Vil gi arbeidsgivere økte utgifter

Regjeringen Solberg ønsket å endre pensjonsordningen fra 1. januar 2023, blant annet for å sikre arbeidstakere i privat sektor pensjonssparing fra første krone og første dag.

De ønsket samtidig midlertidige økonomiske tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler som gjør at pensjon fra første krone kan innføres over noe tid, for eksempel 3 år etter dette virkningstidspunktet.

Nå har imidlertid Stortinget vedtatt å iverksette ordningen allerede 1. januar 2022, med overgang frem til 30. juni 2022 uten noen kompenserende tiltak.

– Det innebærer at arbeidsgivere senest i sommer må spare mer i pensjon for sine ansatte, med de kostnadene det medfører, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Atle Torp i en pressemelding.

Innmelding fra første dag

Endringen som nå gjøres omfatter både medlemskapskriteriene og opptjeningen til de som er medlemmer.

– Hvis vi ser på innmeldingskriteriene først, har det til nå vært slik at man ikke trenger å meldes inn hvis man har under 20 prosent stilling eller har vært under 20 år. Ansatte med små stillinger og alle ansatte under 20 år har derfor ikke fått noen pensjonsopptjening.

– I tillegg har man hatt egne regler for sesongarbeidere, hvor man har kunnet måle 20 prosent ansettelse over 3 år før man fikk rett til medlemskap. Det har derfor vært en del ansatte på deltid og i sesong som ikke har hatt rett til medlemskap, sier Torp.

Pensjonsrettigheter fra fylte 13 år

Med de nye reglene vil disse nå måtte tas opp som medlemmer.

De nye kravene er arbeidstakere som har fylt 13 år skal tas opp som medlemmer der de har mottatt samlet lønn fra arbeidsgiver som tilsvarer rapporteringspliktig beløp i a-ordningen.

Per i dag er beløp på 1000 kroner og under ikke rapporteringspliktig, og det betyr at alt fra kroner 1001 og oppover kvalifiserer til medlemskap i pensjonsordningen.

Er man da 13 år eller eldre og mottar mer enn 1000 kroner i lønn, skal man meldes inn i pensjonsordningen etter de nye reglene.

Man antar da at rundt 160.000 arbeidstakere i tiden fremover vil få rett til medlemskap i private tjenestepensjonsordninger, hovedsakelig i innskuddspensjonsordninger. Dette antas å få størst utslag i næringer som detaljhandel, overnatting og servering, bygg og anlegg og personlig tjenesteyting.

Opptjening fra første krone

I tillegg til at flere nå må meldes inn i bedriftens pensjonsordning, så skal alle sikres pensjonsopptjening fra første krone.

Tidligere har bedrifter etter lov om obligatorisk tjenestepensjon bare vært forpliktet til å betale innskudd for inntekt mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Bedrifter med pensjonsordninger etter lov om tjenestepensjon (hybridpensjon) har allerede hatt pensjonsopptjening fra første krone, så for disse blir det ingen forskjell med det nye regelverket. For alle andre blir det nå et krav om sparing også for den første G.

– 1G utgjør i dag 106.399 kroner, så her ligger det en mulig merkostnad på 2.128 kroner per ansatt per år dersom man regner med minimumssparingen på 2prosent. For bedrifter som har 5 prosent sparing, vil dette utgjøre 5.320 kroner per ansatt per år, sier Torp.

En del bedrifter som ikke har vært pålagt sparing fra første krone har likevel valgt å ha slik sparing og det blir da heller ikke noen merkostnad for disse.

Kan påvirke lønnsutviklingen

At bedriftene nå får økte kostander til pensjonssparing, tror Torp kan gå utover fremtidig lønnsutvikling.

– Mange bedrifter ser lønn og andre kostnader under ett. Dermed kan de ønske å skyve kostnadene over på lønnstakerne, i form av lavere lønnsvekst.

– Også her ser det ut til at det går mest utover bedriftene innenfor hotell og restaurant, detaljhandel, vikar og bemanning og frisører da de har lavest andel av pensjonsordninger med sparing fra første krone, sier Torp.

Kan justere spareprosenten ned

De bedriftene som sparer mer enn minstekravet, må nå vurdere om de skal justere spareprosenten ned, slik at de utjevner merkostnaden denne endringen medfører.

Dersom bedriften i dag sparer 5 prosent, kan man for eksempel redusere til 4 prosent, og på den måten hente inn kostnaden ved at man nå må spare også fra første G.

– Det er naturligvis viktig først å vurdere om man har slik endringsadgang, og deretter vurdere om man ønsker å endre. Her må bedriften vurdere om man er bundet opp av avtale som forplikter en til en spesiell spareprosent eller om man står fritt til å velge hvilken prosent man vil ha.

– Man må jo også vurdere om man er tjent med en reduksjon i dagens spareprosent, da dette jo går utover de ansattes vilkår og man risikerer misnøye hos de ansatte ved en reduksjon og en overføring av merkostnaden ved de nye reglene til de ansatte, advarer Torp.

Bedriftene er gitt frem til 30. juni til å tilpasse seg det nye regelverket og det er da ikke noe krav til at sparing fra første G eller endring av medlemskapskriteriene får virkning før bedriften velger å endre sin pensjonsordning i henhold til det nye regelverket.