Videregående som vitnemålsfabrikk

­I boken «Vitnemålsfabrikken» dokumenterer lærer og hovedtillitsvalgt Andreas Outzen at elevene i videregående skole ikke har lært noe mer selv om resultatene stadig blir bedre.

Outzens poeng er at elevenes fagkompetanse etter endt videregående opplæring ikke ser ut til å ha blitt bedre. Næringslivet vurderer lærlingene som akkurat like flinke som tidligere, og stadig flere i universitets- og høyskolesektoren peker på at de nye studentene ikke er godt nok studieforberedt, skriver han i boken.

– Det er vanskelig å si bastant hva som er årsaken til det. Jeg mener det skjedde noe da det ble stor politisk oppmerksomhet rundt gjennomføring. Øker gjennomføringsgraden, øker karaktersnittet i seg selv, sier Outzen.

Han mener likevel det er to tendenser som drar i samme retning:

– Politikerne og skoleeierne er ikke så opptatt av høyere karakterer, de er mest opptatt av gjennomføring. Den skal helst være 100 prosent. Når det gjelder karakterer, tror jeg presset i stor grad kommer fra elever og foresatte. Man får et stort press fordi det allerede er karakterinflasjon, og så blir det mer inflasjon fordi poengsummene for å komme inn på de mest populære studiene er skyhøye, sier Outzen.

Hvis du som lærer stryker en elev i et fag, mener Outzen at må du være forberedt på å bli kalt inn på rektors kontor for å forsvare avgjørelsen.

– Det fører til at færre tar seg bryet med å stryke elever. Det er heller aldri artig å være den som forhindrer at noen får et vitnemål.

Osloskole-lærer Øystein Jetne har tidligere skrevet om det han kaller en karakterinflasjon i Aftenposten. Her viser han blant annet til tall fra Utdanningsdirektoratet, som viser at i tiårsperioden 2013–2022 har karaktergjennomsnittet i videregående skole steget med fire tiendedeler eller mer i samfunnskunnskap, religion, historie, norsk hovedmål og norsk sidemål.

– Karakterinflasjon har vært et fenomen i enda flere år, og problemet har blitt mer omfattende etter at de rene kunnskapsmålene forsvant ut av læreplanen, sier han.

Kunnskapsløftet kom i 2006, og kan ha tatt tid til å virke. Med denne reformen kom et nytt kunnskapssyn og nye vurderingsformer. Det har blitt mindre av de tradisjonelle skoleprøvene enn tidligere.

– Elevene får i større grad tilbakemeldinger fra lærerne, noe som kan gi utslag i høyere karakterer. Økt bruk av muntlige prøver er en vurderingsform som ofte medfører høyere karakterer.

Jetne har opplevd at skoleledere presser på for å gi elevene mange vurderingsmuligheter slik at man skal sikre at eleven får det han eller hun har krav på, og at man opprettholder rettsikkerheten til eleven.

– Det ene handler om at rektorer vil sikre elevens interesser, det andre er å få opp tallene til skolen slik at den får et godt omdømme. Skolens omdømme er kanskje noe skolelederne tenker mer på nå enn for 10-20 år siden.

Tolke kompetansemål

Lærer Øystein Jetne.

Foto

Camilla Skjær Brugrand.

Jetne mener det er stort rom for å tolke kompetansemålene i læreplanen. Det gjør det litt vanskeligere å være streng når man må godta mange måter å løse eller tolke læreplanen på. Han etterlyser en tydeligere standard for hvor karakternivået skal ligge fra skolemyndighetene.

–Hvordan de tolker læreplanen og hvordan de skal vurdere elevene underveis, er mye opp til de enkelte skolene. Det er få sentrale retningslinjer å forholde seg til.

Jetne har selv aldri opplevd noe press for å sette høyere karakterer på sine elever. Han mener det er viktig å være rettferdig overfor elever som går på andre skoler også.

– Det finnes et press om at man skal opprettholde et høyt karaktersnitt når man først har kommet inn på en av toppskolene i Oslo. Elevene er vant til å få høye karakterer og ser ikke på karakteren 4 som en god karakter. Selv om det er en god karakter, kommer man ikke inn på drømmestudiet. Alle forventer 5-ere eller 6-ere.

De ti siste årene er andelen seksere doblet i omtrent alle fellesfag. På de studieforberedende utdanningsprogrammene blir toppkarakteren nå delt ut til hver femte elev i fagene historie, religion og norsk muntlig.

– Hvis karakterene alltid blir høyere og høyere, vil verdien av vitnemålet bli mindre. En konsekvens kan være at utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere vil ønske å teste søkerne sine på andre måter. Det var ikke så mange elever som fikk seksere før i tiden.

Jetne forteller at noen lærere føler at de ikke strekker til på grunn av klasser med mange elever.

– Da er det enkelt å gi elevene bedre karakter enn de har fortjent. Det har også blitt mer klager på standpunktkarakterer, noe som er tidkrevende, og som mange ønsker å unngå.

Avlyste eksamener

Lærer og hovedtillitsvalgt Andreas Outzen.

Foto

Magni Røkkum Gridseth.

Karaktersnitt og gjennomføringsgrad har aldri vært høyere enn under pandemien. Samtidig kom det signaler og rapporter om at det aldri hadde vært vanskeligere å drive med undervisning og at elevene ikke lærte det de skulle.

Skulle det være samsvar med det rapportene viste, og at det var vanskeligere å lære bort, burde resultatene og karakterene ha reflektert dette, mener læreren.

Under pandemien begynte det å renne inn meldinger til Outzen fra lærere. De opplevde et press om at nedstengingen ikke skulle gå utover læringen til elevene.

– Det er ikke noe tvil om at skillet mellom det man lærer og resultater har økt gjennom pandemien, sier Andreas Outzen.

Men går man gjennom tallene, slik Outzen har gjort, ser man at det var en stor forbedring i resultatene til videregående elever mellom 2016 til 2019.

De gode resultatene til elevene under pandemien ble bortforklart med avlyste eksamener. Etter at Outzen så nærmere på dette, viste det seg at dette ikke var en fullgod forklaring. Standpunktkarakterene, som i utgangspunktet skal være helt uavhengig av eksamenskarakterer, har også blitt bedre.

– Karakterene og gjennomføringen begynte å øke betydelig før pandemien kom til Norge. Skoler på Østlandet har tidligere blitt anklaget for gjennomgående juks nettopp fordi det har vært en enorm økning i gode standpunktkarakterer over lenger tid, sier Outzen.

Da kritikken var rettet mot Osloskolen, var det beskyldninger om regelrett juks og fryktkultur blant lærerne. Outzen mener det er en forenklet forklaring for fenomenet nasjonalt. Han tror det er en komplisert årsakssammenheng som ligger bak. Det kan se ut som det begynte med resultatkontrollen som ble innført med forskrift til opplæringsloven i 2006 i forbindelse med skolereformen Kunnskapsløftet.

Fylkeskommunene måtte blant annet rapportere inn fullføringsgraden til Kunnskapsdepartementet og året etter begynte gjennomføringsgraden til elevene å øke, viser tall fra Lied-utvalget (NOU 2018)

– Enten er forklaringen at systemetendelig fungerer, eller så er årsaken mer tvilsom. Det kan virke som man satte referansepunktet på 2006-kullet og så videre framover skal elevene prestere over hva det kullet gjorde. Det var starten, sier Outzen.

En ny ungdomsgenerasjon

Lærer Morten Rimstad Bentsen.

Foto

Privat.

I Osloskolen har de jobbet med å fange opp elever som har hatt for høyt fravær og som står i fare for å stryke i fag eller få karakteren to i standpunkt. Morten Rimstad Bentsen har vært lærer i Osloskolen i 11 år og er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Han forteller at kommunikasjonen mellom lærer og elev har blitt bedre de siste årene, med tanke på å bevisstgjøre elevene om hvilken karakter de ligger på.

– En del elever har gjort det bedre på skolen på grunn av denne kommunikasjonen.

En annen årsak som kan ha vært med på å øke karaktersnittet i videregående skole – og at flere elever gjennomfører – er at det er en annen ungdomsskolegenerasjon lærerne nå møter.

Bentsen forklarer at mange elever mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Dette kan bidra til å sette en ny standard for hva som er karakteren to.

– Før betydde en toer at man hadde litt for mange språkfeil og grammatiske feil. I dag kan en elev få en toer om han eller hun har svart tilstrekkelig på oppgaven. Når krevene senkes for å oppnå en toer, blir det enklere for flinke elever å få en firer eller femmer når mange elever sliter med lesing og skriving. Det skjer en endring i nivåene.

Frafall og fullføring

En Fafo-rapport fra 2010 handler om økt frafall i den videregående skolen og viktigheten av oppfølging. Dette resulterte i stor medieoppmerksomhet rundt elevfrafall.

– Oppfølging betyr ikke nødvendigvis mål- og resultatkontroll, men det kan fort bli det i praksis hos skoleeierne. Det ble forsterket etter finanskrisen og etter rapporter fra Produktivitetskommisjonen, sier Andreas Outzen.

I 2015 og 2016 var det mye oppmerksomhet om at vi må være klare for overgangen til kunnskapsøkonomien.

– Det er synd på elever som faller fra, men det virker som det er et skarpere fokus på økonomien. Alt dette i sum har ført til at politikerne på overordnet nivå har sagt at gjennomføring er første prioritet, sier Outzen.

I 2021 la regjeringen fram Fullføringsreformen hvor de har som mål at minst 9 av 10 elever skal fullføre videregående opplæring i 2030, og at 5000 flere skal fullføre hvert år innen 2025. I 2021 var fullføringsprosenten 78,1 prosent.

– Det høres fint ut, men jeg tror det vil føre til ytterligere måltallfiksering. Jeg synes ikke det er noe som tyder på at elevene har blitt flinkere, og da burde heller ikke gjennomføringsgraden i videregående gå opp, sier Outzen.

Han forklarer at det som skjer når politikerne prioriterer noe så høyt, er at det går ned i systemet på den måten at skoleeierne, som er fylkeskommunene, gjennom oppdragsavtaler og lederdialoger påvirker rektorer til å kun fokusere på gjennomføringen.

– Hvis du når målet som er satt, øker prosentandelen som må gjennomføre neste år. De høye måltallene skaper et enormt press på lærerne. De kan reagere med å bli mer ettergivende for å unngå problemene som de føler de kan få. Alle snakker om gjennomføring, og da skjønner man at man skal gjøre sitt ytterste for å strekke den toeren, sier Outzen.

Problemer for arbeidslivet

Undersøkelsene til Outzen viser at gjennomføringsgraden i høyere utdanning også går opp. Det kan være en indikator på at elevene faktisk har blitt flinkere enn før. Menhvis man ser på medieoppslag om at studenter ikke klarer å lese lange tekster og at noen professorer tenker på å kutte de vanskelige tekstene fra pensum, kan det se ut som årsaken til høyere gjennomføring er mer sammensatt.

Flere rapporter fra NOKUT og NIFU viser at både studentene selv og de som jobber i høyskolesektoren ikke anser dem som godt nok studieforberedt.

– Papirene man får fra videregående viser ikke det reelle kompetansenivået og man vil få trøbbel lenger opp i utdanningssystemet. Men det kan være at det systemet responderer på samme måte som videregående har gjort, fordi det er finansiering knyttet til studiepoeng. I verste fall, hvis drar man tanken helt ut, får alle mastergrad, men uten at de kan så veldig mye. Det er skrekkscenarioet: hvis det ikke er samsvar mellom resultater og faktisk kompetansenivå, skaper det problemer for arbeidslivet, sier Outzen.

Krenkelsekultur

I Osloskolen opererer flere skoler med såkalt «elevevaluering» hvor elvene skal sette karakter på læreren. Bentsen forteller at noen elever blir lettere krenket enn andre dersom de får negative tilbakemeldinger fra læreren.

– Det er en krenkelsekultur. Flere ungdommer tar seg nær av anmerkninger og karakterene de får. Elevevaluering av undervisningen er en tilbakemeldingsform med utspring i New Public Management som er mye brukt i Osloskolen. En konsekvens kan være at lærere setter høyere karakterer for å få bedre tilbakemelding fra elevene, sier lærer Morten Rimstad Bentsen.

Det snur litt opp ned på maktforholdet mellom elev og lærer. En lærer med mastergrad skal bli vurdert av en tenåring som er under opplæring.

– Jeg mener det er et lederansvar, og ikke er barns oppgave, å bedømme voksnes atferd. Utdanningsetaten i Oslo har laget elevevauleringen som ikke fungerer. Den går på spørsmål som er direkte knyttet til deg som lærer. Utdanningsdirektoratet har laget elevundersøkelsen som hele landet bruker. Den er langt bedre. Den handler i stedet mer om hvordan elevene opplever undervisningen og om elevene føler de får støtte av læreren.Osloskolen bruker begge disse undersøkelsene.

Noen skoler tar elevevalueringen på største alvor, mens andre har et mer avslappet forhold til dem.

– Noen lærere blir irriterte over at arbeidsgiver bruken en så useriøs måte på å evaluere jobben vi gjør som lærere. Det kan skape konflikter mellom lærerne på en skole.

I et jobbintervju med en Oslo-skole lagde Bentsen en undervisningsplan som inkluderte realismen og Henrik Ibsen. Det ønsket ikke skolen å ha, da det kunne oppfattes som kjedelig for elevene med det skolen omtalte som «eldre litteratur».

– Skolene legger opp undervisningen slik at den skal være attraktiv for elevene, sier han.

Andreas Outzen mener Utdanningsdirektoratet lager enklere eksamener nå enn tidligere. Intensjonen er at eksamenene skal bli mest mulig likt over hele landet, fordi det har tidligere vært et problem at lærere ikke vurderer eksamener likt.

– Skal man ha veldig høy reliabilitet, må man presse alle elever inn i samme type form. I praksis betyr det flere og kortere oppgaver, og mindre lange tekster som er åpne. Det kommer til å føre med seg enda flere seksere, sier Outzen.

Stovner videregående skole er en av Osloskolene med lavest karaktersnitt for å komme inn på.

Foto

Annika Byrde / NTB

Vippeprøver

Et annet skolefenomen som kan forsterke karakterpresset er såkalte «vipptester». Det er tester eleven kan be om å få i løpet av skoleåret for å få muligheten til å forbedre karakteren sin.

– Lærere, spesielt på Østlandet, klager over at elevene krever såkalte vippeprøver i det uendelige. Man gir elevene prøver helt fram til de oppnår ønsket resultat. Det er ikke nødvendigvis uetisk i seg selv, men mitt argument er at det blir en del av et gedigent system hvis alle tar slike valg og går i samme retning. Da har vi et problem, sier Outzen.

– Er det et press på videregående skoler i storbyene om å opprettholde et høyt karaktersnitt for å tiltrekke seg de flinkeste elevene?

– Ja, helt klart. Konkurranseelementet er med på å drive karakterinflasjonen oppover. Det er nok verst i Oslo, der videregående skoler ligger tett i tett, sammenlignet med andre fylker hvor skolene er mer spredt, sier Outzen.

Vippetester ble egentlig innført for at elever som lå an til stryk skulle kunne be om en ny test for å bestå faget.

– I dag blir ordningen brukt av elever som ønsker seg en sekser, men som ligger og vipper på 5. Intensjonen med vippetester blir da borte, sier Bentsen.

Ulempen med å sette opp ekstra vurderinger på slutten av skoleåret, er at mange elever i stedet bør bruke tida på å forberede seg til eksamen.

– Det kan virke forstyrrende for eksamensforberedelsene dersom lærerne setter opp flere ekstraprøver. Det er ikke alltid elever klarer å gå opp i karakter heller, selv om de skulle få en ekstraprøve.

En negativ konsekvens av dette er at noen elever kan føle at de ikke trenger å gjøre en innsats på starten av året, da det er den siste vurderingen som teller mest.

– Noen lærere sier nei til dette, fordi det blir altfor hektisk på slutten av året. Men jeg har inntrykk av at ledelsen ofte setter pris på at lærerne gjør det slik at elevene får flere sjanser til å få vist ferdigheter og kunnskap, og kanskje går opp en karakter. På en annen side, kan det være en kortvarig gevinst dersom eleven ikke husker så mye etterpå.  

Elvebakken videregående skole var den vanskeligste skolen å komme inn på i Oslo i fjor.

Foto

Annika Byrde / NTB

Ikke egnet for arbeidslivet

Øystein Jetne underviser en geografiklasse med 32 elever totalt. Disse elevene ser han 90 minutter hver uke.

– Jeg skal både undervise dem og sette karakter på dem. Man føler at man lærer bort for lite. Det kan virke som en umulig oppgave, og en forklarende årsak på hvorfor geografifaget er et av de fagene som har aller høyest karakter på landsbasis.

Han mener det er mye fokus på gjennomføring, men lite fokus på kvalifisering.

– Det kan være direkte farlig å ansette folk som ikke er egnet. Det har kanskje ikke vært nok oppmerksomhet rundt det at vi kan komme til skade for å sende folk ut i arbeidslivet som utgjør en fare for seg selv og andre.

Bentsen tror det er en noen elever som gjennomfører videregående skole som kanskje ikke burde bestått i alle fag.

– Lærere er veldig glad i elevene sine, og vil at de skal lykkes. Ikke alle lærere tenker på at de har et ansvar for andre elever rundt omkring i landet. Det kan være elever der ute som har jobbet hardt og har gode ferdigheter som burde kommet inn på drømmestudiet, men som ikke gjør det fordi høyere karakterer er gitt til en mindre kunnskapsrik elev et annet sted i landet.