Sjangerblanding og galskap i Tommy Wirkolas nye film

Det skal ikke avsløres her. Men det som imidlertid kan sies, er at det er en bloddryppende affære i forviklingssegmentet regissøren bak «Kill Buljo» og «Død Snø» sender til kinoene nå.

Tenk «Fargo», «Pulp Fiction» og en dæsj «The War of the Roses», så er du kanskje i nærheten. Her råder en så bunnløs kynisme at det ikke er annet å gjøre enn å le.

– Manuset var helt umulig å legge fra seg, det er ikke én side hvor det ikke skjer noe. Videre er det en sjelden god dialog hele filmen igjennom, sier Aksel Hennie som spiller den hevngjerrige og desillusjonerte regissøren og ektemannen Lars. Han bestemmer seg for å ta med seg sin ikke akkurat høyt elskede kone til familiehytta, og uten å røpe for mye kan vi si at det blir en alt annet enn romantisk parweekend.

Kona Lisa spilles av svenske Noomi Rapace, en skuespiller vi har sett i flere internasjonale storfilmer.

– Da jeg fikk vite at hun var med på moroa, da var det ikke tvil, slår Hennie fast om det å mønstre på Wirkolas «I onde dager».

Nye sider

Å få på plass Rapace og Hennie på relativt kort varsel hadde kanskje ikke vært like enkelt i en pandemifri verden.

– Men det var korona, og mange filmprosjekter ble lagt på is. Ting gikk imidlertid ganske bra her i Norge, det var mulig å gjøre ting her, så jeg ringte Noomi. Det jeg tror hun likte med prosjektet hun fikk presentert, var at hun vanligvis får tilbud om nokså mørke roller. Her var det en mulighet til å ta fram en mer leken side, framholder Wirkola. Som også klarte å lokke fram nye sider ved Atle Antonsen – sider av det ganske så grusomme slaget.

– Som alle vet er Atle en veldig god skuespiller, så det der tok han på strak arm, ler regissøren.

Den som kjenner litt til Wirkolas filmkatalog, vet at han ikke akkurat er mest kjent for barnevennlige filmer. Tidligere har han sluppet løs blodtørstige zombier, og han gjorde Hans og Grethe til det nattsvarte eventyret det kanskje opprinnelig var ment å være.

Denne gangen har han skrevet manus med to britiske makkere (Nick Ball og John Niven), og trekløveret ble tidlig enige om at de ikke skulle legge bånd på seg hva gjelder blodige innfall.

Videre var det konsensus om å nikke lett til Quentin Tarantino og til Cohen-brødrene i denne leken med blod og gørr og mennesker som maler seg inn i stadig mørkere hjørner.

– Galskap

Hennie mener filmen kommer i betimelig tid:

– Dette er en film for alle som vil oppleve litt mørk galskap og som ønsker å le sammen med andre igjen. Vi har sittet inne i to år og fulgt alle mulige restriksjoner. Nå trenger vi å oppleve ting sammen, sier Hennie, og utdyper om det som trakk ham til «I onde dager»:

– Denne filmen skriker det virkelig Tommy Wirkola av: Den er både morsom og leken, og den treffer oss på mange uventede måter. Jeg synes styrken hans er galskap, og det er virkelig flust av galskap i denne filmen.

Skuespilleren legger til at man innledningsvis ikke vil ha veldig høye tanker om karakterene Lars og Lisa. Man vil kanskje tenke at de er noen helt forferdelige mennesker.

– Men så viser det seg at de har problemer som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i, det er ting ved dem som får dem til å framstå både sårbare og menneskelige. Til slutt sitter du der og virkelig heier på dem.

– Jeg har spilt både drittsekker og sympatiske karakterer, men det viser seg at en fyr folk ofte kommer tilbake til er Roger Brown, fra «Hodejegeren». Det er, tenker jeg, fordi vi midt oppe i alt det kyniske også kan gjenkjenne noe menneskelig.

– Dette er en type substans og dybde som jeg leter etter i alle rollene jeg gjør.