– Kjenner ingen som velger utdannelse for å sikre representasjon i et selskap

For få uker siden ba næringsminister Jan Christian Vestre, kultur og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og NHO presidenten Svein Tore Holsether om forslag til tiltak som skal bidra til et mer likestilt arbeids- og næringsliv. Selv foreslår de blant annet å innføre en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.

– Jeg er selvsagt positiv til næringsministeren forslag til har lov om kjønnskvotering i aksjeselskap. Men jeg har større ambisjoner. Jeg vil oppfordre næringsministeren til å ta et skritt til, sier daglig leder og grunnlegger for Seema, Loveleen Rihel Brenna.

Hun ønsker at det settes krav til kvalitativ mangfoldsrapportering i de 71 statseide selskapene.

– Det vil være et substansielt bidrag til større mangfold – og til at Norge fortsatt vil være et viktig bidrag til at Norge fortsatt vil være et foregangsland på mangfold, sier hun.

Norge er det første landet i verden som har utviklet en Nasjonal standard for Ledelsessystemer for mangfold med høy kvalitet.

– Og vi har verdens første sertifiseringsordning som utsteder nasjonalt og internasjonalt akkreditert sertifikat i mangfoldsledelse.

Les også: Synspunkt | Loveleen Rihel Brenna: Utradisjonelle utdanningsvalg

Rekruttere fra hele samfunnet

Kampen for likestilling og mangfold har vært en lang kamp for kvinner i hele verden - også i Norge. Kvinner fikk rett til å studere i 1884.

I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Kjønnsfordelingen er litt over 60 prosent kvinner og litt under 40 prosent er menn (SSB). Og norske kvinner er blant de mest yrkesaktive i verden.

Likevel er vi fremdeles langt fra fullt kjønnsmangfold. Fremdeles ledes bare litt over 10 prosent av selskapene på Oslo Børs av kvinner. Fremdeles eier menn nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs. I tillegg er det store sektorforskjeller. I sektorer som finans, byggenæringen, teknologi og fiskeri går det særlig sakte med kjønnsmangfoldet.

– Jeg kjenner ingen kvinner som tar et fagbrev, en bachelorgrad, mastergrad eller doktorgrad for å sikre representasjon i et selskap, sier Brenna.

Kvinner utgjør halvparten av Norges befolkning og halvparten av potensialet i samfunnet.

– Kvinner er like viktige for verdiskaping, innovasjon, bærekraftig utvikling og samfunnsbygging som menn. Et kjønnslikestilt nærings- og arbeidsliv er ikke bare et spørsmål om representasjon, men om anstendig arbeidsliv og en forutsetning for å levere på FN´s bærekraftsmål. Kvinner som utgjør 50 prosent av hele jordens befolkning, har en nøkkelrolle i å realisere alle 17 bærekraftsmålene.

I Norge er det bred enighet om at alle skal ha like muligheter.

– Vi vet at dyktighet ikke er korrelert med kjønn, hudfarge, religion eller seksuell legning. Og vi vet at skal en organisasjon få tak i de beste hodene, må vi rekruttere fra hele samfunnet.

Få kvinnelige gründere

Tallene er ikke mer oppløftende når det gjelder gründerskap. Det er like mange kvinner som menn som sier at de ønsker å bli gründere.

Likevel er det kun 20 prosent av alle aksjeselskaper som opprettes, opprettes av kvinner, viser tall fra Menon. Og for bedrifter i tillegg som har en gjennomsnittlig omsetningsvekst på mer enn ti prosent årlig, er kvinneandelen rundt ti prosent.

– En av årsakene er at kvinnelige entreprenører har mindre tilgang på kapital enn mannlige. Det kan skyldes mannsdominans i finansnæringen. Altså, for få kvinner i finans påvirker kvinners muligheter til å lykkes som grundere, sier Brenna.

Hun forklarer at representativitet er et demokratisk prinsipp og viktig for tillitsbygging i politikk, i arbeidslivet, i offentlig og privat sektor.

– Det handler også̊ om i hvilken grad organisasjoner oppnår tillit og legitimitet fra ulike grupper i samfunnet. Men vi må kunne ta aktive grep for å skape reell likestilling, ved å både fokusere på representasjon og anerkjenne kvinners bidrag og verdi i arbeidslivet.

Brenna mener vi i større grad må se sammenheng mellom likestilling, mangfold, og verdiskaping og bærekraft. Ikke stoppe ved representasjonslogikken.

– Inkluder kjønns- og likestillingspolitikken alle kvinner og menn, uavhengig av deres funksjonsevne, seksuelle legning, hudfarge, religion eller alder, fordi kvinner og menn er ikke adskilt fra mangfoldet. De er selve mangfoldet.

Skillet har blitt mindre

Næringsminister Jan Christian Vestre mener kjønnskjønnsmangfoldet går for sakte. Drøye 20 år etter at daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen, la frem en lov med krav om minimum 40 prosent av hvert kjønn i styrene til allmennaksjeselskaper, vil næringsministeren innføre en lov om kjønnsmangfold i styrene for aksjeselskaper.

– Vi vet mye om kjønnskjønnsmangfoldet i Norge. For de fleste organisasjoner teller og rapporterer antall kvinner i organisasjonen, lederstillinger, toppledelse og i styrene. Dette gir en oversikt over kjønnsmangfoldet, men en begrenset oversikt over mangfoldet. For mangfoldet er større enn kjønnsmangfoldet som

– Men fokuset på kjønnskjønnsmangfold har gitt drahjelp til arbeidet med mangfold. I siste Eierskapsmelding, er skillet mellom kjønnsmangfold og mangfold mindre enn tidligere.