Dette blir fremtidens vinneryrker

Digitalisering. Eldrebølge. Globalisering. Velstandsøkning. Det er megatrendene som vil prege arbeidsmarkedet i tiden fremover. Mandag Morgen har engasjert fem trend- og arbeidsmarkedseksperter til å tenke høyt om hvilke yrker som vil vokse mest i 2011 og i årene som følger. Hver for seg har de satt opp en liste på ti vinneryrker (se tekstboks). Svarene varierer, men noen tendenser peker seg ut:

• Helsepersonell: Det kommer til å være et skrikende behov for flere personer i helse- og omsorgssektoren i årene fremover. Dessuten får vi en oppblomstring av konsulenter à la personlige trenere som skal hjelpe oss til et sunnere liv.
• IT og informasjonsbehandling: Digitaliseringen skyter ytterligere fart. Dermed får vi flere hoder innen IKT, særlig systemutviklere og programmerere. Den stadig økende informasjonsmengden i samfunnet gir dessuten økt sysselsetting innen media og informasjonsbehandling.
• Ingeniører: Det vil fortsatt være stor etterspørsel etter ingeniører, særlig innen olje og gass.
• Selgere og sjåfører: Gode økonomiske utsikter de kommende årene gir vekst innen salg og logistikk. Selgere, sjåfører og lageransatte går en lys fremtid i møte.

De varme hendene

Vi har hørt det før: Eldrebølgen er snart over oss. Ifølge Fafo er det behov for 40.000 flere årsverk i pleie og omsorg innen 2025 (se Mandag Morgen nr. 14, 2011). Samtlige av arbeidslivsekspertene Mandag Morgen har snakket med, har følgelig satt helsepersonell som sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere opp på sin liste over yrkene som vil få størst vekst.

− Antallet sykepleiere i spesialisthelsetjenesten har holdt seg relativt stabilt gjennom 2000-tallet. Men det er åpenbart at en vekst i denne yrkesgruppen må komme, både på grunn av flere eldre som lever lenger, og økte behandlingsmuligheter, men også fordi vi kommer til å få en økning i etterspørselen etter private helsetjenester, sier Arild H. Steen, daglig leder ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). 

Det siste setter han i sammenheng med veksten i den private velstanden. Dette betyr ikke et privatisert helsevesen, påpeker han, men et større privat supplement som tar den ikke-nødvendige etterspørselen som det vil være uhensiktsmessig at det offentlige prioriterer.

Ser vi på helsepersonell generelt, vil vi særlig få vekst i antall hjemmehjelper og hjemmesykepleiere, mener arbeidslivsforsker Camilla Tepfers i rådgivningsselskapet InFuture. Hun viser til samhandlingsreformen som nå skal settes ut i livet, der et av hovedmålene er å flytte mer av ansvaret for helsetilbudet fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten. I kombinasjon med eldrebølgen, som kommer til å legge et stort press på helsebudsjettene, vil det være behov for at flere eldre behandles i sine egne hjem.

Det vil også stilles nye krav til helsearbeidernes kompetanse, påpeker Tepfers. Særlig vil det oppstå behov for hjemmesykepleiere med teknologikompetanse. Flere av sykepleierutdanningene er allerede i gang med å tilby egne teknologikurs.

− Økt bruk av blant annet mobilteknologi er en måte å effektivisere helsetjenestene og avlaste sykehusene på, noe som vil være helt nødvendig i årene fremover, sier Tepfers og bruker diabetespasienter som eksempel.

Pasienter med diabetes kan utvikle diabetessår, som i noen tilfeller kan bli så ille at de må inn på sykehuset for behandling. Ved hjelp av mobilteknologi kan en hjemmesykepleier raskt få overført et bilde av såret til sykehuset, som i sin tur kan fastslå om pasienten må innlegges eller ikke. Slik kan en sikre forsvarlig og riktig behandling, uten å renne ned sykehusdørene, forklarer Tepfers. 

Helserådgiverne

Samtidig som befolkningen blir både eldre og mer velstående, blir også viljen til å bruke penger på helse større.

Med en økning i private helsetjenester samt økt valgfrihet kommer også behovet for veiledning i helsejungelen. Derfor, tror Arild H. Steen, kan vi regne med fremvekst av en relativt ny gruppe på arbeidsmarkedet – rådgivere innen helsetjenester. Han viser til en fersk rapport fra Teknologirådet som konkluderer med at norske pasienter har særdeles dårlig oversikt over kvaliteten ved de ulike sykehusene og behandlingstilbudene.

− I dag er det mulig å shoppe helsetjenester i et europeisk marked, men dette er noe folk har vanskelig for å finne ut av på egenhånd. Dermed oppstår behovet for folk som kan fortelle deg hvor du kan få den beste og rimeligste behandlingen for dine plager, sier Steen. 

Også tilbudet av ulike typer veiledere som skal hjelpe oss å holde oss friske og sunne lenger, vil få en kraftig vekst de neste årene, mener Mandag Morgens ekspertpanel. De spår en økning i alt fra personlige trenere og massører til sunnhetskonsulenter som hyres inn av både private og offentlige virksomheter.

Ifølge Marianne Levinsen, forskningsleder ved danske Fremforsk − Center for Fremtidsforskning, er trenden her allerede. Mange som tidligere arbeidet som arbeidsmiljøkonsulenter eller med rekruttering, har nå begynt å jobbe som livsstilskonsulenter i næringslivet. 

− Vi så det under finanskrisen: Salg av sportsutstyr var ett av få områder som ikke hadde samme nedgang som resten av varehandelen. Det ligger store penger i den sunnhetsbølgen vi nå ser, og der pengene er, følger konsulentene etter, sier Levinsen.

Et liv i luksus

At personlige trenere, massører og livsstilskonsulenter popper opp som paddehatter en regnvåt dag, er ikke minst et uttrykk for at nordmenn har mye penger mellom hendene, og det vil de også ha i årene fremover. Et utslag av vår rikdom er at vi bruker en stadig mindre del av inntekten på nødvendighetsgoder som mat, og stadig mer på selvrealisering og opplevelser. Derfor, tror Kjell Salvanes, vil vi få en oppblomstring av kunstnere og musikere i årene fremover. 

− Vi har en stor og rik middelklasse i dette landet, som bruker stadig mer på kultur. Dette er et marked som helt åpenbart er i vekst, sier Salvanes som er professor i arbeidsmarkedsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Også folk som jobber med å presentere og tilrettelegge for kunsten, som kuratorer, vil det bli større behov for fremover, tror han. 

Fokuset på «det gode liv» vil dessuten gi økt etterspørsel etter blant annet gartnere og hagearkitekter, spår Marianne Levinsen i Fremforsk. I en hverdag der stadig flere av oss har en jobb hvor vi sitter stille og ikke beveger oss, vil det å være ute bli høyt verdsatt. Med gode inntekter vil flere kunne betale en profesjonell til å ta seg av hagen, mens vi selv kan høste fruktene – bokstavelig talt.

Fremtiden er digital 

Slik den demografiske utviklingen påvirker etterspørselen etter arbeidskraft, vil også den teknologiske utviklingen være en driver. I den digitale tidsalderen bruker du mobilen til å måle blodtrykket eller teste deg for kreft, og nettbrettet til videoredigering. Behovet for IKT-kompetanse kan synes umettelig, og flere av ekspertene Mandag Morgen har snakket med, nevner konsulenter og utviklere innen IT som et av arbeidsmarkedets sikreste kort. Marianne Levinsen i Fremforsk tror særlig etterspørselen vil være stor etter prosjektledere innen IT generelt og utviklere av programmer, såkalte apps, spesielt.

− Vi står overfor en kjemperevolusjon. Det er store muligheter fremover for folk som evner å kombinere IT-kompetanse med god forretningsforståelse, sier hun.

«En teknologisk revolusjon.» Det begrepet bruker også Kjell Salvanes når han skal beskrive utviklingen av digitale verktøy. Salvanes har stor tro på IKT-yrkene, særlig programmerere som jobber med digitaliseringsverktøy. 

− Utviklingen går i en rasende fart. Vi har bare sett begynnelsen, sier han.

Blant annet gir ny forskning innen bioteknologi behov for yrker vi ikke en gang visste om for bare få år siden. Også de enorme mengdene data som til en hver tid er tilgjengelig for alle og en hver, vil føre med seg helt nye yrkesgrupper som kan hjelpe oss med å håndtere og finne frem i informasjonsflommen (se tekstboks ovenfor).  

Tallenes tale er også på teknologinerdenes side. NAVs siste bedriftsundersøkelse fra høsten 2010 viser at systemutviklere og programmere er blant yrkene det er størst etterspørsel etter: Norske bedrifter manglet om lag 1600 personer med denne kompetansen i fjorårets siste halvår. Studentene ser nå ut til å ha fanget opp signalene: Da søkertallene fra Samordna opptak ble lagt frem sist uke, var informasjonsteknologi en av studieretningene med størst søknadsøkning, med 12,2 prosent flere søkere enn året før (se figur og tekstboks nedenfor).

Ingeniørene kommer

Også ingeniørene går gode år i møte, skal vi tro ekspertene. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse manglet Norge drøyt 6500 ingeniører i fjor høst. Aker Solutions alene har varslet at de kommer til å trenge flere tusen nye ingeniører de neste fem årene. 3000 nyutdannede ingeniører og sivilingeniører årlig – slik status har vært de siste årene – er ikke nok til å dekke behovet.

Ingeniør- og sivilingeniørfagene kunne ikke vise til noe stort byks i søkertallene i år heller. Kjell Salvanes ved NHH tror likevel den økte etterspørselen kombinert med høyere lønninger vil gjøre at flere søker seg til denne typen yrker fremover. 

– Ingeniørenes lønninger har vært relativt lave over lengre tid. Kombinert med en krevende utdanning har det ført til liten søkning til ingeniøryrket. Nå ser vi at lønningene er på vei opp. Det vil vi snart få merke også på tilbudssiden.

Salvanes spår en spesielt stor økning av ingeniører med kompetanse på nanoteknologi og digitalisering. Ifølge Tekna er det imidlertid ikke her den største etterspørselen vil være de neste par årene. Fortsatt vil behovet være størst innen petroleum og petrokjemisk industri, mener fagforeningen.

– Mange studenter snur seg etter trendy fagområder, som nano- og bioteknologi, men dette er ikke nødvendigvis områder næringslivet etterspør mest, fastslår informasjonsrådgiver i Tekna Haakon Bruusgaard.

Fra kapitalisme til talentisme

Også Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower, mener det er petroleumsindustrien som vil lide mest av ingeniørtørke de kommende årene. 

– Resultatet er at vi må ut av landet for å hente den kompetansen vi trenger, sier hun. 

Fremvoksende økonomier som Kina og India er i ferd med å bli stormakter også på kompetansesiden, påpeker Brath. Begge land utdanner ingeniører i et tempo Norge bare kan se langt etter.

– Vi er på vei inn i «The Human Age» – en tid da menneskelige ressurser blir viktigere enn kapital og maskiner, sier konsernsjefen. Kampen om å tiltrekke seg – og beholde – de beste hodene vil bli langt viktigere fremover. Talentet blir den viktigste nøkkelen til økonomisk vekst.

– Arbeidskapitalen er vår viktigste nasjonalformue. Kompetente og dyktige arbeidstakere vil få svært gode valgmuligheter fremover, sier Brath.

Kjell Salvanes ved NHH mener vi står overfor en ny arbeidsdeling – ikke mellom mennesker og maskiner, men mellom de med høy utdannelse og kognitiv kompetanse og de med mindre av dette. 

Det betyr imidlertid ikke at de praktiske yrkene vil bli mindre viktige. Fortsatt vekst i den norske økonomien, med flere varer i omløp, vil blant annet gi økt etterspørsel etter medarbeidere innen lager og logistikk. Selgere, sjåfører, lageransatte og truckførere går en lys fremtid i møte, mener Maalfrid Brath. 

– Det er grunn til å rope varsko når så mange ikke fullfører videregående skole. Vi burde helt klart gjøre mer for å motivere unge til å velge også praktiske utdanninger, slår hun fast.

Og om du nå har trålet deg gjennom ekspertenes fremtidsanalyser, og kjenner tvilen gnage på egne eller podens vegne, så kan det kanskje være en trøst at også yrkesveilederne og karrierecoachene vil bli flere fremover.