Fersk arbeidslivsrapport: Kunstig intelligens vil endre maktforholdet i bedrifter

Den teknologiske utviklingen med økt digitalisering vil ha stor påvirkning på arbeidslivet. Teknologi gjør både at nye jobber vokser frem mens andre kan bli erstattet.

– Kunstig intelligens (KI) er en av de mest sentrale teknologiene som vil prege utviklingen i IKT fremover. Det vil kunne bistå oss mennesker når vi skal gjøre vanskelige og viktige vurderinger. Det muliggjør også en hel eller delvis automatisering av stadig mer komplekse prosesser og oppgaver, sier Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Samtidig vil KI i kombinasjon med digitalisering kunne endre maktforholdet i en organisasjon.

– Det kan endre maktforholdet mellom ulike grupper arbeidstakere når enkelte arbeidstakere klarer å tilpasse seg nye digitale verktøy eller arbeidsmetoder fortere eller bedre enn andre. Det kan også endre maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når nye digitale verktøy benyttes for å overvåke og kontrollere arbeidstakere, forklarer han.

Arbeidstakernes muligheter for medbestemmelse samt tilliten til arbeidsgiver kan med andre ord svekkes. Arbeidsgivers behandling av personopplysninger om arbeidstakere vil også være et stadig viktigere tema fremover.

Sårbare arbeidstakere kan få det verre

Den nye rapporten Utsikt fra Arbeidstilsynet presenterer utviklingstrekk som vil forme fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene.

Arbeidstilsynet er avhengig av å ha best mulig kunnskap om dagens og fremtidens arbeidsliv, for å kunne møte kommende utfordringer.

– Gjennom analyse og vurderinger av trender og utviklingstrekk, kan Arbeidstilsynet gjøre bedre strategiske valg og prioriteringer av innsatsen. Ved å vende blikket fremover, kan man gjøre riktige valg på et tidligere tidspunkt enn det som ellers ikke ville vært mulig, sier Søberg.

Funnene i rapporten tilsier at det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i stort vil bli styrket i den seriøse delen av arbeidslivet. Arbeidstakere som er sårbare for useriøsitet og arbeidslivskriminalitet står i fare for å få det verre.

I 2030 vil det for første gang være flere personer i alderen 65+ enn under 20. En konsekvens av dette er at flere må stå lengre i arbeid.

Det vil også innebære at det vil bli behov for flere sysselsatte innen helse og omsorgsyrker. Helse- og utdanningspersonell kan i mindre grad enn andre yrkesgrupper erstattes av andre utdanningsgrupper. For å ha samme dekningsgrad i omsorg i 2035 som i 2017, kreves en økning fra 141.000 til 202.000 ansatte.

– Behovet er størst for sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi kan allerede se at det er tegn på underskudd av disse yrkesgruppene, forteller Søberg.

Skille mellom lav og høy kompetanse

Med en økt fremvekst av nye jobber vil det også kreve ny kompetanse. Den teknologiske utviklingen fører til økte kompetansekrav for arbeidstakere på ulike måter.

– En ulempe med dette er at det kan føre til såkalt "teknostress", hvor arbeidstakerne må tilegne seg ny og kompleks kunnskap hele tiden. Når stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil en voksende andel oppgaver kreve høy teknisk kompetanse, sier Søberg.

En fordel med dette er at bedrifter vil måtte investere mer i opplæring av deres ansatte, noe som kan føre til at stadig flere blir mer ettertraktet i arbeidsmarkedet.

Arbeidsgiverne vil derfor strekke seg langt for å beholde kompetansen, noe som igjen kan tenkes å bidra til forbedrede arbeidsvilkår for arbeidstakerne.

Økt sprik i lønnsnivå mellom høy- og lavkompetanseyrker kan være en effekt av kompetanseheving.

– En slik todeling er i ferd med å skje. Arbeidstakere uten høyere kompetanse har over tid fått det vanskeligere i arbeidsmarkedet, og underliggende utviklingstrekk antyder at denne tendensen vil forsterke seg, dersom utviklingen ikke bremses.

Halvparten kan jobbe hjemmefra

Omtrent halvparten av den norske arbeidsstyrken kan i dag jobbe hjemmefra. Mange har fortsatt med hjemmekontor en eller flere dager i uken etter at hjemmekontorpåbudet ble opphevet.

– Vi kan anta at en betydelig andel arbeidstakere kommer til å fortsette med å arbeide hjemmefra på jevnlig basis de neste 15 årene, sier Søberg.

Kunnskapen om sammenhengen mellom hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse er begrenset og det finnes få studier med høy kvalitet på området. Vi vet likevel at hjemmekontor kan gi flere gevinster, men også utfordringer.

– Noen av fordelene er økt fleksibilitet, mer autonomi, og høyere produktivitet og jobbtilfredshet knyttet til konsentrasjonskrevende oppgaver.

Økt grad av tilgjengelighet kan gjøre det vanskeligere å logge av. Det kan være med på å skape en dårligere balanse mellom jobb og fritid. Studier viser de som jobber hjemmefra har lengre arbeidsdager som kan ha konsekvenser for arbeidshelsen.