Forskning: Færre doktorgrader, men flere kvinner

Blant professorene har andelen kvinner økt fra 34 prosent i 2021 til 36 prosent i 2022, skriver Statistisk sentralbyrå. For første gang legger SSB denne uken fram foreløpige tall fra statistikken om forskerpersonale i universitets- og høgskolesektoren.

– I år legger vi merke til at kjønnsbalansen blant professorene bedrer seg noe raskere enn før, sier Erik Fjærli seksjonssjef for FoU, teknologi og næringslivets utvikling i SSB.

Totalt arbeidet om lag 31.000 personer som forskere/faglig personale ved universiteter, høgskoler og helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i 2022. Dette innebærer en vekst på over 500 personer fra 2021. Det er lavere enn veksten i 2021, men på nivå med veksten i 2020.

Siden 2000-tallet har det vært tilnærmet kjønnsbalanse i norsk universitets- og høgskolesektor − med over 40 prosent kvinner. Men innenfor enkelte fagområder og blant professorer har kjønnsfordelingen vært skjev.

På det øverste karrieretrinnet, blant professorene, var andelen menn over 80 prosent tidlig på 2000-tallet, mens kvinnene var i flertall innenfor de mer undervisningsbaserte lektorstillingene.

SSB-tallene viser at det er 4622 professorer ved norske læresteder i 2022.  Andelen kvinner økte fra 34 til nesten 36 prosent fra 2021. Det er flest kvinnelige professorer innen helse og medisin. Her er kvinneandelen 50,4 prosent i 2022 – for første gang har et fagområde flere kvinnelige enn mannlige professorer.

Færrest kvinnelige professorer er det innen teknologi og matematikk/naturfag.

Færre tar doktorgrad

1562 personer avla doktorgrad i Norge i 2022. Det er en nedgang på om lag 40 doktorgrader fra året før, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I 2020 bidro et høyt antall innenfor medisin og helsefag til rekordmange avlagte doktorgrader i Norge, i alt 1634. Antallet var litt lavere i 2021 (1601), og i 2022 var det en nedgang for andre år på rad, til 1562 doktorgrader.

Alle de store breddeuniversitetene hadde færre avlagte doktorgrader i 2022 sammenlignet med året før, skriver SSB i sitt nyhetsbrev.

Nedgangen i avlagte doktorgrader fra 2021 til 2022 kan i all hovedsak tilskrives en relativt stor nedgang innenfor matematikk og naturvitenskap. Ellers økte antallet svakt innenfor de andre fagområdene

Medisin og helsefag var fortsatt det største fagområde i 2022, og utgjorde 30 prosent av doktorgradene. Samfunnsvitenskap var det nest største fagområdet (24 prosent).