­Studie: Politifolk opplever rasisme fra egne kollegaer

Forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, Mariann Stærkebye Leirvik har undersøkt om politifolk i patruljetjeneste opplever rasisme fra egne kollegaer.

Blant annet har hun vært med politipatruljer på jobb, og hun har intervjuet politifolk med etnisk minoritetsbakgrunn som jobber i patruljetjeneste.

– De jeg snakket med, forteller at de trives med å jobbe som politi, og at kollegaene er mye av grunnen til det. Samtidig har de erfaringer med at kollegaene ser på dem som annerledes, sier Leirvik til OsloMet forskningsnyheter.

Politifolkene hun har intervjuet forteller at de får kommentarer knyttet til sin etnisitet, både fra nære kollegaer og kollegaer de kjenner mindre godt.

En informant fortalte at en av kollegaene hans forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes.

Andre fortalte om erfaringer med å få spøkefulle kommentarer om de er infiltratører fra kriminelle miljøer. Flere opplevde at kollegaer på ulike måter satte spørsmålstegn ved deres lojalitet.

En politimann opplevde å bli spurt om hvor hans lojalitet lå på et jobbintervju, fordi det ble antatt at det at han var muslim kunne by på lojalitetsutfordringer.

Dårlig rykte

Studien viser også at en typisk erfaring for politifolk med minoritetsbakgrunn er at de opplever å være veldig «synlige», derfor må de vise at de er veldig gode i jobben sin, og aller helst være flinkere enn de andre.

– Hvis de ikke presterer godt nok, eller gjør en feil, er de redde for å «bli en historie» i politietaten, og dermed gi alle etniske minoriteter et dårlig rykte. Og slike rykter fins, sier Leirvik.

Forskningen hennes viser at selv om politifolk med minoritetsbakgrunn sjelden opplever kollegaer som rasister, som sier og gjør ting som bunner i rasisme som ideologi, kan handlingene deres likevel forstås som «mikroaggresjoner», og derfor som rasistiske.

Hun mener det underliggende budskapet som kommuniseres til politifolk med minoritetsbakgrunn gjennom mikroaggresjoner, er at de er:

• «Fremmede i sitt eget land»: De blir ikke forstått som helt «norske».

• Mindre politifaglig kompetente: De er antatt dårlige i norsk, de må overbevise om at de er politifaglige dyktige, og om de gjør feil dømmes de hardere.

• Mer kriminelle eller ikke helt til å stole på: Humor rundt infiltrasjon og manglende tro på deres lojalitet til etaten.