Støre kan sitte med nøkkelen til årets lønnsoppgjør

­En forbedret strømstøtte vil bidra til å dempe prisveksten og sånn sett være et kjærkomment, om enn indirekte, bidrag til årets lønnsoppgjør, ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Reallønna, ofte kalt kjøpekraften, er det du har å rutte med når prisveksten er trukket fra. Så når prisveksten avtar, avtar også behovet for penger i lønnsoppgjøret når kjøpekraften skal opprettholdes eller helst økes.

– Jeg har vært tydelig på at en forbedring av strømstøtten vil hjelpe oss inn i oppgjøret. Det er arbeidsgiverne vi skal forhandle med, men alle bidrag er kjærkomne, sier Følsvik til NTB.

Statsministeren avviser kategorisk å kommentere hvorvidt han vil gi partene et bidrag mot enighet i form av en støtteordning som dekker enda mer av utgiftene til strøm. Lønnsdannelsen er partenes ansvar og noe politikerne helst ikke skal ytre seg om, poengterer han.

– Vi lytter til de tilbakemeldingene som kommer, og vi er opptatt av at de ordningene vi har, skal være mest mulig treffsikre og gode. Jeg har ikke noen flere kommentarer, sier Støre til NTB.

Mer til kommuneansatte

Partene i arbeidslivet møtte fredag statsministeren gjennom kontaktutvalget for arbeidslivet. Der ble den økonomiske situasjonen gjennomgått og utsiktene til årets lønnsoppgjør drøftet. Et mellomoppgjør innebærer at det stort sett er størrelsen på lønnstillegget det forhandles om – og ikke prinsipper, som ofte vanskeliggjør forhandlingene.

Likevel ligger det an til å bli et svært krevende lønnsoppgjør i år.

– Vi ser at deler av norsk næringsliv går veldig godt, og at deler av arbeidslivet hentet ut store lønnsøkninger i fjor, langt utover det som var ramma i utgangspunktet. Vi kommer til å kreve at arbeidstakerne skal ha sin del av verdiskapningen, og vi kommer til å kreve et ekstra løft for de kommunalt ansatte, sier LO-lederen.

Høy prisvekst i fjor spiste opp lønnstilleggene, og vel så det, for store grupper – og spesielt for dem som forholdt seg lojale til den normgivende rammen fra frontfaget. Årets mellomoppgjør kommer til å bli sterkt preget av fjorårets resultat, skal vi tro signalene fra arbeidsgiversiden.

– Vi kan ikke leve med at grupper i arbeidslivet blir hengende etter lønnsmessig, poengterer Følsvik.

Kraftig etterslep

Verken LO eller Unio, som organiserer store grupper i offentlig sektor, har vedtatt sine lønnskrav ennå. Og det gjenstår fortsatt å få fasiten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) om lønnsdannelsen. Men ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en gjennomsnittlig månedslønn steg med 4,6 prosent i november i fjor fra samme måned året før.

Prisveksten i 2022, målt ved årsveksten i konsumprisindeksen (KPI), var på 5,8 prosent. Det betyr at veldig mange gikk ned i reallønn – noen betydelig mer enn andre.

Mens ansatte i stat og kommune fikk et oppgjør på rundt 3,8 prosent, viser SSB-tallene at industrien – som altså delvis var førende for arbeidslivet for øvrig med sin anslåtte ramme på 3,7 prosent – hadde en månedslønnsøkning i november på 5,4 prosent.

LO slutter seg nå til Unios krav om at kommuneansatte må få mer enn ansatte i privat sektor på grunn av etterslep som har bygd seg opp over år.

– Når dette blir så tydelig som det er i kommunesektoren, må vi gjøre noe med det. Og det må vi gjøre i lønnsoppgjøret til våren, sier Følsvik.

Hun understreker at det er TBU-tallene som kommer om en uke, som vil danne grunnlaget for utformingen av LOs krav.

KS: – Krevende lønnsoppgjør

– Jeg tror det blir et krevende lønnsoppgjør. Det er avgjørende at kommunene ikke sakker akterut, sier KS-nestleder Jenny Følling.

Kommunenes interesseorganisasjon KS – arbeidstakernes motpart i kommuneoppgjøret – er enig i at kommunene må ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. De utviser tilsynelatende stor forståelse for at LO og Unio vil ha mer penger til sine folk i kommunene.

Å hente inn lønnsetterslepet som har opparbeidet seg i flere år, er avgjørende for at kommunene skal kunne rekruttere de folkene de trenger i konkurranse med arbeidsgivere i privat sektor, Følling.

– Å tette dette gapet er veldig viktig for oss. Men det er også helt avgjørende at regjeringen kompenserer oss for det, slik at det ikke går utover tjenestene vi skal levere. Så den adresserer vi videre til regjeringen, sier Følling.