­Antall konkurser økte i ti av fjorårets tolv måneder

Etter to år med sammenhengende konkursnedgang, så man i fjor en økning i antall konkurser i ti av årets tolv måneder. Per Fjærestad i Creditsafe forventer at denne trenden vil fortsette også i 2023.

Totalt gikk 827 selskaper konkurs i fjerde kvartal, sammenlignet med 697 i samme periode i 2021. Norge nærmer seg nå nivåene fra 2020 (864 konkurser i Q4), men er fremdeles et stykke unna rekordåret 2019.

Ser man på fjoråret i sin helhet måtte 2.972 selskaper opphøre driften. Det er 362 flere enn i 2021, med 2610 konkurser, og tilsvarer en økning på snaue 14 prosent.

– En ting som skiller seg markant ut i 2022, sammenlignet med de to foregående årene, er konkurstallene fra tredje kvartal. I både 2019 og 2020 var det en betydelig «dip» i kurven etter sommermånedene, før antallet konkurser begynte å stige igjen i Q4, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway i en pressemelding.

– I fjor uteble denne «dippen» i Q3, men like fullt fortsatte konkursøkningen i Q4. Dermed endte vi opp på et høyere nivå ved utgangen av året.

– Hentes inn i en voldsom fart

Basert på den seneste utviklingen mistenker Fjærestad at også 2023 vil bli et svært tøft år for mange av landets foretak.

– Tendensene vi ser nå i starten av januar underbyggene denne mistanker. Vi registrerer at det allerede er registrert et høyt antall konkurser, og det blir interessant å se hvor vi ender opp i slutten av måneden, sier han.

En tydelig trend i konkurstallene fra fjorårets fjerde kvartal er at det er de konsumentavhengige bransjene som nå virkelig lider.

– Gjennom hele pandemien, og i første halvår av 2022, har vi hatt et unormalt lavt konkursnivå i disse bransjene, men dette ser nå ut til å hentes inn i en voldsom fart, kommenterer Fjærestad.

Totalt 114 selskaper i serveringsbransjen gikk konkurs i løpet av fjorårets tre siste måneder. Det er mer enn dobbelt så mange som i Q4 2021, da kun 56 serveringsvirksomheter måtte avslutte driften.

Vi ser en lignende trend innen bransjene detaljhandel (100 konkurser) og agentur- og engrosvirksomhet (56 konkurser), med en økning på henholdsvis 45% og 44%.

Fremdeles den store konkursdriveren

Selv om konkursene øker kraftigst innen serveringsbransjen og detaljhandelen er det fremdeles bygg og anlegg som er fremdeles den store konkursdriveren i norsk næringsliv.

Samlet sett sto de to bransjene «Oppføring av bygninger» og Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” for 209 av 827 konkurser i Q4.

– Det påfallende med bygg- og anleggsbransjen er hvor stabil konkursutviklingen er. I motsetning til konjunkturavhengige bransjer, der vi ser store svingninger, følger bygg- og anleggsbransjen den samme kurven som tidligere år, sier Fjærestad.

Størst økning i Troms og Finnmark

På fylkesbasis er det særlig tre fylker som skiller seg ut – i negativ forstand:

I Troms og Finnmark gikk 111 fylker konkurs i 2022, en økning på hele 48% sammenlignet med 75 konkurser i 2021. Vestfold og Telemark hadde en økning på 31%, med 256 konkurser mot 195 i 2021. I Rogaland steg antallet konkurser fra 194 i 2021 til 241 i 2022 – en økning på 24%.

Samtlige fylker så en økning i antall konkurser i året som gikk. Viken var fylket som kom seg best gjennom året, med en økning på kun 9%. Det er likevel her vi finner høyest antall konkurser, nøyaktig 700, opp fra 645 i konkurser i 2021.

Fjærestad tror utviklingen vi så i fjerde kvartal, og gjennom hele fjoråret for øvrig, vil fortsette i samme retning i tiden som kommer.

– Alle tegn tyder på at 2023 blir et år der konkursnivået korrigerer seg tilbake mot normalen. Både norsk næringsliv og privatpersoner ser ut til å gå et utfordrende år i møte. Høyere kostnader for foretakene, i kombinasjon med mindre kjøpekraft blant forbrukerne, vil nok føre til at konkurstrenden vi så mot slutten av 2022 opprettholdes også i år, sier han.