For å få finansiering av en hensiktsmessig bolig i Oslo nå bør man ha en årslønn på 775.000 kroner.
Vegard Wivestad Grøtt / NTB
Sykepleierindeksen 2022: Boligmarkedet i Oslo er så godt som uoppnåelig for folk med vanlig inntekt
Sykepleierindeksen 2022 viser boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter. I Oslo er det så godt som uoppnåelig.
– Det er blitt enda vanskeligere for vanlige lønnsmottakere i Norge å bli boligeiere i 2022, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi AS.
Sykepleierindeksen viser på landsbasis at norske boligpriser fortsatt er relativt lave med unntak av det sentrale Østlandet hvor boligprisene har etablert seg på et svært høyt nivå.
– I gjennomsnitt har boligprisene aldri vært høyere enn de var i 2022. Boligbudsjettet til sykepleieren har økt på tross av høyere rente og økte levekostnader, men det økte boligbudsjettet er ikke tilstrekkelig for å øke boligvalgfriheten.
– For å få finansiering av en hensiktsmessig bolig i Oslo nå bør man ha en årslønn på 775.000 kroner. I Porsgrunn holder det med 470.000 kroner, sier han.
Har råd til 1,5 av 100 boliger
Boligtalsperson i SV Grete Wold.
Javad M.Parsa / NTB
Det siste tiåret viser indeksen en dramatisk utvikling i tilgangen på egen bolig for vanlige lønnsmottakere.
– I Oslo har indeksen falt fra 13 av 100 boliger i 2013 til 1,5 av 100 i 2022. Boligvalgfriheten for sykepleieren har gått ned på tross av økt boligbudsjett, siden boligprisene har vokst raskere enn boligbudsjettet, sier Lund.
Oslo var ikke i noen særstilling i Norge frem til 2014. I Trondheim, Bergen og Tromsø har boligprisene økt siden 2014, men valgfriheten for sykepleieren er større enn i Oslo fordi boligprisveksten ikke har løpt fra boligbudsjettet.
Boligpolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti Grete Wolder sier at det ikke er noe nytt at sykepleierindeksen kommer med dystre tall om boligmarkedet i Norge.
– I praksis stenges vanlige folk ute fra hele regioner, og det sier litt om hvor omfattende boligkrisen i Norge har blitt. Vi er helt nødt til å gjøre noe med dette problemet nå, så folk kan ha råd til å kjøpe seg et hjem, og det ikke blir enda enklere for rikfolk å bli bolighaier.
Hun mener det ikke er noen «quick fix» på dette problemet, men understreker at noe må skje nå.
– Regjeringa kommer snart med en egen boligmelding, som vi håper tar dette ekstreme markedet på alvor, og aktivt gjør noe med det. Et sted å begynne er å gjøre det vanskeligere å kjøpe sekundærboliger, og å samtidig gjøre leieforholdene bedre for folk.
Sykepleierindeksen:
- Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
- Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i et område, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i et område, er det problematisk dyrt.
- Fra 2022 dekker indeksene ikke bare de største byene i Norge, men også 98 norske kommuner og bydeler.
- Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
- Sykepleierindeksen utarbeides av Eiendomsverdi AS og utgis av Eiendom Norge.
– Bygge rimeligere boliger
Tobias Drevland Lund stortingsrepresentant for Rødt i Telemark.
Ole Berg-Rusten / NTB
Stortingsrepresentant for Rødt i Telemark, Tobias Drevland Lund, forteller at tallene fra Sykepleierindeksen viser at det fortsatt er altfor vanskelig for vanlige folk med helt vanlige inntekter å komme seg inn på boligmarkedet, særlig i Oslo-området.
– Det trengs derfor en storstilt satsning på å bygge gode og rimelige boliger for folk, flere leie til eie-prosjekter, gjenreise Husbanken ved å utvide låneramma og regulere leiemarkedet bedre enn i dag, sier Drevland Lund som også sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen.
– Vi ser at nærmere én million nordmenn er på leiemarkedet og mange av dem sliter med økte leiepriser. Vi vet at mange av dem på leiemarkedet allerede sliter med å få endene til å møtes.
Rødt har foreslått et tak på at husleien ikke kan øke mer enn 4 prosent de neste to årene, i tråd med det som er vedtatt i Danmark.
– Vi trenger en politikk for innbyggerne og ikke for utbyggerne».
Redusert stresstest i 2023
I desember ble det offentliggjort at stresstesten i utlånsforskriften reduseres fra 5 prosentpoeng til 3 prosentpoeng fra nyttår 2023.
– Reduksjonen i stresstest vil innebære en betydelig kjøpekraftforbedring i boligmarkedet for de med inntekter under 600.000. Uten endringen ville mange fått problemer med å kjøpe seg bolig, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.
– Selv vi mener utlånsforskriften har utspilt sin rolle, var dette et klokt grep av finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), sier han.
Mindre boligskatt til førstegangskjøpere
Skatteutvalget overleverte nylig sin utredning til regjeringen og anbefaler at boligbeskatningen i Norge skjerpes betydelig, blant ved å gjeninnføre fordelingsbeskatning av egen bolig.
– Det er et svært uklokt forslag. Det er fornuftig å subsidiere eierskap til egen bolig, selv om dagens innretning selvsagt har forbedringspotensial, sier Lauridsen.
– Boligskatten er blitt skjerpet betydelig det siste tiåret spesielt gjennom dokumentavgiften og mer bruk av kommunal eiendomsskatt. Disse to skattene har svært uheldige fordelingsvirkninger. Vi mener derfor dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt bør avskaffes, i bytte mot høyere og riktigere formuesbeskatning av bolig, sier han.
– Dette grepet vil senke terskelen for å bli boligeier siden dokumentavgiften fungerer som et ekstra egenkapitalkrav som konfiskeres av staten. Det vil også fordele skatten på bolig jevnere mellom generasjonene. I dag betaler unge en uforholdsmessig stor andel av norsk boligbeskatning fordi det er de som flytter mest, sier Lauridsen.
