E-bok for utlån: Bråkmaker på filttøfler

E-boken er for økonomer et skoleeksempel på disruptiv innovasjon - da den elektroniske boken kan gjøre papirbøker irrelevant – men til nå har en skeptisk norsk bokbransje klart å gjøre alle forventninger om revolusjonære tilstander til skamme. Den norskspråklige e-boken har snarere tasset diskret inn på filttøfler. Likevel, flere forlag gir nå ut e-utgaver parallelt med nye titler trykket på døde trær, og da er det vel på tide at boklesere også får låne de digitale bøkene på biblioteket. Eller?

En ny spørreundersøkelse blant norske biblioteksjefer og forlag sender, med mindre forbehold, en klar melding: Nær åtte av ti biblioteksjefer mener biblioteker og forlag må enes om en løsning for utlån av e-bøker og satse nå. Syv av ti forlagsledere istemmer (se figur 1 og tekstboks). Biblioteksjefene i større kommuner er mest utålmodige etter å komme i gang.

Undersøkelsen er drøftet med involverte parter som forlagsfolk, forfattere, bibliotekfagfolk. Helhetsinntrykket er at selv om e-lån vil bli innført på flere biblioteker i år, ligger uløste utfordringer og potensielle konflikter på lur. E-boken kan stadig bli en akkurat så vanskelig bråkmaker som man må vente av en disruptiv innovasjon.

Modellforsøk

Biblioteksentralens (BS) løsning for e-lån er basert på en tysk modell som har vært i drift i flere år (se Mandag Morgen nr. 24, 2010). Ryfylkebiblioteket, et samarbeid mellom seks folkebiblioteker i regionen, skal være først ut med oppstart planlagt i juni. BS vil også selge e-bøker til løsningen, og har begynt å inngå avtaler med forlag. Gyldendal er først ut, og etter hvert vil så godt som alle forlag selge sine titler til bibliotekene, regner bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle i BS med.

Løsningen imiterer utlån av papirbøker. Biblioteket kjøper inn «eksemplarer» av e-bøker i form av lisenser. Én lisens, ett utlån. Brukeren laster ned e-boken til sin pc, lesebrett eller annen duppeditt. Når alle «eksemplarene» er lånt ut, må låneren stille seg i kø. E-bøkene er utstyrt med kopibeskyttelse – en såkalt DRM-løsning fra Adobe. Når lånetiden er omme, kan ikke lenger filen åpnes.

Denne modellen er også den som flest biblioteksjefer i undersøkelsen, 43 prosent, mener er best egnet. Men det var god spredning på de alternative modellene. 28 prosent foretrakk modellen som i flere år er brukt i Sverige, der det ikke er noen begrensning på antall samtidige utlån. Så mange som 17 prosent anså streaming av e-bøker etter modell av Spotify som best egnet.

Usikkerheten rundt modeller overrasker ikke fylkesbiblioteksjef Vidar Lund i Rogaland.

– Er det noe som kjennetegner dette feltet med digitalisering, så er det at det utvikler seg hele tiden. En må før eller siden hoppe på og ikke bare vente på den ideelle løsningen. Det blir litt sånn som sekretæren til Hercule Poirot som prøver å lage den perfekte arkivløsningen og aldri kommer i mål, sier Lund.

Nok en indikasjon på usikkerhet er at drøyt halvparten av biblioteksjefene sier seg enig i en påstand om at man bør vente med e-lån til en levedyktig teknisk og økonomisk løsning har etablert seg – noe som synes å motsi ønsket om å komme hurtig i gang. 

Modeller for e-lån har lenge vært diskutert blant bibliotekfagfolk. En vanlig innvending mot den eksemplarbaserte modellen er at den skaper en kunstig knapphet. De fleste lånere vet at det teknisk sett ikke er noe i veien for at alle kan låne et «eksemplar» samtidig. Dette vil lånerne reagere negativt på, lyder kritikernes hypotese.

– Der etterlyser jeg tall. De fleste utlånssystemer for e-bøker i bibliotek, for eksempel i USA, har slike begrensninger, og jeg vet ikke om det er veldig stor kundemisnøye. Jeg er ikke overbevist om at folk som er vant til å stå i kø for å lese en bestselger ikke vil tolerere at de må stå i kø bare fordi det er for et nettbrett, sier forfatter og teknologiekspert Eirik Newth.

Undergravende eller stimulerende?

1. mars var det meldt inn 2244 titler i Den norske Bokdatabasen, som distribuerer e-bøker til e-bokhandler. Ved slutten av året vil det være ca. 6000 e-bøker tilgjengelig på norsk, anslår Forleggerforeningen basert på en rundspørring blant medlemsforlagene i mars.

Fortsatt henger det noe angst igjen i forlagsmiljøer for at utlån av e-bøker kan undergrave salget. I undersøkelsen sier 63 prosent av forlagene at dette argumentet mot e-lån har noe for seg (se figur 2). Bare 5 prosent av biblioteksjefene deler denne bekymringen. 

En av respondentene fra forlagssiden utdyper sitt syn slik: «Å låne en e-bok og å kjøpe en e-bok er relativt likt, sett fra leserens forbrukeropplevelse. E-bøker skal ikke vises frem eller samles på. For meg som leser (men som jobber i forlag), kan jeg nesten ikke se noen poeng i å kjøpe en ny e-bok dersom jeg kan få den samme e-boka «når jeg vil og hvor jeg vil» gjennom en bibliotektjeneste. Jeg ville sluttet å bli en e-bokkjøper, dersom e-boklånetjenesten var like god.»

Hvordan man ser på dette avgjørende spørsmålet avhenger helt av modellen for utlån, mener informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal.

– I mitt hode er det helt innlysende at hvis det er køfritt gratis utlån på bibliotekene, da kan du legge ned forlagene med en gang, sier han.

En eksemplarbaserte modell med omtrent samme lånevolum og kø på biblioteket, stiller det seg helt annerledes. Denne modellen vil kunne ha en positiv effekt på e-bok-salget, mener Buset.

Daglig leder Håkon Harket i Forlaget Press påpeker at mer lesning ofte gir mer salg.

– Erfaringen med solgte bøker gjennom bokhandel er at de virkelig selger mye på det tidspunktet hvor mange har lest dem. Ut fra en sånn logikk vil aktivt bibliotekbruk også kunne stimulere til et stort mersalg, sier Harket.

For dem som står midt oppe i forsøket med utlån av e-bøker, som Kjartan Vevle, er utfordringen å forsøke å bevare dagens balanse mellom aktørene.

– Målet er en avtale som gjør at forlagene og forfatterne får betalt omtrent som de gjør i dag, og bibliotekene betaler omtrent som for en fysisk bok. Hvis ikke den balansen er der, har bransjen et problem. Hvem skal da betale kostnadene ved å produsere dette, spør Vevle. 

Forandring blir det uansett, siden e-bøker foreløpig ser ut til å koste 15-30 prosent mindre enn papirbøker. Mens papirbøker har nullmoms, er det full mva på e-bøker. Prisforskjellen kunne vært enda større ved likebehandling.

Sjølråderett og felles løft

BS er i ferd med å inngå avtaler med flere aktører. Som i Ryfylke er mønsteret at folkebiblioteker slår seg sammen i konsortier som forhandler om en felles løsning.

I Aust- og Vest-Agder ønsker fylkesbibliotekene å stå for etablering og drift av en løsning som kommer alle folkebibliotek og bibliotek på videregående skoler til gode. Via en felles portal skal lånerne i fylkene få tilgang til det samlede e-bok-tilbudet fra regionens biblioteker. 

Ifølge Vidar Lund i Rogaland arbeides det med fylkesportaler flere steder. En modell kan bli at kommuner inviteres til å betale en egenandel per innbygger for å bli med i en felles portal.

Dermed ser e-lån ut til å forsere administrativ innovasjon i biblioteksektoren. Man kunne tenke seg at samordningen like godt flyttes helt opp på nasjonalt plan. En av respondentene fra bibliotek-siden i undersøkelsen var helt klar på dette: «Dersom et tilbud noen gang har SKREKET etter en nasjonal løsning i Nasjonalbibliotekets regi, er det dette».

Undersøkelsen avdekket imidlertid at mange andre biblioteksjefer er skeptiske til en sentralisert løsning.

– Jeg skjønner på et vis skepsisen, fordi en slik modell bryter så mye med de vante forretningsmodellene og med bibliotekenes sjølråderett, sier stabsdirektør Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket. En nasjonal modell er fullt mulig, men utviklingen må skje i samspill med biblioteker og forlag, legger han til.

E-lån kan på sikt føre til kostnadsbesparelser, men innføringen vil koste penger. Hvor skal midlene komme fra? I spørreundersøkelsen fikk biblioteksjefene et «snilt» svaralternativ om en tenkt ny statlig støtteordning. 78 prosent valgte disse hypotetiske gratispengene, mens 19 prosent var realister - andre tilbud må reduseres for at bibliotekene skal kunne gi et godt e-bok-tilbud. Bare 3 prosent var villig til å ofre gratisprinsippet og innføre brukerbetaling for e-lån. Resultatet kan bli omdisponeringer fra papir- til e-budsjett.

– Sølvberget i Stavanger har ca 40 eksemplarer av Jo Nesbøs «Gjenferd». Kanskje de etter hvert heller vil ha 20 på papir og 20 e-bøker, sier Vidar Lund.

Foreløpig må en klare seg med de støtteordningene som finnes, først og fremst innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. I en prøveordning, i første runde bare for 2012, kjøper Kulturrådet inn 30 av de 1000 eksemplarene av en ny bok i e-utgave. Flere mener at ordningen kan komme til å endres på sikt.

– Hvis prøveprosjektet viser seg å fungere for alle parter, så vil en kunne utvide det. Hvis en for eksempel sier at det blir 7-800 eksemplarer på papir og resten e-bøker, da er staten ganske kraftig inne allerede, sier Lund.

Uutnyttede muligheter

Teknologi og finansiering kommer en ikke utenom, men hva vil bibliotekene så tilby det e-lesende menneske? Siden de ikke kan gi lånerne fri tilgang på bestselgerne i e-utgave, må bibliotekene finne seg en nisje, mener forfatter Morten Harry Olsen. Den burde være «det helt uselgelige, det som nesten ingen vil ha, men mange ville ha godt av», skrev han nylig i Bok og Bibliotek.

Er bibliotekene for fantasiløse? Kunne de ha formulert et klart konsept for formidling av e-litteratur for å sluse leserne mot klassikere og kvalitet? Biblioteksjefene er skeptiske til ideen, og viser til at bibliotekene må være aktuelle. Men nettopp formidlingsprofilen vil stille bibliotekene overfor en stor utfordring, mener Kjartan Vevle i BS. Med e-bøker vil lånerne bruke biblioteket hjemmefra, om det så er via pc, lesebrett eller mobil.

– Det vil bli helt tragisk hvis bibliotekene vil bruke den lille plassen de har på en hjemmeside til markedsføre bestselgerne istedenfor bredden. Her tror jeg bibliotekene har en stor mulighet. Hvis de får det til, blir bibliotekene en viktigere part i litteratur- og kunnskapsformidlingen i Norge. Hvis ikke, hvorfor skal du da ha bibliotek hvis du får kjøpt det samme billig i nettbokhandler, spør Vevle.

Overgangen til e-bøker berører eksistensielle spørsmål for bibliotekene. Da er det ikke så rart at undersøkelsen ved siden av stort engasjement også formidler en porsjon usikkerhet. For eksempel mener nesten halvparten av biblioteksjefene at bibliotekene mangler kompetanse på e-bøker – blant de minste bibliotekene sier hele seks av ti dette. 

E-bok-debatten inngår i den større samtalen om bibliotekenes fremtid. Samtidig foregår den på den tradisjonelle hjemmebanen - utlån. Fortsatt er biblioteksjefene ganske så sikre på at utlån av bøker og andre medier vil være den viktigste aktiviteten i fremtidens bibliotek. Bok og Bibliotek stilte det samme spørsmålet i en undersøkelse i fjor, og resultatet ble helt likt denne gang - utlån rangeres klart foran de andre alternativene «undervisnings- og læringsarena» og «kulturelle arrangementer». Forlagene som svarte på det samme spørsmålet er enda klarere i sin dom om at utlån er og blir bibliotekens jobb nr. 1.

Artikkelen publiseres også i en lengre versjon i Bok og Bibliotek.