1 av 4 vil ha ekstraordinær lønnsøkning

Eivind Bøe er administrerende direktør i Randstad Norge. 

Foto

Randstad

Arbeidstakere i hele verden er mer utrygge enn på lenge, og ønsker seg forsikringer og økonomiske ekstrabidrag fra arbeidsgiver, viser en global undersøkelse fra rekrutteringsselskapet Ranstad.

Økte priser på strøm og matvarer, kombinert med økte renter og kostnader har gjort økonomien i norske husholdninger trangere. Den nye undersøkelsen fra Randstad viser hvordan arbeidstakere nå tenker, og hvilke grep de tar i egen økonomi og ovenfor arbeidsgiver.

– Hver fjerde arbeidstaker har enten tatt på seg ekstra arbeid eller planlegger å gjøre det for å øke inntektene, enten hos eksisterende arbeidsgiver, eller gjennom en ekstrajobb, forteller Eivind Bøe, Administrerende direktør i Randstad Norge.

«Vi vet at utrygge arbeidstakere ikke har det godt på jobb, og også har lavere lojalitet til arbeidsplassen om det skulle åpne seg muligheter andre steder»

Ønsker seg ekstra lønnsøkning

Nærmere fire av ti melder også at de ønsker en lønnsøkning utenom de årlige lønnsforhandlingene og lønnsoppgjøret.

– Det er tydelig og åpenbart at nordmenn nå opplever at økonomien er trangere. At så mange arbeidstakere har forventinger om en lønnsøkning utenom det vanlige er ikke så rart, men de færreste vil nok oppleve et betydelig lønnshopp, sier Bøe.

Han mener at arbeidsgivere må være bevisst at mange har forventninger som vil være vanskelig å møte, og at det også krever at virksomheter ser på ordninger som kan dempe en eventuell misnøye i en naturligvis krevende situasjon for mange.

– Arbeidsgivere må forsøke å finne handlingsrom der det vil være rasjonelt å hjelpe medarbeidere med gode ordninger, som understøtter både driften og samtidig oppleves som en håndsrekning, mener han.

Ulike former for støtte av sjefen

Arbeidslivsundersøkelsen viser at nærmere fire av ti faktisk opplever at arbeidsgiveren deres hjelper dem med å håndtere de økte levekostnadene.

– Det er rimelig å anta at ikke alle disse har fått en lønnsøkning, men at gode ordninger og små bidrag også verdsettes av arbeidstagere. Det kan være refusjon for internettkostnader og treningsavgift, datautstyr til hjemmekontor, eller hjelp med andre mindre utgifter, sier Bøe.

Mer enn en av fem melder at de ønsker hjelp med utgifter til energi, reise eller andre daglige utgifter.

– Her gjelder det for virksomheter å navigere seg i en krevende situasjon. Jeg tror mange forstår at det er urealistisk med store lønnsøkninger. Vanskelige tider krever god ledelse, og da handler det også om å vise forståelse for at folk har det tungt, og deretter se på hvilket handlingsrom man har for å ivareta medarbeidernes involvering og motivasjon til arbeid og arbeidsplassen, påpeker Bøe.

Norske arbeidstagere uttrykker en bekymring for at økonomisk usikkerhet vil kunne ha en virkning for deres jobbsikkerhet. Nærmere 40 prosent er bekymret for at noe slikt kan skje. 25 prosent av de norske respondentene frykter at de står i reell fare for å miste jobben. Globalt er denne andelen enda større – hele 37 prosent.

– Det er mange som nå er bekymret for at situasjonen kan bli verre. Det er ikke så unaturlig, når en også tar i betraktning at de økte kostnadene også rammer arbeidsplassen og næringslivet, sier Bøe.

– Vi vet at utrygge arbeidstakere ikke har det godt på jobb, og også har lavere lojalitet til arbeidsplassen om det skulle åpne seg muligheter andre steder. Vi vet at utrygghet på jobben dobler ønske om å skifte arbeidsgiver. Og langt flere enn dem som behøver det, frykter nå for å miste jobben. Kan arbeidsgiver gjøre noe for å redusere denne frykten, bør man absolutt gjøre det, mener Eivind Bøe.

Arbeidslivsundersøkelsen Randstad Workmonitor er utført i 34 land og blant til sammen 35.000 arbeidstakere. Et fellestrekk er at trygghet for egen jobb er noe av det aller viktigste for arbeidstakerne, 92 prosent globalt svaret at jobbsikkerhet er det viktigste for dem. Men 37 prosent frykter for å miste jobben mens 52 prosent mener at den økonomiske situasjonen i verden i dag kunne føre til negative konsekvenser for egen arbeidsplass.  

Både norske og internasjonale respondenter vektlegger stort sett de samme tingene i undersøkelsen, men det ser ut til at nordmenn har noe mindre frykt for å miste jobben enn arbeidstakere i andre land sett under ett.