Bidrar til litt av hvert
Brasil er det landet som mottar mest bistand fra Norge. I fjor mottok landet 1248 millioner kroner. Det meste av denne bistanden skyldes at SN Power i 2012 kjøpte en 40 prosent eierandel i energiselskapet Desenvix for 2,05 milliarder.
SN Power er Norges internasjonale satsing på kraft i utviklingsland og er et samarbeid mellom Statkraft og Norfund. Norfunds eierandel i SN Power er 40 prosent. Norfunds andel av kjøpet var dermed 821 millioner kroner, som altså føres som bistandspenger – offentlig utviklingsbistand (ODA).
Desenvix er en kommersiell aktør som har vist et pent overskudd de siste årene. 2012 var imidlertid en nedtur med 90 millioner i underskudd. Begrunnelsen fra SN Power for oppkjøpet var å posisjonere seg i det raskt voksende energimarkedet i Brasil. Oppkjøpet var også den største investeringen i SN Powers historie.
Det som kanskje er mest interessant er å se på de to andre eierne av Desenvix: Funcef er Brasils tredje største pensjonsfond og eid av funksjonærene i den statlige banken Caixa Economica Federal. Funcef er en av de aller største fondene i Sør-Amerika. Deres investeringer er rettet mot privat virksomhet, og deres eierandel på 18,60 prosent av Desenvix skal altså sikre de bankansatte framtidige pensjonsrettigheter.
Den andre store eieren i tillegg til SN Power er Engevix. Et privat eiet selskap startet av Cristiano Kok, Jose Sobrinho og Gerson Almada. Gjennom holdingselskapet Jackson Empreendimentos Ltd. eide de 81,3 prosent av Desenvix, men solgte altså 40,65 prosent til SN Power.
Multinasjonal
De 821 millioner norske bistandskroner havnet altså hos Jackson Empreendimento, som er eneeier av Engevix.
Engevix-gruppen er et stort og voksende entreprenør-selskap i Brasil som er involvert i alt fra bygging av vanndammer til flyplasser og aktivitet på den brasilianske sokkelen. De er også involvert i cellulose og bygging av infrastruktur og har virksomhet i flere land, deriblant Colombia, Peru, Mexico og Angola. Selskapet har en omsetning på rundt seks milliarder kroner i året.
Desenvix er et selskap som fokuserer på fornybar energi. Nylig åpnet Brasils president Dilma Rousseff en vindpark på nordøstksyten av Brasil med en kapasitet på 35 megawatt. Regjeringen Rousseff er en sterk tilhenger av å bygge energi og regjeringen har planlagt å investere 400 milliarder kroner i fornybar energi (inkludert vannkraft) og strømforsyning de nærmeste årene. Brasil har som uttalt målsetting å være en av verdens ledende energinasjoner.
Da SN Power undertegnet avtalen med Engevix og Funcef uttalte administrerende direktør Torgeir Lien i SN Power at partnerskapet i Desenvix representerer en god match med selskapets profil. Han understreket at det var solide og erfarne partnere med en lokal organisasjon som beviselig har oppnådd gode resultater.
SN Powers to medeiere i Desenvix – Engevix og Funcef – er aktive på andre områder enn vindmøller. Begge hadde eierandeler i konsortiet Norte Energia da SN Power betalte 821 millioner for Desenvix. Det er dette konsortiet som er godt i gang med å bygge ut den mye omstridte dammen Belo Monte i Amazonas. Kraftverket blir det nest største i Brasil og det tredje største i verden.
Grunnen til at prosjektet er omstridt er både på grunn av enorme naturinngrep og urbefolkningsproblematikk. Blant mange miljøtilhengere er nettopp Belo Monte en av århundrets viktigste kamper. Resten av Norges bistandspenger til Brasil dreier seg i hovedsak om å bevare regnskogen.
– Når det gjelder Belo Monte, så er verken Desenvix eller Engevix med i konsortiet som skal bygge prosjektet. Funcef er fortsatt med, opplyser SN Power på spørsmål om de syns det er problematisk å ha en samarbeidspartner som er involvert i Belo Monte.
Engevix solgte seg ut av konsortiet sent i fjor høst. Kjøperen var Funcef, SN Powers andre partner i Desenvix. På Funcef hjemmesider opplyser de at pensjonsfondet dermed økte sin andel til 10 prosent i det omstridte prosjektet
Men da SN Power kjøpte Desenvix, var Engevix med.
De to fremste partnerne for den norske bistandssatsingen i Brasil i fjor har altså vært og er tungt inne i Belo-Monte.
Mister troverdighet
Daglig leder for Regnskogfondet, Dag Hareide, mener at når norske offentlig eide selskaper inngår allianser med selskaper som også er involvert i Belo Monte, kan det være et slag for troverdigheten til norsk regnskogsatsing. En annen av Norges store satsinger innen bistand.
Hareide mener at det knapt finnes noe annet prosjekt enn Belo Monte som i den grad har provosert både de som ønsker å bevare regnskogen i Brasil og de som kjemper for urfolks elementære rettigheter.
– Dersom dine opplysninger stemmer om at norske bistandsmidler via omveier har gått til selskaper som var involvert i Belo Monte, så er det et slag i ansiktet for troverdigheten til norsk regnskogsatsning. sier Hareide. Han understreker at Regnskogfondet selv ikke har sjekket om bistandsmidler er brukt på en slik måte.
Hareide mener at det kan være riktig at man bruker bistandsmidler til fornybar energi i Brasil, men her er det mye som knirker..
– Dette er noe norsk offentlighet ikke helt har fått med seg. Vi har forsvart at Brasil kan være et stort bistandsland – ut fra at de fleste fattige i verden fortsatt finnes utenom de aller fattigste landene. Men det betyr at den støtten man gir i så fall må legges spesielt til rette for de fattigste og bevaring av regnskogen. Skogsatsningen har åpenbart den muligheten for å satse på begge deler. Noen av de fattigste og mest sårbare mennesker i verden finnes blant urfolk og skogfolk i Amazonas. Det er derimot langt mer tvilsomt om denne type energisatsning har en slik virkning, sier Hareide.
Strider mot
Førsteamanuensis Benedicte Bull fra senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo syns det er helt greit å bruke penger på å støtte norsk næringslivs internasjonalisering i vekstområder som Brasil, andre deler av Latin-Amerika og Afrika.
– Men jeg synes det strider mot vanlig oppfatning av bistand å kalle dette bistandspenger, sier Bull. Hun var med da bistandsminister Heikki Holmås la fram Stortingsmelding 25 (se undersak) der Norfund er utpekt til å være regjeringens mest sentrale utviklingspolitiske virkemiddel for å stimulere til økte investeringer og flere arbeidsplasser i utviklingsland.
Hun reagerer også på at denne type oppkjøp av selskaper som Desenvix rapporteres som en del av offentlig utviklingsbistand (ODA) til OECD.
– Selv om det er i tråd med retningslinjene, synes jeg argumentet om at det er viktig for Brasils økonomiske vekst og utvikling ikke holder. Jeg kjenner ikke situasjonen her spesielt, men generelt har Brasil selv store midler til rådighet og det er mange andre internasjonale investorer som er interessert. Ikke all pengebruk som støtter vekst og utvikling i land med under 10.000 i BNP per capita kan kalles bistand. I så fall kunne man jo godt argumentere for å subsidiere pakketurister på tur i Afrika, sier Bull.
Bull er også kritisk til opplysningen om at SN Powers viktigste samarbeidspartnere i Brasil var involvert i utbyggingen av Belo Monte-dammen.
– Jeg synes dette er nok et eksempel på dobbeltheten i norsk bistandspolitikk. Belo Monte-utbyggingen er kritisert av urfolks- og miljøbevegelse, hvorav flere har hatt langsiktig samarbeid med norske statsstøttede organisasjoner, sier Bull. Hun mener at miljø og urfolks rettigheter er saker som Norge holder høyt på den internasjonale dagsordenen.
– Når man også indirekte investerer i prosjekter som Belo Monte med bistandspenger, mister man troverdighet, sier Bull.
Ikke kjent med
Utviklingsminister Heikki Holmås mener at Norge bruker bistandspenger for å sikre næringslivsinvesteringer i lav- og mellominntektsland, fordi mangel på investeringer er et hinder for å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Tilgang til energi er viktig for å skape utvikling i utviklingsland. Investeringer i fornybar strøm gjør næringsvirksomhet og jobbskaping mulig.
– Støtte til bedre kraftforsyning i fattige land basert på fornybare energikilder er god bistand, sier utviklingsminsiter Heikki Holmås til Agenda Mandag Morgen.
Midlene som er gått til Brasil er stort sett skjedd gjennom Norfund. På grunn av gjeldende praksis med å føre hele investeringsbeløpet som bistand akkurat det året investeringen gjøres, ser denne summen stor ut akkurat i år. Utviklingsdepartementet minner derfor om at dette er en investering som Norfund på et senere tidspunkt vil selge seg ut av, og da vil salgsbeløpet «trekkes fra» i statistikken.
Ifølge Utviklingsdepartementet styres Norfunds investeringer gjennom årlige tildelingsbrev fra Utenriksdepartementet. Samfunnsansvar og miljø og urfolks rettigheter skal være viktige føringer slike investeringer.
– Det forventes at Norfund som er statlig eid skal være ledende i arbeidet med samfunnsansvar og arbeide aktivt med å etterleve gode standarder for helse, miljø og sikkerhet. Dette må Nordfund rapportere på til sine eiere. Vi er imidlertid ikke kjent med at Norfund har investert i selskaper som er involvert i utbyggingen av Belo Monte, sier Holmås.
Ikke tilført ny kapital
Ifølge Norfund har SN Power ikke fått tilført vesentlig nye midler for oppkjøpet i Desenvix fra Norfund, men finansiert dette via lån og egenkapital.
"I Norads statistikk for bistand i 2012 fremkommer det at SN Powers prosjekter i Brasil har mottatt 821 millioner kroner. Norfunds retningslinjer for rapportering av offisiell bistand (ODA) fra SN Power er at vi skal ta utgangspunkt i selskapets (SN Powers) egne regnskap og multiplisere investeringer per land med vår eierandel i SN Power som er 40 prosent," skriver Norfund i en epost. Så den direkte støttet til Desenvix prosjekter via Norfund var 137 millioner kroner i fjor.
Norfund sier det er bred politisk enighet om å støtte kommersielle aktører på den måten de gjør:
"Vi finansierer bedrifter innen utvalgte sektorer (fornybar energi, banker og landbruk + småbedrifter) som ikke har annen tilgang på nødvendig kapital til å starte bedrifter og skape arbeidsplasser".
Engevix har over 3000 medarbeidere og en omsetning på rundt seks milliarder kroner.
