Endret loven for å skape fortgang inn i arbeidslivet

­Endringen ble gjort for at ukrainske flyktninger skulle få mulighet til komme seg raskt ut i arbeidslivet.

– Det betyr at ukrainske flyktninger kan velge å gå rett ut i arbeid dersom de ønsker det fremfor å delta i introduksjonsprogrammet, sier seniorrådgiver i Nav Elisabeth Sevatdal Øygard.

Det er kommunene som har ansvaret for introduksjonsprogrammene.

– Det var mange ukrainere som ble bosatt i løpet av kort tid i fjor, og som fikk korte introduksjonsprogram. De får inntil seks måneder, med mulighet for å forlenge programmet i seks måneder til, forteller hun.

Nav har vært veldig opptatt av at etaten skal kobles tidlig på flyktninger som blir bosatt i kommuner og som ønsker å skaffe seg en jobb.

• LES OGSÅ: Flyktet fra krig til Norge: Kampen for ansettelsen

– Dette er en gruppe flyktninger som det antas raskt skal kunne komme seg ut i arbeid. Det er viktig at kommunene og Nav-kontorene samarbeider godt, og at kommunene kobler Nav-kontorene på tidlig i prosessen der hvor de tenker at Navs arbeidsmarkeds-kompetanse kan være aktuell.

Kommunene er også ansvarlige for å gjøre en kompetansekartlegging av flyktningene og skal finne ut om vedkommende har en kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidslivet.

– Hvis personen selv ønsker å gå raskt ut i arbeid, burde kommunen koble Nav på tidlig fordi vi har tett kontakt med arbeidsgivere og kjenner det lokale arbeidsmarkedet godt i regionene. Da kan vi bistå med å koble vedkommende opp mot en aktuell arbeidsgiver.

Nav bidrar også med oppfølging og bistand med jobbsøking og CV-skriving. Selv om flyktningene velger å delta på introduksjonsprogrammet, kan det også være aktuelt for noen å delta på et arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav.

– I forbindelse med endringen i integreringsloven for gruppen fra Ukraina, fikk vi sammen med IMDi i oppdrag om å utarbeide et fleksibelt hurtigspor hvor man bruker det etablerte arbeidslivet som en kvalifiseringsarena for at flyktninger kan gå raskt ut i ordinært arbeid. Da kan arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd eller mentorordning være aktuelt å bruke, sier Øygard.

Positive arbeidsgivere

Elisabeth Sevatdal Øygard, seniorrådgiver i Nav.

Foto

Privat.

Øygård forteller at det har vært mange arbeidsgivere som har gitt utrykk for at de er veldig positive til å bidra og rekruttere nyankomne flyktninger. Da er det Navs oppgave å matche arbeidssøker og arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft.

Noe av utfordringen innledningsvis var at man visste lite om kompetansen til de nyankomne flyktningene.

– Det var lite fokus på arbeid og utdanning når de første ukrainske flyktningene kom. Prioriteringen var at de skulle bli raskt bosatt.

Sevatdal Øygard forteller at ukrainske flyktninger har med seg mye kompetanse og at mange av dem er gjennomgående høyt utdannet. Mange ukrainere som har ankommet Norge det siste året har gitt utrykk for at de er motiverte til å jobbe.

Det er kommet rapporter om ukrainernes første møte med Norge, og da ser man at mange trodde de ville være i Norge i ganske kort tid, for så å reise hjem igjen raskt når krigen var over. Men krigen har vedvart, og det er like mye usikkerhet knyttet til situasjonen i dag som det var når de første flyktningene begynte å komme.

– Perspektivet til den enkelte har endret seg fra å ha et korttidsperspektiv til å ha et lenger tidsperspektiv. Det har gått fra at folk ville skaffe seg en jobb for å klare seg til de reiser hjem, til at de ser at oppholdet i Norge kan bli langvarig. Flere investerer i å lære seg norsk først og ønsker å kvalifisere seg gjennom introduksjonsprogram, selv om de har mulighet til å gå rett ut i arbeid.

I Norge kan det være lettere å få seg en jobb dersom man kan engelsk, men det viste seg at antakelsen om at mange ukrainske flyktninger kunne snakke godt engelsk, ikke stemte, forklarer seniorrådgiveren.

– For veldig mange jobber må man ha engelsk eller norsk for å stå i arbeid, i hvertfall over tid.

– En fantastisk innsats i kommunene

Fagleder i KS Nina Gran.

Foto

KS.

Fagleder i KS Nina Gran forteller at det har vært en enorm vilje til å bosette flyktninger i 2022.

– Det viser seg også at til tross for stort press på boligmarkedet og tjenestetilbudet, så vedtar de fleste kommunene å bosette like mange i 2023.

I en undersøkelse har 25 prosent av norske kommuner svart på om de har bosatt flyktninger. Det viser seg at alle, utenom to, har bosatt flyktninger i 2022.

– Kommunene har gjort en fantastisk innsats i å følge opp flyktningene. Det har også vært stor innsats fra frivillige, som til sammen har bidratt til at over 30.000 personer ble bosatt i løpet av ni måneder.

Det har blitt gitt tilbud om skole for barna ganske umiddelbart, til tross for at de har hatt en forlenget frist til oppstart.

– Det er mange ukrainere som allerede er kommet i arbeid. Mange er ressurser i skole og barnehage. Det viser seg at de med universitetsutdanning og gode engelskkunnskaper kommer relativt raskt ut i arbeid, sier Gran.