I vestlige land har det vært mangel på arbeidskraft det siste året, men på verdensbasis er det fortsatt flere som mangler arbeid enn før koronapandemien.
Nam Y. Huh / AP / NTB
FN-rapport: Økonomisk oppbremsing tvinger mange til å ta dårlige jobber
Det varsler FN-organet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som advarer om at flere kan havne i fattigdom etter hvert som levekostnadskrisen tiltar. Samtidig kan arbeidsledigheten øke verden over.
Mangelen på gode arbeidsplasser har, sammen med flere andre kriser, ført til at man kan oppleve stagflasjon: høy inflasjon samtidig som man har lav vekst.
Dette var også problemet som preget verden på 1970-tallet, og som siden har vært fraværende, heter det i organisasjonens årlige rapport om sosiale trender og det globale arbeidsmarkedet. Koronapandemien og følgene av den, klimakrisen og Russlands invasjon av Ukraina har bidratt til problemene.
Jobbgap
Antallet i jobb på verdensbasis vokste med 2,3 prosent i fjor, men ventes å vokse med bare 1 prosent i 2023. Mot slutten av året anslår man at 3,4 milliarder mennesker vil være i arbeid. Det er mindre vekst enn året før, mens den globale arbeidsledigheten ventes å øke til 5,8 prosent.
– Oppbremsingen betyr at man ikke venter at tapet av arbeidsplasser under koronapandemien vil kunne hentes inn før 2025, sier forskningssjef Richard Samans i ILO.
Det såkalte jobbgapet endte på 473 millioner i 2022. Dette tallet utgjør antallet arbeidsledige, pluss antallet som ønsker seg arbeid, men ikke aktivt søker det – enten fordi de ikke tror de kan finne arbeid, eller fordi de er omsorgspersoner eller har andre forpliktelser.
Frykter mer uformelt arbeid
Særlig mennesker i alderen 15 til 24 vil få problemer med å finne, og beholde, gode jobber. Oppbremsingen betyr at mange vil måtte akseptere dårligere arbeidsforhold, ofte med dårlig betalt, og noen ganger med for få arbeidstimer i forhold til det de ønsker.
ILO oppfordrer verdens land til å investere mer i utdanning, særlig fagutdanning. Noe annet vil føre til at mange unge havner i den uformelle arbeidsstyrken, mener de.
Rundt to milliarder arbeidstakere verden over hadde uformelle jobber i 2022. Uformelle arbeidsforhold betyr ofte dårligere betalt og mindre sikkerhet.
