De velutdannede spanjolers protest

Sjelden har misnøye med politikere og selve det demokratiske, markedsøkonomiske systemet blitt markert så ettertrykkelig, men likevel fredelig som i Spania de siste månedene. Forrige helg deltok en halv million mennesker i protester i Madrid, mens titusener tok til gatene i andre spanske storbyer. «De indignerte» har blitt eksempel til etterfølgelse for unge over hele den vestlige verden, men ennå har ingen kommet i nærheten av de spanske protestenes omfang.
De fleste av dem som støtter protestbevegelsen er unge og universitetsutdannede, sier forsker i sosiologi Ignacio Urquizu-Sancho ved Complutense universitet i Madrid. I dagens Spania betyr det for svært mange rett og slett at man er en outsider i samfunnet.
– De sier at de har fulgt reglene, studert og gjort det som den eldre generasjonen har sagt de skulle gjøre. Nå får de ingen jobb og fremtiden virker svært usikker, sier Urquizu-Sancho til Mandag Morgen.
Ungdomsledigheten i Spania nærmer seg 50 prosent. Også andelen som står helt utenfor jobb, utdanning og opplæring har skutt i været siden de gode tidene tok slutt i 2008.
20. november velger spanjolene nytt parlament.Hvordan påvirker protestene valgkampen? Mandag Morgen har hentet inn spanske ekspertvurderinger:

• Stengt arbeidsmarked: Spanias todelte arbeidsmarked forsterker krisen for de unge.
• Demokratisk idealisme: Protestbevegelsen nyter bred folkelig støtte, vil ha eksperimenter med direkte demokrati.
• Hjelper konservative: Protestene bidrar antakelig til stor valgseier for det konservative partiet.

Boomår maskerte strukturproblemer

Den spanske økonomiens kontinuerlige oppgang i et drøyt tiår frem til 2008 maskerte de strukturelle problemene som finanskrisen har fått frem i dagen. For arbeidsmarkedets del har følgene av krisen vært dramatiske. Som Mandag Morgen skrev sist uke, er eksperter spesielt bekymret over økningen i NEET-gruppen (Not in Employment, Education or Training) blant Europas unge - altså gruppen som står helt utenfor (se Mandag Morgen nr. 32, 2011). Et gledelig fall i NEET-er i Spania på første del av 2000-tallet er avløst av ny stigning, og man er nå over de gamle nivåene (se figur 1).
De unge er spesielt utsatt i Spania fordi landet i lang tid har hatt et todelt arbeidsmarked, påpeker seniorforsker Jon Erik Dølvik ved Fafo. Også i fasen med høy sysselsettingsvekst i perioden fra midt på 1990-tallet til 2007 hadde Spania en eksepsjonelt høy andel midlertidig ansatte.
– Kjernen i arbeidslivet i Spania har hatt uvanlig sterk jobb-beskyttelse. Bedriftene vegrer seg mot å ansette fast - og tilpasser seg svingninger i markedet og skiftende arbeidskraftbehov ved midlertidighet, sier Dølvik til Mandag Morgen.
I et slikt system rammes de midlertidig ansatte først, og spesielt ungdom i krisetider som Spania har opplevd siden 2008. Det hjelper ikke å ha høy utdanning, slik mange unge spanjoler har.
– Det er svært få jobber å søke på i kjernearbeidsmarkedet. Ungdomsledigheten fyker i været, dels fordi de unge mister midlertidige tilknytninger og dels fordi nykommere på arbeidsmarkedet ikke har noe sted å søke, og går rett inn i ledighet, sier Dølvik.
Siden krisen begynte har regjeringen innført flere arbeidsmarkedsreformer, men resultatene lar vente på seg. I en meningsmåling sier 95 prosent av spanjolene at landets økonomiske situasjon er dårlig eller svært dårlig. Det er den mest negative vurderingen på to og et halvt år.
Urquizu-Sancho bekrefter at situasjonen rammer de unge hardest.
– For det første er det ingen jobber å få. For det andre, hvis du får en jobb er den dårlig betalt og med dårlige betingelser. Arbeidsmarkedet genererer insidere og outsidere, og unge mennesker er outsidere, sier han.

Indignert, men ikke-voldelig

I Spania kalles protestbevegelsen 15M etter de første store demonstrasjonene 15. mai i år (en annen betegnelse er «De indignerte»). Organisasjonen «Ekte demokrati nå» formulerte et manifest som langer ut mot korrupsjon blant politikere og finansfolk og kritiserer de to store politiske partiene PSOE (sosialdemokratisk) og PP (konservativt) for å ha sluttet å lytte til folks krav og ønsker (se tekstboks). I månedene siden har det vært tallrike folkemøter på offentlige plasser over hele landet.

Møtene har gjerne form av offentlige debatter hvor alle sier sin mening. Protestene har blitt støttet av et stort flertall i befolkningen, ikke minst fordi organisatorene har vært nøye med ikke å la seg bli brukt av etablerte partier og fagforeninger.
Det er riktig å kalle dette en bevegelse som har vokst ut av middelklassen, mener Urquizu-Sancho. Men mange av deltakerne har sine røtter i arbeiderklassen, et resultat av sosial mobilitet i Spania.
– Velferdsstaten har gjort det mulig for dem å gå på universitetet. I mitt tilfelle var jeg den første i min familie til å studere. Det er mange andre som har gjort det samme. Når de var ferdig trodde de at de ville finne en god jobb - og det gjør de ikke, de har ingen muligheter, sier han.
Protestene har med svært få unntak vært ikke-voldelige, også det avgjørende for å holde på den brede, folkelige støtten. Etter demonstrasjonene 15. oktober, de første virkelig store på mange måneder, okkuperte en gruppe demonstranter en tom hotellbygning i Madrid. Med mer radikale aksjoner samt en skarpere tone mot banker og finansfolk risikerer 15M-bevegelsen å få en mer venstreorientert profil og dermed sette noe av den brede støtten på spill, mener Urquizu-Sancho.
Noen demonstranter har gått inn for mer direkte demokrati - som en logisk konsekvens av den opplevde systemsvikten for det representative demokratiet. Jon Aguirre Such, en 15M-deltaker, mener nettet åpner for nye måter å organisere demokratiet på.
– Programvaren som tillater mer deltakelse fra velgerne finnes. Vi er kommet til stadiet hvor Kongressen kan debattere en sak og sende ut en tekstmelding med temaene det skal stemmes over, og vi vil kunne svare ja eller nei umiddelbart, sier Aguirre Such til El Pais.
Andre sier de først og fremst vil peke på svakhetene ved dagens system for å kunne forbedre det. Blant krav som er nevnt er større åpenhet om partifinansiering og en ny offentlighetslov.

Får venstresidens velgere til å tvile

Mens 15M-protestene fortsetter og har inspirert til lignende aksjoner verden over, er valgkampen frem mot parlamentsvalget 20. november i full gang. Protestbevegelsens angrep på det etablerte, politiske systemet og innstramminger på offentlige budsjetter ser ut til å få et overraskende politisk resultat: Selv om protestene har sterkere støtte blant venstreorienterte enn blant konservative velgere, kan demonstrasjonene hjelpe konservative PP til en stor valgseier.
Etter to perioder ved makten og tre år med økonomisk krise ligger PSOE an til å tape valget. En ukegammel meningsmåling bekrefter en langvarig trend med stor ledelse for PP (se figur 2). Men protestbevegelsens kritikk av de to store partiene rammer PSOE hardere fordi PPs velgere tradisjonelt er mer lojale, forklarer direktør Josep Lobera i meningsmålingsbyrået Metroscopia. Bevegelsen har gjort flere sosialdemokratiske velgere usikre på om de vil stemme på PSOE denne gang.
– PSOE vil tape uansett, men protestbevegelsen hjelper dem ikke - tvert imot. Pragmatisk sett hjelper den høyresiden, sier Lobera til Mandag Morgen.
Stemmer fra de unge var viktige for sosialdemokratenes seire ved de to foregående valgene, ifølge Urquizu-Sancho.

Men denne gang vil de unge neppe støtte PSOE - dels på grunn av økonomien og ledighetsproblemene, dels fordi de unge har en tendens til å ønske endring når én politisk gruppering har hatt makten lenge. Hvis valget blit en storseier for PP, kan det tenkes at venstrepartier og fagforeninger vil forsøke å spille en viktigere rolle i 15M-protestene, tror Urquizu-Sancho.
De sosiale problemene vil øke dersom den økonomiske situasjonen ikke tar seg opp.
– Du kan bare få ledighetstrygd i to år, så mister du den. Vi kan oppleve økt ulikhet fordi staten ikke vil ha råd til å opprettholde velferdsordninger. Med en konservativ regjering som kanskje vil kutte ytterligere i velferdsstaten vil vi se demonstrasjoner og streiker, sier Urquizu-Sancho. Han tror imidlertid ikke at protestene vil bli voldelige.

Demokratisk laboratorium eller forbigående protest?

Har kombinasjonen av økonomisk krise og en protest ledet av velutdannede unge gjort Spania til et demokratisk laboratorium? Spanske politiske eksperter er skeptiske til å ta store ord i bruk i karakteristikken av 15M-protestene. Urquizu-Sancho ser en blanding - noen trekk er tradisjonelle for politiske bevegelser, andre er nye, som bruken av sosiale medier til organisering og nye måter å legge fram ideer på.Daniel Innerariti, direktør for Institute for Democratic Governance i San Sebastian og en aktiv, politisk kommentator, ser protestene som tidstypiske: Dette er ikke en revolusjonær protest, men en ekspressiv. Dens funksjon er å gi misnøyen et uttrykk, ikke konkurrere med partienes valgprogrammer, skriver han. Derfor blir det galt å kritisere bevegelsen for ikke å ha de rette svarene. Egentlig kan man ikke vente omfattende endringer, fordi politikken ikke lenger er i stand til å levere dette, mener han. Indignasjonen kan også være en måte for systemet å slippe ut damp på.
Professor Antonio Lopez ved UNED-universitetet tror mange av nøkkelfigurene i 15M-bevegelsen vil slutte seg til de etablerte partiene etter hvert, eller danne nye politiske partier.
– Det er den eneste måten å få ting gjort på. Det finnes ikke noe mer ekte demokrati enn de institusjonene vi har i dag, fordi det ikke er noen annen måte vi kan organisere oss på. Drømmen om et anarkistisk demokrati er bare en drøm, den kan aldri bli virkelighet, sier Lopez til El Pais.