YS Kommune krever mer enn frontfaget

Dette er den klare beskjeden fra leder av YS Kommune Lizzie Ruud Thorkildsen når hun leverer kravet for oppgjøret i 2022 fra YS Kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS.

– Våre grupper er hverdagsheltene i kommune-Norge, men de er likevel blant dem som har opplevd størst nedgang i kjøpekraft det siste året. Vi har de to siste årene sakket akterut i forhold til industrien. Vi krever å få kompensert noe av dette i år, sier Thorkildsen i en pressemelding.

– Norsk økonomi går svært godt, men våre medlemmer får en mer anstrengt privatøkonomi fordi prisene øker og rentene går opp. Vi tok ansvar under pandemien og aksepterte beskjedne lønnsoppgjør, sier Thorkildsen.

– Vi kan ikke akseptere at våre grupper skal tape i år igjen. Det er disse som får samfunnet til å fungere. I årets oppgjør prioriterer YS-kommune fagarbeidere, fagskoleutdannede, treårige høyskoleutdannede og ledere. Nå må de få betalt for innsatsen, sier hun.

– Frontfaget ingen fasit

Thorkildsen leder forhandlingene for YS kommune og har tatt resultatet i frontfaget, som endte med en ramme på 3,7 prosent, til etterretning.

– Resultatet i frontfaget er veiledende, men ikke en fasit for våre oppgjør. Våre medlemmer lever ikke av prosenter alene. De lever av pengene de har igjen når de viktigste utgiftene er betalt, presiserer Thorkildsen.

YS kommune omfatter mange tusen medlemmer iblant annet Delta, Parat og Skolelederforbundet.

De er i hovedsak fagutdannede, høyskolegrupper og arbeidstakere uten formell kompetanse.

Mange har yrker hvor de jobber tett med brukere og innbyggere i for eksempel i helse- og omsorgsinstitusjoner, i barnehage og skoler, i kommunal service og i hjemmetjenesten.

YS Kommune har i tillegg disse kravene:

• Kompetanse og utdanning for alle medlemmer må gi lønnsmessig uttelling

• Styrket rett til heltid

• At det ved tilsetting skal avtales tid til egenutvikling/studiepermisjon

• Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

• Rett kompetanse på rett sted, og reelle muligheter for kompetanseutvikling

• Likestille arbeidstidsreglene for turnusarbeidere

Sikre kompetent arbeidskraft

– Tariffoppgjøret må sikre kommunene kompetent arbeidskraft innenfor en bærekraftig økonomisk ramme, slik at kommunene fortsatt kan tilby innbyggerne gode tjenester, sier arbeidslivdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

Onsdag 6. april møttes partene i årets tariffoppgjør i kommunesektoren til forhandlingsåpning. Arbeidstakernes forhandlingssammenslutninger overleverte sine første krav og KS sitt første tilbud.

KS’ forhandlingsmandat er grundig forankret gjennom politisk behandling i kommuner og fylkeskommuner.

– Mer enn to år med pandemi har tydelig vist at vi har en godt fungerende kommunal sektor, som gir tjenester av høy kvalitet og tar et stort beredskapsansvar. Kommunene har dyktige og kompetente ansatte med sterk ansvarsfølelse og stor vilje til omstilling og innsats, sier Gangsø.

Gangsø understreker at tariffoppgjøret må ta hensyn både til konkurranseutsatt næringsliv, kommunenes økonomi og kommunenes behov for arbeidskraft.

– KS er lojale mot frontfagmodellen for en koordinert lønnsdannelse i hele arbeidslivet. Frontfaget i industrien skal legge en norm for lønnsveksten over tid, og det har vist seg å fungere godt. Frontfaget har i år anslått en ramme på 3,7 prosent, som er betydelig over anslått prisvekst. Det er et troverdig anslag, sier Gangsø.

Lærermangel og sykepleiermangel

– Det er lærermangel og sykepleiermangel. Nå krever Unio kommune reallønnsvekst til alle, en høyere ramme enn privat sektor – og ekstra midler til lærerne i skolen, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune.

I dag starter hovedoppgjøret i Unios største forhandlingsområde, KS. Det er et oppgjør nærmere 140.000 Unio-medlemmer har betydelige forventninger til. Det samme har Steffen Handal.

Unios grupper i kommunesektoren har kommet dårlig ut flere lønnsoppgjør på rad. Dette tapet må nå tas igjen.

– Høy utdanning må lønne seg bedre i kommunesektoren. Derfor er det på tide at noe av lønnsgapet mellom de med lengst utdanning i privat og kommunal sektor tettes, mener Unios forhandlingsleder.

For yrkesgruppene med lengst utdanning er det snakk om en lønnsforskjell på over 250 000 kroner, minner han om.

Betydelige problemer med å beholde og å rekruttere

«Utfordringene i kommunal sektor er nå så store at det bidrar til at velferdstjenestene og samfunnet vårt ikke fungerer slik befolkningen må kunne forvente. Kapasiteten er truet og tjenestene blir dårligere når vi ikke klarer å beholde og rekruttere ulike yrkesgrupper med høyere utdanning.», heter det i Unios krav som ble overlevert arbeidsgiver KS i dag.

Unios medlemmer, blant annet lærere i barnehage og skole, sykepleiere og andre helsearbeidere i kommunene, er uunnværlige for en velfungerende kommunal sektor.

– Vi ser med bekymring på den alvorlige utfordringen kommunene har når det gjelder å beholde og rekruttere helt nødvendig kompetanse, sier Steffen Handal.

I landets klasserom er det svært mange som underviser uten godkjent lærerutdanning. Det er over 16.000 årsverk, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Sykepleiere er den arbeidskraften det ifølge NAV er størst mangel på. Det er dokumentert at vi mangler nærmere 7.000 sykepleiere.

– Nå er det er behov for å løfte sykepleierne opp på et nivå som snur en årelang negativ trend med økende sykepleiermangel, sier Handal.

Unio understreker i kravet til KS at «verdiskapingen i offentlig sektor er like avgjørende for et velfungerende samfunn som verdiskapingen i det private»

– Dette handler om å sikre gode kommunale tjenester. Nok lærere og sykepleiere til alle. Hele befolkningen må ha tilgang til offentlig helse og utdanning. Hva er et bibliotek uten bibliotekarer, hva er en skole uten lærere, et sykehjem uten sykepleiere?

Lærerne med svakest lønnsvekst over tid

Det siste kravet er et resultat av en negativ lønnsutvikling over tid.

Lærerne har over svært mange år hatt svakere lønnsvekst enn andre grupper og dermed tapt lønnsmessig. Noer har fått mer, mens lærerne har fått mindre og sakket akterut. Dette må snus.

– Jeg håper vi sammen med KS kan «snu hver stein» for å finne en løsning som løfter lærergruppene, og at KS viser i handling at de verdsetter lærerkompetanse og har respekt for lærerutdanning, sier Handal.

Med bakgrunn i dette har Unio følgende krav:

• Reallønnsvekst med et generelt tillegg til alle i kapittel 4, med en prioritering av de med lengst utdanning og ansiennitet.

• Garantilønnsnivåene i tabellen heves tilsvarende.

• Særskilte lønnsmessige tiltak for skoleverket.

• Heving og endringer i godtgjøring for særskilt arbeidstid.