Foto

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne sier avstanden mellom deres krav og statens tilbud er for stort. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Brudd i lønnsoppgjøret i staten

Publisert: 29. april 2022 kl 17.09
Oppdatert: 30. april 2022 kl 08.01

Meklingen starter mandag 2. mai og fristen for å komme til enighet er midnatt til 24. mai.

– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Det økonomiske tilbudet og innretningen på dette, var ikke mulig å akseptere, sier hun videre.

Staten: – Frontfagsmodellen er viktig

Staten opplyser at de har tilbudt fagforeningsorganisasjonene en lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen, som i år er på 3,7 prosent.

– Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, forteller statens personaldirektør Gisle Norheim.

Unio: – Vi er skuffet

Saken fortsetter under annonsen

Unio stat-leder Guro Lind mener også at statens tilbud var for dårlig. Hun er skuffet fordi hun mener at staten ikke tar stort nok ansvar for statlige ansatte.

Foto

Leder Guro Elisabeth Lind i Unio er skuffet over staten i årets lønnsforhandlinger. Foto: Vidar Ruud / NTB

– De siste to årene har lønnsutviklingen i staten vært vesentlig lavere enn i privat sektor, og også lavere enn i industrien. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind.

– Hadde ikke annet valg

YS Stat opplyser at de ikke har fått gjennomslag for noen av sine krav knyttet til lønn.

– Tilbudet fra staten tilsvarer resultatet i frontfaget, noe som ikke vil kompensere verken vårt krav om real økning i kjøpekraften eller etterslepet i forhold til privat sektor, sier YS Stat-leder Pål N. Arnesen.

Parat er det YS-forbundet som har flest medlemmer i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at et brudd var uunngåelig.

Saken fortsetter under annonsen

– Statens tilbud tok ikke høyde for den mindrelønnsutviklingen de statsansatte har hatt under pandemien. Vi har krevd økt kjøpekraft for våre medlemmer i staten, dette oppnådde vi dessverre ikke under forhandlingene, sier Olsen.

Tommel ned

LO Stat mener staten vendte tommelen nedover til deres krav.

– Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Fellesorganisasjonen (FO) sier de sto for langt unna staten. De krever at alle deres medlemmer får reallønnsvekst og at oppgjøret får en tydelig likelønnsprofil gjennom sentrale tillegg, sier FO-nestleder Marianne Solberg.