Medfødt lykke

Vi bor i verdens lykkeligste land. I hvert fall ifølge FNs årlige lykkekåring. I kåringen presiseres det at Norge når toppen på grunn av gjensidig tillit, sjenerøsitet og et godt styresett, men forskning viser at genene våre er vel så avgjørende for hvor lykkelige vi blir.

Ragnhild Bang Nes er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun har forsket mye på lykke og mener at gener er en avgjørende faktor. Og det er hun ikke alene om å mene; en rekke studier har vist en tydelig sammenheng mellom genetikk og lykke. Hun forteller at det ikke er å komme ifra at en rekke menneskelige egenskaper er påvirket av gener og biologi.

– Sånn er det med det meste. Noen legger fortere på seg, noen ler lettere og noen blir raskere irritert.

Stabile gener gir stabil lykke

De siste årene har man forsøkt å trekke linjer mellom genetikk og lykke. Ny teknologi har gjort det mulig å kartlegge genmaterialet på et helt annet nivå enn før. Det er derfor mulig å tenke seg at genene våre, delvis via personligheten, avgjør hvor lykkelige vi blir. Særlig gjelder dette langtidslykken, eller humøret vårt.

–  Man ser gjerne en stor stabilitet i lykken gjennom livet. Folk som er glade på ett tidspunkt er ofte glad på et annet tidspunkt. Man er glad hjemme, glad på jobb, glad på treningsstudioet og glad med venner. Man har en grunnstemning – et gjennomsnittshumør, forteller Ragnhild Bang Nes.

Bang Nes forklarer at hvis man ser på denne grunnstemningen – lynnet – så ser man at gener er svært betydningsfulle.

– I våre studier, hvis vi ser på stabiliteten, så forklarer genetikken 80 prosent av stabiliteten i nivået av lykke gjennom livet.

«Prosjekt lykkelig»

Mennesker ønsker å være lykkelige. Lykken er det ultimate målet, og jakten på lykke er blitt milliardindustri. Vi sluker magasiner med tips om å spise, trene og tenke oss lykkelige. Og vi betaler store summer for produkter, behandlinger og veiledninger som skal sikre lykken.

Tilfredshets­lykken er velvære­dimensjonen av lykke

Lederutvikler og mental trener i Mind AS, Karina Andersen Aas, viser til at søken etter kunnskap om det gode liv og lykke er noe vi mennesker alltid har vært opptatt av.

– Lykke var et populært tema allerede hos antikkens filosofer; Aristoteles er en av dem som har gitt oss stor forståelse for hva som gjør mennesker lykkelige. Å oppleve lykke er et grunnleggende behov vi mennesker har og det vi rangerer som viktigst i livet. Derfor vil vi alltid søke etter det.

Andersen Aas registrerer imidlertid at lykke har fått en atskillig større plass innenfor forskningen de siste 20 årene. Hun antar at det henger sammen med fremveksten av positiv psykologi, en retning innenfor psykologien som retter seg mot studiet av det gode liv og optimal menneskelig fungering.

Tilfredshet og engasjement

Lykke er et velkjent begrep for oss alle, men det er ikke like enkelt å forklare akkurat hva det innebærer. Andersen Aas forteller at man skiller mellom to dimensjoner av lykke; tilfredshetslykke og engasjementslykke.

Tilfredshetslykken er velværedimensjonen av lykke. Vi kjenner på tilfredshet, velvære og behag, altså følelser som får oss til å slappe av og nyte livet.

– Tilfredshetslykke er tett knyttet til velstand og økonomi, og mange nordmenn skårer derfor høyt på grad av tilfredshetslykke. Vi har «alt». Men det er likevel mange som opplever at noe mangler, for tilfredshetslykke er ikke nok til å leve et lykkelig liv. Vi trenger også engasjementslykke, sier Andersen Aas.

Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse, og er ifølge mentaltreneren den formen for lykke man kan føle når man blir utfordret og må investere energi i det man gjør, altså den «strevsomme lykken».

– Det handler om å realisere sitt potensial, lære og utvikle seg, leve i tråd med egne verdier, få ta i bruk de ressursene og styrkene man innehar og om å være oppslukt og engasjert i det en holder på med.  

Foto

– Tilfredshetslykke er tett knyttet til velstand og økonomi, og mange nordmenn skårer høyt på grad av tilfredshetslykke. Vi har «alt». Men tilfredshetslykke er ikke nok til å leve et lykkelig liv, sier Karina Andersen Aas, mentaltrener og lederutvikler. Foto: privat

Ett gen, flere gener

I genetikkens verden, har man også begynt å studere lykke via molekylærgenetikk; altså detaljer i genenes struktur og funksjon. Ragnhild Bang Nes understreker imidlertid at vi vet lite eksakt fra dette feltet per i dag.

– Vi hører ofte at dét og dét genet er forbundet med lykke, men når det gjelder psykologiske egenskaper som lykke er det sannsynligvis hundrevis eller tusenvis av genvarianter som er involvert. Hver enkelt av disse har liten betydning alene. Men lykke er absolutt på den molekylærgenetiske forskningsagendaen og gjenstand for avanserte studier, sier forskeren.    

Lykkegener

– Kan man tenke seg at de som har et høyere nivå av lykke – en høyere grunnstemning – i mindre grad lar seg påvirke av negative livshendelser, sammenlignet med en person som har et lavere nivå av lykke?

–  Absolutt. De påvirkes i mindre grad. Det handler ofte snarere om hvordan man tar det fremfor hvordan man har det. Bagateller preller av. Man ser problemer som utfordringer. Man legger merke til det positive – til mulighetene – fremfor ulempene, forklarer Bang Nes.

Hun forteller at måten genene påvirker oss på ofte handler om å at man blir trukket mot miljøer eller situasjoner hvor man vekker eller styrker det genetiske utgangspunktet man har.

– Vi er ikke eksponert for et tilfeldig miljø. En person med et lyst sinnelag har en god slump med «lykkegener» og vil oppleve mer lykke også fordi de søker mot mer positive livssituasjoner. Og fordi de aktivt søker og har et positivt sinnelag, vil de vekke positive reaksjoner i andre slik at de får forsterket sitt positive sinnelag ytterligere.

– Hva med de som ikke har fått en like stor slump lykkegener?   

– Mekanismen virker også motsatt, engstelige og oppfarende barn vil søke mot andre type aktiviteter og vil i større grad vekke mer misnøye og irritasjon hos andre, noe som vil forsterke deres genetiske utgangspunkt. Således kan man tenke på det som en form for nisjebygging.

Det genetiske utgangspunktet blir altså en viktig faktor i jakten på lykken – en motor.

– Det er en viktig utviklingsfaktor. Noen får i pose og sekk: de har foreldre som er støttende og glade, får et godt oppvekstmiljø, har et godt utgangspunkt og søker mot positive livsarenaer. Det gir utslag hos folk de møter. Andre er dessverre ikke like heldige.

Man har en ­grunn­stemning – et gjennomsnitts­humør

Lykkelig forandring

Genetikken krever altså sin plass. Bang Nes mener likevel at man absolutt kan påvirke nivået av lykke.

– Man kan tenke på lykkenivået på samme måte som tilbøyeligheten til et kolesterolnivå. Det har en biologisk forankring, men du kan absolutt påvirke det.

Bang Nes forteller at det er viktig å skape omgivelser som gjør at man kan få uttrykt sine personlige styrker. Hun var med på å introdusere begrepet «gen-miljø matchmaking», som nettopp bygger på samspillet mellom gener og miljø.

– Det handler om å identifisere det man liker, de styrkene man har og det som gjør en glad – som er delvis biologisk forankret – og så skape livsbetingelser som gjør at man kan uttrykke og utvikle nettopp disse styrkene videre. For eksempel kan en som er glad i musikk skape flere anledninger der han eller hun får mulighet til musikalsk deltakelse.

Lykketyver

Uavhengig av den tildelte dosen lykkegener og egeninnsatsen for å øke nivået av lykke, så er det faktisk slik at det ikke alltid er nok å bygge «kjempestyrker» og drive med talentbygging. Bang Nes påpeker at veldig mye av det som påvirker lykken stammer fra lykketyvene; ulemper, sårbarheter, svakheter og utfordringer i livet. Det kan bunne i alt fra «tidsklemma» – som mange småbarnsforeldre kjenner på – til uforutsette livshendelser, evne til stressmestring og graden av sosialt nettverk.

– Samtidig som man identifiserer og skaper muligheter for det som gjør en lykkelig eller glad, så er det dét med å kompensere. Å håndtere det som stjeler lykken. Jeg tror man har for lite fokus på det.

Foto

– I våre studier, hvis vi ser på stabiliteten, så forklarer genetikken 80 prosent av stabiliteten i nivået av lykke gjennom livet, sier Ragnhild Bang Nes, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Foto: Universitetet i Oslo

Mer av det gode

Mentaltrener Karina Andersen Aas trekker på sin side frem at når man skal gjøre endringer i livet, er det ofte lurt å fokusere på hva du vil ha mer av fremfor det du skal slutte med.

– Vi er ikke så vant til å tenke i den retningen. Vi mennesker er gode til å identifisere hva vi skal slutte med, men synes det er vanskeligere å sette ord på hva vi vil ha mer av i livet. Hvis det er noe du opplever tapper deg for energi; identifiser det som gir deg energi og gjør mer av det. Og resultatet vil jo bli at du automatisk bruker mer tid på det som gir deg glede og mindre tid på andre ting. Det gjelder å finne ut hva du ønsker å oppnå og hva du har mulighet til å gjøre mer av.

Andersen Aas mener at den populærvitenskapelige litteraturen om lykke ikke alltid får frem at det gode liv ikke handler om å unngå alle negative følelser.

– Negative tanker og følelser er naturlige og nødvendige. Livet har både opp- og nedturer. Å være lykkelig handler således ikke om å aldri være lei seg eller ikke å oppleve vonde følelser. Men de fleste mennesker har et potensial for å ha flere positive tanker og følelser. Vi kan lære oss å håndtere utfordringer bedre, tenke mer konstruktive tanker og regulere våre følelser slik at vi blir lykkeligere. Det finnes en rekke vitenskapelige teknikker og metoder som vi kan bruke for å gjøre oss lykkeligere.

«5 om dagen»

– Genene får vi ikke endret. Hva er ditt beste råd for en lykkeligere tilværelse?

– Det finnes fem gode råd for et godt liv som har dokumentert god effekt; knytt bånd, vær fysisk aktiv, vær oppmerksom, fortsett å lære og gjør gode gjerninger. Disse «5 om dagen» er tiltak som er enkle å gjøre på veien mot økt hverdagslykke.