne saken, kneling under nasjonalsangen som en protest mot politivold og forskjellsbehandling av svarte i USA, har ikke vært i nærheten av overskriftene på lenge. Den har riktignok ulmet og ligget der som en potensiell kontrovers, og nå har Trump helt på litt bensin på bålet, sier Tågvold Flaten.
Han ser det økende antallet protester som en direkte respons på at Donald Trump valgte å politisere tidligere protester:
– NFL-kommentarene, med bakgrunn i at det er svarte spillere som i hovedsak har demonstrert, samt den tvetydige og skiftende reaksjonen etter Charlottesville, sier oss mye om hva Trump mener er støtende og provoserende og ikke minst mobiliserende for den mest lojale delen av velgerbasen hans.
– Han ikler seg nå flagget og spiller på patriotisme og nasjonalisme på en splittende måte, framfor å tre inn i den mer tradisjonelle presidentrollen som en forsøksvis forsonende figur. Han må ha vært fullt klar over reaksjonene som ville komme, og det var også derfor han sa det han sa om de tidligere NFL-protestene i Alabama på fredag, sier Tågvold Flaten.
Han ikler seg nå flagget og spiller på patriotisme og nasjonalisme på en splittende måte
Leder for Democrats Arboad Norge, Lisa Cooper, støtter NFL-spillernes markering. Hun ser ikke markeringen som en politisk ytring, men som en måte å vise respekt for en gruppe som ikke får respekt i et land der strukturell rasisme fortsatt er utbredtt:
– Jeg syns Colin Kaepernick er en meget imponerende mann som ved å knele da nasjonalsangen blir spilt har vist et uttrykk for frustrasjon og misnøye med den behandlingen mange minoriteter i USA utsettes for. Det han gjorde var en respektfull handling. Han viste ikke fingeren eller rumpa, han knelte og bøyde hodet, sier Cooper.
Sammenligner med 1968-protest
Heller ikke etter søndagenes markeringer tok det lang tid før Donald Trump sin twitterkonto ble fylt opp av kritikk mot spillernes markering. På en av meldingene skriver den amerikanske presidenten:
«Knelingen har ingen ting med rase å gjøre. Det handler om respekt for landet vårt, flagget og nasjonalsangen. NFL må respektere dette!»
Flere trekker imidlertid paralleller mellom NFL-spillernes protester, og Black-power protesten til John Carlos og Tommie Smith som begge reiste knyttneven med en svart hanske under seiersseremonien etter 200-meteren under OL i Mexico i 1968. Lisa Cooper sier markeringene både den gang og i dag er en protest mot strukturell rasisme i USA, heller enn en politisk ytring:
– Jeg ser ikke dette som en politisk ytring, men som en måte å vise respekt for en gruppe som ikke får respekt i et land der strukturell rasisme er noe som er inkorporert. Jeg ser mange likheter mellom OL i 1968 og det som skjer nå. Likevel mener jeg at vi aldri har sett så mye hatsk retorikk fra en president noen gang. Ja, vi har lenge slitt med rasisme og politivold, men nå har vi en president som begynte sin politiske karriere med å latterliggjøre den første svarte presidenten i landet. Han har en måte å snakke på, en retorikk og et ordvalg som vi aldri har sett maken til fra en president, sier Lisa Cooper.
Vi har aldri sett så mye hatsk retorikk fra en president noen gang
Den internasjonale olympiske komiteens charter forbyr utspill av politisk, religiøs eller rasemessig karakter på olympiske arenaer, og i 1968, som nå, fikk markeringene reaksjoner. President for Den internajsonale olympiske komité (IOC), Avery Brundage, kritiserte aksjonen, som han mente var en innlands, politisk meddelelse, uegnet for det apolitiske, internasjonale forumet som OL var ment å være. En annen talsmann for IOC kalte protesten en «et bevisst og voldelig brudd på de fundamentale prinsippene til den olympiske ånd.»
«Om jeg vinner, er jeg amerikaner»
«Om jeg vinner, er jeg en amerikaner, ikke en svart amerikaner. Men om jeg gjorde noe galt, da vil de si at jeg er en neger. Vi er svarte og vi er stolte over å være svarte. Svarte Amerika vil forstå hva vi gjorde i natt».
– Vinneren av 200 meterfinalen i OL i Mexico i 1968, Tommie Smith, dagen etter den kontroversielle seiersseremonien.
Olympisk støtte i dag
Lederen for den amerikanske olympiske komiteen i dag, Scott Blackmun, støtter imidlertid de knelende spillerne:
– Idrettsutøverne som protesterer, gjør det fordi de elsker landet sitt. Vi støtter fullt ut at våre idrettsutøvere og alle andre skal få uttrykke seg, sier Blacmun til nyhetsbyrået Reuters.
Lisa Cooper på sin side er bekymret for det politiske klimaet og utviklingen i USA:
– Med alle hendelsene og all splittelsen vi ser i USA, frykter jeg at det er i ferd med å bygge seg opp en kjempestorm. Og jeg er redd for hva som kommer til å skje. Folk kaster seg inn i debattene med en enorm emosjonell tyngde, og det er skremmende å se hva folk får seg til å si, sier Cooper.
Hun reagerer på president Trumps utspill etter markeringene, og sammenligner dem med uttalelsene peresidenten kom med etter demonstrasjonene i Charlottesville 12. august, da flere tusen høyreekstreme demonstrerte mot at en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee skulle rives. Flere ble skadet, og en ble drept under demonstrasjonen:
– Da de høyreekstreme i Charlottesville marsjerte, var Trump veldig forsiktig med å reagere, og da han reagerte likestilte han motdemonstrantene med nazistene og de hvite nasjonalistene. Men da fotballspillerne valgte å knele under nasjonalsangen, kalte ham dem«Sons of Bitches» og oppfordret NFL-lederne til å sparke spillerne. Han prøvde å få det til å se ut som om spillerne foraktet både flagget og amerikanske krigsveteraner.
– Jeg er ikke overrasket over hvordan han reagerte. Dette beviser bare hva for en person vi har som president, og hvor heldige vi var med Obama, avslutter Cooper.
