Kompliserte reise- og diettregler regler koster næringslivet 4,4 milliarder årlig

Regnskap Norge har nylig gjennomgått reglene for reise og diett. Analysen avdekker at de kompliserte reglene koster næringslivet nærmere 4,4 milliard årlig i ren administrasjon.

– Regelverket som gjelder fradrag, godtgjørelse og refusjon for merkostnader til kost, losji og reise er omfattende, uoversiktlig og detaljerte, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge i en pressemelding.

I Skatteetatens eget oppslagsverk – Skatte-ABC – går det med nærmere 70 sider på å forklare reise- og diettreglene. Bare antallet skattesatser teller flere enn 30 forskjellige; i tillegg til alle satsene i statens reiseregulativ som mange også bruker.

– Dette gjør at mye arbeidstid går med til utfylling, kontroll, skjønnsvurdering og retting. Vi oppfordrer til at det snarlig settes i gang et utredningsarbeid knyttet til reise- og diettreglene, med sikte på å forenkle satsstruktur, vilkår og avgrensninger, sier han.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om at statens satser for bruk av egen bil i jobbsammenheng økte kilometergodtgjørelsen med 45 øre, fra kr 4,03 til kr 4,48 fra januar 2023. På samme tid økte også satsene for diettgodtgjørelse betraktelig, med hele 5,7 prosent til kr 872.

Forslag til forenklinger

I dag skilles det blant annet på skattesatser for reiser med og uten diett, med og uten overnatting, om du har bodd på hotell eller i brakke, om bostedet er med eller uten kokemuligheter, om du har reist mer eller mindre enn 6 eller 12 timer, om du har fått dekket måltider eller ikke osv.

– Dette går ikke lenger, sier Aale-Hansen.

For å komme i gang med forenklingsarbeidet foreslår vi derfor at følgende vurderes:

• Mer bruk av sjablong, f.eks. ved å sette et maksantall for hvor mange dagsreiser man kan få dekket diett skattefritt i løpet av ett år.

• Gjeninnfør trekkfrihet for utbetalinger som er i samsvar med statens reiseregulativ.

• «Deregulere» pendlerbegrepet, slik at det blir en mer entydig definisjon av hva som skal til for å være pendler, uten all detaljstyringen som er i dag.

• Ha pragmatisk holdning til skattefrie satser, hvor satsene tar høyde for at det er et mål at færrest mulig har behov for å velge faktiske kostnader fremfor bruk av sjablonsatser. Dette gjelder både km-sats og diett.

• Se hen til pasientreiser.no. Fast sats + velge mellom korteste og raskeste reisevei.

• Skattefrie satser bør være minst like høye som statens satser. Statens satser må selvsagt reflektere faktiske kostnader, og ikke inneholde et lønnselement.

• Fjerne uhensiktsmessige regler knyttet til yrkes-, arbeids- og pendlerreiser, som bidrar til uheldig reiseplanlegging.

– Mens ovennevnte punkter iverksettes bør myndighetene umiddelbart gå i gang med å rydde opp i virvaret av ulike satser, vilkår og avgrensninger. Målet må være å avvikle dagens millimeterregime for reise- og diett og å redusere næringslivets administrative byrder med 4,4 milliarder kroner årlig, avslutter Regnskap Norge-direktøren.