Hva er de siste endringene for innleie til prosjekter?

­Spørsmål: Jeg leder en bedrift som tradisjonelt har benyttet innleie i en del prosjekter, da dette har vært nødvendig for å fylle vårt arbeidskraftsbehov.

Etter hva jeg har hørt blir dette imidlertid vanskeligere fremover. Kan dere gi meg mer informasjon om de seneste endringene på området?

Svar: Stortinget vedtok før jul innstramminger i arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak. De nye reglene trer i kraft 1. april 2023. For avtaler som er inngått før 1. april 2023 gis forbudet virkning fra 1. juli 2023. Det er umulig å gi en fullstendig oversikt i et kort svar som dette, men vi i det følgende oppsummere noen viktige endringer.

En av de viktigste endringene er at den generelle adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter, oppheves for alle virksomheter. Dette betyr at innleie i utgangspunktet bare er lovlig ved andre arbeidstakeres fravær, altså vikariater.

Det er likevel gjort snevre unntak fra denne klare hovedregelen. For det første er det i egen forskrift gjort unntak for innleie omsorgs- og helsetjenesten, når innledning er nødvendig for å sikre forsvarlig drift. Unntaket forutsetter at det gjøres reelle og fortløpende vurdering av om innleie er nødvendig, og det er kun helsepersonell som kan omfattes av unntaket.

Videre er det gjort unntak for arbeidstakere med spesialkompetanse som leies inn fra rådgivnings- og konsulentbransjen. Spesialkompetanse innebærer et krav om at den innleide besitter en særlig kompetanse, normalt faglig ekspertise og spisskompetanse som det ikke kan forventes at virksomheten selv besitter. Spesialkompetansen må dessuten leies inn til et avgrenset prosjekt.

For virksomheter og bedrifter som har tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett, er det dessuten gjort unntak slik at disse kan inngå avtale om innleie med de tillitsvalgte.

En annen vesentlig endring er at det innføres et forbud mot innleie fra bemanningsforetak i byggenæringen Oslo og Viken og tidligere Vestfold. Totalforbudet gir heller ingen unntak for virksomheter og bedrifter som er bundet av tariffavtale.

Denne endringen vedtas i en egen forskrift, som skal tre i kraft samtidig med de øvrige endringene. Totalforbudet rettet mot Oslo, Viken og tidligere Vestfold er begrunnet i den særlige høye innleieandel i byggenæringen i disse områdene.

Om bakgrunnen for lovendringene heter det i tilblivelsesdokumentene:

Dagens innleieregelverk åpner etter departementets syn for en praktisering som går på bekostning av faste og direkte ansettelser.

Fast og direkte ansettelse hos den virksomheten som skal ha arbeidet utført, er den tilknytningsformen som best legger grunnlaget for tillit, utvikling og samarbeid mellom partene, og som dermed best ivaretar interessefellesskapet rundt den norske arbeidslivsmodellen.

Departementet viser til at innleie er en tilknytningsform som fortrenger og utfordrer den faste ansettelsen på flere måter, og som kan medføre negative konsekvenser for de innleide arbeidstakerne, innleievirksomhetens egne ansatte og for arbeidsmarkedet.

Dette tilsier med tydelighet at lovgiver har ønsket å styrke retten til fast og direkte ansettelse. Virksomhetene vil på bakgrunn av de nye reglene derfor i stor grad bli nødt til å vurdere andre løsninger i tiden fremover.

Styrkingen av arbeidstakernes rett til fast og direkte ansettelse markeres også av en annen lovendring.

I dag vil arbeidstaker kunne kreve fast ansettelse hos innleier etter fire års sammenhengende ansettelse ved arbeid av midlertidig karakter, og etter tre år ved vikariater. Rettighetene til innleide arbeidstakere endres nå til at innleide vil ha rett til fast ansettelse hos innleier etter tre år uavhengig av bakgrunn. Retten skal også gjelde ved innleie etter avtale med tillitsvalgte, en slik rett er ikke omfattet av gjeldende regelverk.