Agent 45 bor i dag i sikkerhet i den irakisk-kurdiske hovedstaden Erbil. I løpet av to år pekte han ut mer enn 40 av Den islamske stats tilholdssteder i Mosul for koalisjonen.
Osie Greenway
Hemmelige agenter i kamp mot Kalifatet
| Denne artikkelen ble første gang publisert i Magsinet Plot #37, juni 2017 |
Han tok stort sett telefonsamtalene mens han lå flatt på ryggen oppe på taket, og alltid etter solnedgang. Hvis han sto oppreist, kunne soldatene fra Den islamske stat oppdage ham. Ringte han inne fra huset, ville familien kunne overhøre samtalen. Når den få minutter lange samtalen var over, gjemte han telefonen i et hull i veggen nede i stuen. Andre ganger gjemte han den i et lite hulrom bygget inn i døra til klesskapet han delte med sin kone. Sim-kortet skiftet han jevnlig ut fra et lager på mer enn tjue kort, alle omhyggelig pakket inn i hver sin teiprull.
Han husker tydelig dagen da han hentet telefonen nede i mekanikerkvarteret på vei til jobben på det lokale kraftverket. Mobilen, en Samsung Galaxy 6, lå i posen med reservedeler, smuglet inn fra de kurdiske områdene i nord av hans kontaktperson i den amerikanskledede koalisjonen for luftangrep.
Agent 45 er kurdisk-arabisk, født og oppvokst i Mosul i Irak. Han utførte sitt første etterretningsoppdrag for koalisjonen mot Den islamske stat den 26. august 2014, få måneder etter at terroristbevegelsen okkuperte hjembyen hans. I de to årene som fulgte brakte han regelmessig videre informasjon om Den islamske stats tilholdssteder. Han pekte ut mer enn førti av tilholdsstedene til IS, informasjon som senere ble brukt av koalisjonen til å planlegge luftangrep og andre militære operasjoner.
Han fortalte aldri noen om sitt informantarbeid, han fortalte det ikke engang til sin kone og sine seks barn. Selv nå som familien er ute av Mosul, vet de fortsatt ikke at det er gjennom den kurdiske etterretningstjenesten, og ikke gjennom Agent 45s kurdiske slektninger at familien har fått et nytt sted å bo i den irakisk-kurdiske hovedstaden Erbil.
Han fortalte aldri noen om sitt informantarbeid, han fortalte det ikke engang til sin kone.
I løpet av Den islamske stats snart tre år lange okkupasjon av Mosul har historiene om en større, organisert motstandsgruppe i Mosul florert i lokale og internasjonale medier. Men på grunn av manglende adgang til byen er disse historiene som regel udokumenterte og bygget på uttaltelser fra talsmenn med incitament til å gi næring til et sivilt opprør. Forbokstaven for det arabiske ordet for motstand, «Muqawama», uttalt «miim», står skrevet på forsiden av flygeblader som er sluppet ned over byen fra irakiske fly, med oppfordring til sivilbefolkningen om å handle mot Den islamske stats styre. Ukjente gjerningsmenn har også malt bokstaven på Mosuls husvegger i løpet av okkupasjonen.
Men i et samfunn hvor man risikerer dødsstraff for enhver form for motstand mot ledelsen, er risikoen ved opprør og risikoen ved å i det hele tatt dele sine kritiske tanker om styret med andre for stor til at det er mulig å samles som organisert motstandsgruppe.
Motstandsbevegelsene mot Den islamske stat i Irak foregår på individuelt plan, ved at enkeltpersoner setter livet på spill for en sak de vet at det finnes støtte for blant befolkningen, men som de ikke kan snakke eller samarbeide med noen om.
Kartet viser et av IS’ tilholdssteder i Mosul, utpekt over telefon til P av Agent 40. Informasjonen ble gitt videre til koalisjonen, som etter ytterligere undersøkelser med drone utførte et luftangrep mot målet. Foto: Osie Greenway
Plot har møtt tre Mosul-agenter og deres felles kontaktperson, P, på tre hemmelige adresser i Irak. Med krav om anonymitet. Agentnummeret de faktisk har brukt er kun kjent av P og agenten selv, og brukes til å sikre identiteten til vedkommende når partene er i kontakt med hverandre. P er et medlem av høy rang i de kurdiske Peshmerga-styrkene og er i direkte kontakt med koalisjonen, som han gir agentenes informasjon videre til. Videre dokumenterer han koalisjonens operasjoner utført på bakgrunn av etterretningen. Plot har snakket med flere agenter, og P har bekreftet agentenes beretninger overfor Plot. Han har dokumentert deres kommunikasjon og samarbeid ved å vise frem tekst- og bildekorrespondanse, samt dokumentasjon på utførte luftangrep som agentene har bidratt med koordinater og annen informasjon til.
Agent 44 var taxisjåfør i Mosul og begynte å arbeide for P i begynnelsen av 2015. P var kommet i kontakt med 44 gjennom 51-åringens nevø, agent 45, men de to familiemedlemmene har aldri visst noe om hverandres etterretningsarbeid. Mens 45 ikke aktivt søkte informasjon om Den islamske stats gjøren og laden, men ga videre opplysninger han støtte på i hverdagen, foretok hans onkel mer undersøkende arbeid. Avtalen var at han skulle kontakte P når det var noe nytt.
En sommerkveld i 2015 hentet 44 en ung mann i taxien sin foran en av svømmehallene i den østlige delen av Mosul. Mannen jobbet i svømmehallen og var på vei hjem. På dagtid var svømmehallen åpen for offentligheten, fortalte han mens de kjørte, men etter stengetid var den reservert til Den islamske stats krigere, som gikk på svømmetrening flere ganger i uken. I dagene som fulgte holdt 44 øye med trafikken inn og ut av svømmehallen, hvorpå han ringte til P, ga ham detaljene og informerte om bygningens nøyaktige beliggenhet.
Mobiltelefonen til 44 lå gjemt i bunnen av fuglehuset han hadde ute i hagen sin. Sim-kortene hadde han stukket inn i fruktene på appelsintrærne. Han tok alltid telefonsamtalene inne i huset, men på kurdisk, slik at hans arabisktalende kone og barna deres ikke kunne forstå hva han sa. Når de spurte, sa han at han snakket med familien sin i Erbil.
Etter at P hadde gitt informasjonen han hadde fått av 44 til koalisjonen, sendte de en drone inn over svømmehallen for å undersøke målet nærmere. Så kom luftangrepet. Ifølge 44 og P´s etterretninger ble 15 soldater fra Den islamske stat drept i svømmehallen denne kvelden, og 44 var fornøyd da han tradisjonen tro kjørte forbi åstedet etter bombingen for å se resultatet av arbeidet sitt. «Jeg var glad. Daesh er fiender av menneskeheten. De får deg til å føle deg som om du er i helvete.»
(Daesh er et navn på IS som brukes av sivilbefolkningen i Irak og Syria. Ordet «daesh» er utledet av et uttrykk som betyr «den som skaper splid». Red.anm)
Agent 45 er oppvokst i Mosul. Ikke en gang den nærmeste familien hans vet at det var den kurdiske etterretningstjenesten som hjalp dem ut derfra. Foto: Osie Greenway
I løpet av sine nesten to års arbeid for koalisjonen ga 44 videre opplysninger om 25 av IS’ tilholdssteder. Som oftest resulterte dette i luftangrep mot tilholdsstedene, blant annet mot tre våpenfabrikker i et industriområde i den østlige delen av Mosul, hvor Den islamske stat blant annet lagde granater og produserte sprengstoff.
– Sivile i Mosul ser og hører mye, og vi bør i høy grad bruke og stole på dem som etterretningskilder, sier Dr. Emad Al-Rashidi, personlig rådgiver for guvernøren av Nineveh-provinsen, som Mosul er en del av. Ifølge Al-Rashidi har hans ledelse og troppene i hans området brukt mer enn 50 sivile informanter fra Mosul til å samle inn informasjon om terrororganisasjonens adferd, og til å peke ut Den islamske stats tilholdssteder; informasjon som har vært brukt i koalisjonens planlegging av luftangrep.
Samarbeidet med informantene fant først og fremst sted før militæroffensiven for å erobre tilbake Mosul fra Den islamske stats kontroll, som startet den 17. oktober i fjor. Etter dette økte IS sin kontroll av befolkningen markant. De intensiverte dessuten straffereaksjonene mot enhver form for forsøk på motstand, forklarer rådgiveren.
– Vi har særlig samarbeidet med mange sivile i Øst-Mosul, men de har aldri vært organisert i grupper. De arbeider alene og av kjærlighet for landet sitt, forklarer guvernøren om motstandsfolkene. Han påpeker at de sivile informantenes mest avgjørende rolle for koalisjonens arbeid, har vært å forhindre bombing av sivile.
Mobiltelefonen til 44 lå gjemt i bunnen av fuglehuset han hadde ute i hagen sin
«Denne butikken tilhører helten Hani» står det skrevet med rød tusj på fasadene til en rekke boder i Hamam al-Alils handelssentrum knappe 30 kilometer sør for Mosul. Byen Hamam al-Alil ble gjenerobret av irakiske styrker i november i fjor, som ledd i den storstilte offensiven for å fordrive Den islamske stat fra deres siste storbastion i Irak. I byens gater minnes nå dem som trosset Den islamske stats lover og gjorde opprør mot terrororganisasjonens styre.
Hani er født og oppvokst i byen Hamam al-Alil og er tidligere soldat, først i Saddam Husseins hær og deretter i den nye irakiske hæren. Etter militæret dro Hani hjem til sin hjemby og slo seg ned som fisker. Men da Den islamske stat angrep og erobret Haman al-Alil sommeren 2014, var freden nok en gang over. Hanis bror hadde kort tid tidligere blitt arrestert i Baghdad, anklaget for å sympatisere med Den islamske stat. Men hos terrorbevegelsen i Hamam al-Alil var historien at broren hadde dratt til hovedstaden for å slutte seg til den irakiske shia-militsen og en av Den islamske stats erkefiender, Hashd al-Shaabi. Etter adskillige trusler fra terrorroganisasjonen om å fordrive den på det tidspunktet 46-årige fiskeren og hans familie fra hjemmet, som straff for Hanis fortid i det irakiske militæret og brorens mistenkelige tilhørighet, pakket Hani tingene sine. Han flyttet ut til et sted ved elven Tigris, og startet en enmannshær mot byens okkupanter. De neste to årene hjalp Hani sivile med å flykte over elva, vekk fra Den islamske stats kontroll og han drepte også IS-medlemmer i og omkring Hamam al-Alil.
– Hani så Daesh såre og drepe folk. Han ville ikke akseptere det og begynte å hjelpe folk med å flykte. Han kom ofte til meg og fortalte om planene sine, og hva han trengte, og jeg hjalp ham så godt jeg kunne,» forteller Hanis søster, 51-årge Ghania Jumah Sultan ved bodene med den røde tusj-skriften. Hun forklarer hvordan broren forkledte seg som Den islamske stats politi for å snike seg innpå og henrette flere medlemmer av Den islamske stat i byen.
Theaa Shaher Ismail, 35, viser stolt et bilde av sin avdøde fetter Hani Juma Muhammed Sultan i deres familieeide butikk i Hamam al-Alil i Irak. Foto: Osie Greenway
Ghanya Juma Sultan, 51, viser stolt et bilde av sin avdøde bror Hani Juma Muhammed Sultan i deres familieeide butikk i Hamam al-Alil i Irak. Foto: Osie Greenway
Den 27-årige elektrikeren Silwan Hamis ble også kontaktet av Hani, men turde ikke slutte seg til fiskeren. Han ønsket likevel å ta del i opprøret mot Den islamske stat, og dro senere til Mosul for å bli medlem av motstandsgruppen han hadde hørt fantes inne i den okkuperte byen. Men etter en måned hadde det fortsatt ikke lyktes Silwan å finne noen som ville snakke om mulighetene for å bli medlem av gruppen, eller som kunne bekrefte gruppens eksistens. Så Silwan dro tilbake til Hamam al-Alil.
Silwan kjenner personlig til tre episoder hvor Hani henrettet krigere fra Den islamske staten med sin AK-47 inne i byen, men han mener det dreier seg om en del flere. Ifølge søsteren Ghania drepte hennes bror over femti av terrorbevegelsens medlemmer, mens butikkeier Ahmed anslår tallet til å være omkring tretti.
Man kunne ikke stole på noen under Den islamske stats styre, IS informerte ikke om drap i egne kretser og flesteparten av dem som gjorde motstand ble oppdaget og drept. Det er derfor umulig å vite akkurat hva og hvor mye Hani gjorde, forklarer Ahmed, men han roser innsatsen hans.
– Svært mange mennesker overlevde takket være Hani. Han var en fantastisk mann, sier Ahmed.
– Det er mange mennesker som har vært informanter og gitt informasjon til koalisjonen, men Hani er den eneste jeg har hørt om som har drept Daesh på den måten. Vi så ham aldri med en gruppe. Han arbeidet alltid alene.
I rundkjøringen foran Ahmeds butikk henger det i dag et minne om det Hani utrettet. «Denne sirkelen er oppkalt etter deg, Hani,» står det med sirlig blå skrift på et håndmalt hvitt skilt. Mandag den 16. september 2016 ble Hani skutt og drept av en snikskytter fra Den islamske stat i huset sitt ved elven. Etterpå ble liket hans hengt opp i rundkjøringen til offentlig skue og som en advarsel om straffen for opprør.
Irakisk politi beser et tidligere mediekontor tilhørende Den islamske stat i Hamam al-Alil, sør for Mosul i Irak. Kontoret har vært utsatt for hærverk av ukjente gjerningsmenn. Foto: Osie Greenway
– Jeg følte at jeg kunne gjøre en forskjell, men jeg har aldri vært så redd som jeg var i Mosul.
Agent 40 begynte å arbeide med P i juni 2015, og pekte i løpet av de neste fem månedene ut koordinater til 14 luftangrep fra koalisjonen mot Den islamske stats tilholdssteder i Mosul. Agent 40 var også taxisjåfør og fikk spesifikke oppgaver av P. Han kjørte deretter rundt under dekke av å være taxisjåfør og samlet inn informasjon til oppdragene.
Men den 26. juni i fjor gikk det galt. Naboen til 40 var spion, fikk nyss om 40s hemmelige arbeid og informerte IS-politiet. Midt på dagen, mens 40 var på arbeid, troppet de opp ved agentens hus og fant telefonen som var gjemt blant klærne til 40s kone. Telefonen inneholdt både samtalene 40 hadde hatt med P og etterretningsmaterialet hans – herunder videoer av bombede IS-posisjoner som 40 hadde filmet i smug under koalisjonens angrep. 40 ble arrestert, torturert og dømt til døden.
Men etter at 40 hadde ventet på sin egen henrettelse i noen dager, skjedde mirakelet. Et luftangrep rammet nabobygningen og tok fengselets yttermur med seg i fallet. Sammen med sju medfanger stakk 40 av. En ble drept på veien, resten gikk fri. Etter to dagers flukt på utsiden av bygrensen, nådde Agent 40 de irakiske troppene vest for Mosul, i nærheten av byen Qayyara. Herfra ble han transportert til en av leirene i området. Senere fikk han tillatelse til å flytte til de kurdiske områdene, hvor han nå leier et hus.
Jeg følte at jeg kunne gjøre en forskjell, men jeg har aldri vært så redd som jeg var i Mosul
Agent 40
De tre agentene har aldri fått betaling for det arbeidet de har gjort. Det var viktig at agentens motivasjon ikke var penger, men at den var bygget på idealisme. Dette for å sikre et så trofast samarbeid som mulig, og for unngå at agenten kunne bestikkes av motstridende grupper, forklarer P. Men selv om de tre mennene er stolte av arbeidet de har gjort, kunne de likevel – nå som de er ute av Mosul – ønsket at det hadde vært mulig med større åpenhet omkring innsatsen. Da kunne de også mottatt mer hjelp.
– Hvis jeg hadde fortalt folk om hva jeg har gjort, ville noen ha beskyldt meg for å ha medvirket til drap på slektningene deres, forklarer 40. Selv sier han imidlertid at han er sikker på at det ikke har vært noen sivile ofre i de luftangrepene han har medvirket med informasjon til.
– Jeg gjorde det ikke for pengenes skyld, men nå etter at jeg er ute, ville jeg gjerne hatt litt hjelp. Jeg ville gjerne kunne dratt stolt hjem igjen, men jeg kan ikke fortelle noen hva jeg har gjort og jeg kommer aldri til å kunne dra hjem til Mosul igjen.
Lokale butikkeiere som så liket av opprøreren Hani bli hengt etter armene av krigere fra Den islamske hær, som en advarsel til innbyggerne om opprør i Hamam al-Alil, Irak. Foto: Osie Greenway
Tilbake i de befridde områdene i Øst-Mosul er hverdagen på vei tilbake i gatene, men den blir jevnlig avbrutt av angrep fra Den islamske stats «sovende celler». Byen domineres også fortsatt av en sterk mistro innbyggerne imellom, ettersom befrielsen ikke har medført at alle IS-medlemmer og -sympatisører er fordrevet fra byen.
Bysirkelen i Hamam al-Alil, hvor kroppene til motstandsmenn, som Hani, ble offentlig henrettet og vist fram av krigere fra Den islamske stat, som en advarsel mot opprør. Foto: Osie Greenway
I den vestlige delen av byen fortsetter krigen mellom irakiske styrker – som har internasjonal luftstøtte – og Den islamske stats krigere, som nå er omringet i og omkring denne eldste delen av byen.
Koalisjonen bekrefter at flere høyt rangerte IS-medlemmer er blitt drept i luftangrep i og omkring Mosul i løpet av de siste ukene, noe som vitner om at etterretningsarbeidet mellom luftkoalisjonen og informanter på bakken fortsetter.
