Brasil vokser også på nettet

Advokat Thiago Cunha (28) nyter sin kaffe espresso sammen med kollegene sine etter lunsjen. Selv om diskusjonen går friskt om politikk, juss og fotball, er det minst én av de tre advokatene som sitter i telefonen eller søker informasjon på nettet. Cunha har både en Iphone og en Blackberry med seg. Alltid. De slås aldri av, forteller han.

– I yrket mitt må du være tilgjengelig og oppdatert. En klient bestemte seg for å appellere en dom i en sivilsak i dag. Fristen går ut om en time. Retten forlanger imidlertid en viss garantisum fra min klient for at saken skal opp i en høyere innstans. Jeg sitter og venter på at pengene skal inn på hans klientkonto, samtidig må jeg levere appellen og bekrefte summen. Alt dette foregår elektronisk, forteller Cunha.

I Brasil er alle rettsprosesser digitalisert. Når en dommer har startet opp en sak, er det advokatenes plikt å følge opp. Det er bare unntaksvis at det føres hovedforhandlinger, slik vi er vant med i Norge. Advokatene leverer sin bevisførsel, sine innsigelser og anmerkninger elektronisk. Dommeren vurderer disse og eventuelt innkaller til avhør. Alle dommerens avgjørelser publiseres elektronisk på selve saksnummeret samt offentliggjøres på den daglige, elektroniske bulletinen (elektronisk variant av lovtidende).

Enhver kan følge utviklingen i saken dersom de minst vet saksnummeret, navnet på en av de involverte partene eller advokatene. Kun saker som gjelder barn under 18 år og rikets sikkerhet er unntatt offentligheten.

– Jeg regner med at innen få år så vil alle saker føres via dette systemet uten at vi noen gang behøver å se dommer eller motpart, sier Cunha.

Cunha er en typisk superbruker som handler på nettet, henter mesteparten av nyhetsinformasjonen på nettet – da særlig twitter – og som bruker Facebook for sitt sosiale liv. Twitter har slått særlig an i Brasil, og landet innehar andreplassen blant antall twitterbrukere i verden.

– Twitter er den informasjonskilden som er raskest. Hvis det skjer ett eller annet, får jeg raskt vite hvem som er involvert. Det er et nyttig verktøy, både profesjonelt og for å pirre nysgjerrigheten. Jeg har faktisk hatt et tilfelle der navnet på en klient har dukket opp, og der jeg kontaktet ham før han rakk å ringe meg. Er du tankeleser? spurte klienten da, sier Cunha.

Voldsom nettvekst

Nyhetstrafikken på nettet økte med nesten 40 prosent fra 2010 til 2011, viser en omfattende undersøkelse over internettbruken i Brasil som analyseselskapet Comscore har gjennomført. Undersøkelsen viser også at Brasil er det landet i verden der folk leser mest blogger. Over 95 prosent av «internautas» – som internettbrukere kalles i Brasil – besøkte en blogg sist desember. Alex Banks, som er Latin-Amerika-sjef i Comscore mener dette er en stor utfordring for de tradisjonelle mediehusene.

– I Brasil er de dominerende mediehusene eid av noen få familier. Selv om de konkurrerer seg i mellom om seere, lyttere, lesere og politisk innflytelse, er de stort sett samstemmige politisk. Nå utfordres de av bloggerne, sier han. 

Også andre mener at den økende internettbruken og de alternative bloggene på nettet er med å utfordre den politiske og økonomiske eliten i landet. Det er et synspunkt som professor i sosiologi ved universitetet i Goiana, Silvio Costa, støtter.

– Økningen av antall personer som får tilgang til nettet bidrar til flere stemmer i den offentlige debatten, sier Costa som er en kjent kritiker av den måten de tradisjonelle mediene behandler informasjonsstrømmen på. Costa mener de manipulerer og lekker lokk på den offentlige debatten i landet.

– Tror du at fremveksten av blogger og sosiale medier vil kunne bryte hegemoniet til de tradisjonelle mediene?

– Vel, de tradisjonelle mediene med sine reaksjonære verdier er absolutt til stede i bloggosfæren og på sosiale medier. Det som er nytt er at de ikke lenger har absolutt kontroll. Derfor ser jeg positivt på fremveksten av nye og alternative nyhetskilder. Jeg tror dette er særlig viktig for de aller yngste, sier Costa.

Advokat Thiago Cunha derimot tror ikke bloggerne har særlig kraft til å påvirke opinionen. 

– Jeg følger heller noen av de viktigste meningsdannerne fra de tradisjonelle mediene, sier han.

Heller ikke Claudio Weber Abramo, som er en erfaren journalist og i dag leder Transparencia Brasil, tror de tradisjonelle mediehusene blir utfordret på alvor.

– Det jeg ser er først og fremst et stort antall mennesker som lufter alle sine ufunderte pseudomeninger, som i grunnen gir lite mening og som oftest er selvmotsigende. Jeg vil heller karakterisere det som et Babels tårn, sier Abramo. Han understreker at det fins unntak, men at de i liten grad har endret brasiliansk samfunnsdebatt. 

Transparencia Brasil er en NGO som jobber mot offentlig korrupsjon. 

– Kanskje all utblåsingen på nettet kan gi noen av de folkevalgte et inntrykk av at de bør oppføre seg litt bedre. Men de fleste av anklagene om korrupsjon fra bloggere og på sosiale medier har vært uten mål eller mening. Her er det faktisk de tradisjonelle mediene som har gjort jobben, sier Abramo. Han er også skeptisk til om internettrevolusjonen i Brasil vil medføre store samfunnsendringer.

Skummelt lovforslag

Silvio Costa tror at den store økningen av internettbrukere over hele Brasil, uavhengig av klasser eller økonomisk bakgrunn, nødvendigvis vil føre til store samfunnsendringer.

– Teknologiske endringer kan bidra til å spre informasjon og ideer som kan gjøre at større andeler av befolkningen blir bedre informert, sier Costa. Han nevner som eksempel en korrupsjonssak som har sitt utspring i hjemstaten hans og som involverer guvernøren, en høyesterettsdommer og en senator. Saken har dominert nyhetsbildet i Brasil siden midten av mars, men da en kritisk reportasje i et ukentlig nyhetsmagasin hadde anklagene på forsiden, ble magasinet forsøkt kjøpt bulkvis av politiske medspillere av de korrupsjonsanklagede. Costa forteller at mange studenter kopierte artiklene og spredde dem både på nett og for hånd i delstaten.

– Men nå er jeg redd at et lovforslag vil sensurere internett i Brasil, sier Costa. Lovforslaget som har bred støtte blant både regjering og opposisjon i Brasil vil blant annet gjøre det ulovlig å tilegne seg og offentliggjøre gradert informasjon enten den er offentlig eller privat. 

– Jeg er ikke pessimist av natur. Men vi må lære av historien både her i Brasil og andre steder. Kontrollen over kommunikasjonsmidler er viktig, og dette lovforslaget vil på mange innføre den sensuren vi hadde under diktaturet, sier Costa. 

Advokat Thiago Cunha tror ikke det vil la seg gjøre å sensurere internettbruken i Brasil.

– Selv i favelaer (slumområder) kontrollert av narkobander der verken politi eller andre øvrighetspersoner har tilgang, finner du minst en internettkafé. For noen få år siden var internett et fremmedord for de fleste brasilianere. Mobiltelefoner var noe de aller rikeste hadde. Nå er det flere mobiltelefonlinjer enn det er innbyggere i landet. Dette er en utvikling ingen kan stoppe, sier Cunha.

Det spesielle med Brasil er at de i tillegg til å hatt økonomisk vekst de siste ti årene, også har hatt en sterk, sosial utjevning.

Ifølge forskningsleder Marcelo Neri ved den økonomiske forskning- og høyskolen Getulio Vargas har 50 millioner brasilianere tatt steget inn i den økonomiske middelklassen. Det har vært en viktig forutsetning for at internettbruken vokser med 20 prosent i året.

– I Brasil opplever hushjelpene, kelnere og ufaglært arbeidskraft den amerikanske drømmen ved at de kjøper plasma-TV, tar tekniske kurs og kjøper datamaskiner til barna, sier Neri. 

Ifølge Comescore er Brasil – og resten av Latin-Amerika – et av de raskest voksende internettmarkedene i verden, der økningen i antall brukere fra 2010 til 201 økte med 16 prosent (se tekstboks og figur 1). Den kraftige, økonomiske veksten de seneste årene er en av hovedårsakene til den latinamerikanske nettboomen (se tekstboks og figur 2). 

Alan Banks hevder at markedet også er i ferd med å bli modent, der stadig fler tar i bruk internettjenester innenfor handel, bank og bestilling av reiser. Dette er en utvikling som bare vil forsterkes med at Brasil arrangerer fotball-VM i 2014 og Rio er vert for de olympiske leker i 2016.

I løpet av intervjuet sørget Thiago Cunha for at retten fikk den nødvendige, økonomiske garantien. Han sendte appellen og ga klienten tilbakemelding. I tillegg ble han venn med undertegnede på Facebook. Alt i løpet av en halvtime og to espresso-kopper. Seniorpartner Rodrigo Brandão (53) gjør seg klar for å gå.

– Nei. Nå må vi jobbe, sier han.