Vurderer å bryte samarbeid med LO

I mange år var alle fagforbundene i statlig sektor samlet under samme paraply da de forhandlet. Men i 2016 menet Akademikerne at utdanningsgruppene ikke fikk nok gjennomslag, så de brøt tariffsamarbeidet med LO Stat, Unio Stat og YS Stat. Siden har det vært to hovedtariffavtaler i staten – en for LO, Unio og YS og en for Akademikerne.

I samtaler med Akademikerne

Når vurderer Unio Stat å si farvel til samarbeidet med LO og YS, og heller inngå samarbeid med Akademikerne.

− Statistikkgrunnlaget er helt entydig. Utdanningsgruppene har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i staten, sier Guro Elisabeth Lind, som er professor ved Oslo universitetssykehus, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio Stat.

Under Unios inntektspolitiske konferanse som ble arrangert onsdag denne uken, var Lind klar på at utdanningsgruppene i staten har hatt en såkalt «mindrelønnsutvikling» i flere år.

− Vi taper når vi sammenligner oss med andre grupper i staten, og vi taper hvis vi sammenligner oss med privat sektor. En forskeransatt i privat sektor har 29 prosent høyere lønn enn en forsker i staten. Slik kan vi ikke ha det lenger, sier Lind, og stiller spørsmålet:

− Er tariffsamarbeid med LO rett løsning i en slik situasjon?

Svaret holder hun og hennes kolleger i Unio Stat på med å finne. De har nå vendt seg både til LO/YS og Akademikerne for å berede grunnen for videre samarbeid. Disse sonderingene kan ende opp med at Unio «bryter» det samarbeidet de har hatt med LO og YS siden 2016 og inngår et nytt samarbeid med Akademikerne Stat.  

− Som tidligere leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad sa det: «Vi er på visning og ser etter det beste stedet å bo».

Sonderingene om samarbeid pågår fortsatt, og Unio vil sannsynligvis ikke konkludere før forhandlingene er kommet i gang.

Vi møter forståelse fra Akademikerne. Men hvis vi skal gå inn i et samarbeid med dem, må vi lage en helt ny avtale

Vil velge beste løsning

Akademikerne har en noe annen inngang til lønnsfastsettelse enn de andre hovedorganisasjonene har, da de i større grad ønsker seg lokale forhandlinger og ikke er like opptatt av sentrale lønnsoppgjør. De blir også ofte «beskyldt» for å jobbe mer for individuelle lønnsavtaler på bekostning av det kollektive. Dette mener Guro Lind i beste fall er en misforståelse.

− Akademikerne er også tydelige på at de ønsker kollektive avtaler, sier hun til Dagens Perspektiv.

− Det jeg kan si er at vi møter forståelse fra Akademikerne. Men hvis vi skal gå inn i et samarbeid med dem, må vi lage en helt ny avtale. Det er ikke aktuelt å bare bli med i den de har fra før, sier Lind.

− Vi kommer til å til å ta det valget som blir best for oss. Utdanning må lønne seg også i staten.