Klart nei fra LO til at egenmeldinger må brukes opp før du sykmeldes

­NHO har allerede uttrykt sin generelle skepsis, og vil komme med mer i sin høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport om allmennlegetjenesten, som er på høring, med frist 23. september.

Sentralt i forslaget er dette:

«Ekspertutvalget anbefaler at det lovfestes at arbeidstaker må bruke opp egenmeldingsdagene før sykmelding kan benyttes. Videre mener utvalget at antall sammenhengende egenmeldingsdager bør økes tilsvarende arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver bør kunne kreve legeattest i denne perioden, men skal da også finansiere denne.»

LO skal nå gjennom en prosess med sine fagforbund, før sekretariatet vedtar LOs høringsuttalelse.

Rammer feil

Et av forslagene vender derimot LOs første nestleder Sissel M. Skoghaug allerede tommelen ned for.

– LO kan ikke støtte forslaget om at arbeidstaker må bruke opp egenmeldingsdagene før sykmelding kan brukes, sier Skoghaug til Dagens Perspektiv.

I dag er rundt en femdel av fastlegenes arbeidstiden knyttet til sykmeldinger.

Skoghaug støtter Allmennlegeutvalgets intensjoner om å kutte i «ikke-medisinsk» arbeid for fastlegene, med mål om at mer av arbeidstiden skal brukes på direkterettet legearbeid. Hun mener forslaget om å bruke inntil 16 egenmeldingsdager før du kan bruke sykmelding, vil ramme helt feil.

Skoghaug mener at en innføring av utvidet egenmelding, for eksempel slik den tidligere ble gjennomført gjennom IA-avtalen, vil kunne bidra til færre konsultasjoner hos fastlege. 

– En tillitsbasert, utvidet egenmeldingsordning antas også å gi positive effekter på arbeidsmiljøet i tråd med intensjonene i tillitsreformen.

Dagens utvidede egenmeldingsordning har en årlig begrensning på 24 dager.

– Dersom arbeidstaker må bruke egenmelding de 16 første dagene, vil det kunne føre til at arbeidstakere raskt vil bruke opp egenmeldingsdagene, og dermed må de belaste fastlegene med også mindre alvorlige helseplager.  Det vil i stor grad ramme kvinner og arbeidstakere hvor arbeidets karakter tilsier at en ikke kan utføre arbeidet ved lettere helseplager. Kvinner er i flertall i tunge fysiske yrker som deler av oppvekstsektoren og i helse- og omsorgssektoren, der det er vanskeligere å tilrettelegge for arbeid av «lettere karakter».

Testet egenmelding uten begrensning

I perioden 2013-2016 deltok tolv offentlige og private virksomheter i forsøksprosjektet Egenmelding 365. Her kunne ansatte bruke egenmelding ved sykdom i inntil 365 dager. Det daværende Arbeids- og sosialdepartement sa nei til videreføring. ­Ekspertutvalgets rapport om allmennlegetjenesten omtaler prosjektet:

«En grunn til at ordningen med økt antall egenmeldingsdager ikke ble videreført, var at ansatte og arbeidsgivere i stor grad var fornøyd med eksisterende sykmeldingssystem, og at Norge har en kultur for at fravær skal legitimeres.»

Noen konklusjoner fra evalueringen av forsøksprosjektet:

• Liten effekt på samlet sykefravær, det graderte fraværet økte, mens omfanget av 100 prosent sykefravær gikk ned.

• Den viktigste faktoren for å få ned sykefraværet synes å være grad av engasjement og sykefraværsoppfølging fra arbeidsgiver.

Hva hvis ordningen ble permanent?

• Ved frivillighet: Trolig mye brukt i virksomheter «med et aktivt, systematisk og godt forankret sykefraværsarbeid», og «ikke brukt» i virksomheter som mangler dette og der det er «mindre tillit mellom ansatte og ledere».

• Dersom ordningen ble obligatorisk: «I virksomheter uten gode rutiner for personaloppfølging, med dårlig(-ere) sykefraværsoppfølging og/eller mindre tillit mellom ansatte og ledere ville en obligatorisk ordning innebære en stor fare for at ansatte ville bli utsatt for press.»

LOs første nestleder har erfaring som leder i Tromsø kommune.

– Arbeidsgivers oppfølging av sykmeldte er veldig viktig. Tilliten mellom leder og ansatte er avgjørende. Som leder er min erfaring at det også er veldig viktig å jobbe med nærvær, ikke bare fravær – ha fokus på dem som er på jobb.

Hjemmekontor kan gi utslag

Bruken av egenmeldinger i Norge har vært stabil siden år 2000, og den tidligere IA-avtalen, som ga inntil åtte egenmeldingsdager inntil tre ganger årlig, økte heller ikke fraværet.

Bruken av egenmeldinger har vært stabil helt tilbake til år 2000. Kilde: SSB

I dag er det virksomhetene som selv bestemmer, men øvre grense er stadig 24 dager.

Pandemien medførte utstrakt bruk av hjemmekontor, og mange bedrifter har i dag dette som faste ordninger en eller flere dager. Så er spørsmålet hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere håndterer sykdom på hjemmekontoret.

– Hjemmekontor kan være positivt for en del arbeidstakere, men jeg er redd det også skaper noen forventninger hos arbeidsgiver om at ansatte også gjør en innsats selv om de ikke er friske nok til å jobbe for fullt. Det kan føre til at det tar lengre tid før de er tilbake enn det ellers ville ha gjort, sier Skoghaug, som er spent på hva slags konsekvenser slike gråsoner vil få for korttids- og langtidssykefraværet.

Annerledeslandet

Norges sykmeldingsordning med ingen karensdager, mulighet for inntil 24 egenmeldingsdager og en arbeidsgiverperiode på 16 virkedager. skiller seg klart fra våre naboer:

Sverige: Arbeidstaker har sju egenmeldingsdager. Første sykefraværsdag er en såkalt karensdag, altså ubetalt. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger de første 14 dagene av sykmeldingsperioden.

Danmark: Sykefravær meldes direkte til arbeidsgiver som normalt betaler sykepenger de første 30 dagene. Arbeidsgiver kan kreve legeattest, men må også betale. Danmark har en relativt lav sykepengesats, men rundt to av tre har kollektivavtaler som sikrer full lønn.

LOs Sissel M. Skoghaug er glad for at karensdag ikke er noe tema i Norge nå. Erfaringene fra Sverige under pandemien mener hun understreker den åpenbare ulempen:

– I en slik smittesituasjon ble vi fortalt at flere med løsere tilknytning til arbeidslivet og gjerne lav inntekt, ikke tok seg råd til å melde seg syke på grunn av den ubetalte karensdagen. Det blir jo helt feil.

LES MER | NHO skeptisk til forslag om kraftig utvidet bruk av egenmelding