Utvalg vil heve aldersgrensen for pensjon – og gi minstepensjonister mer

Unge som er født på 90-tallet, må regne med å jobbe til de er rundt 70 år, mens de som blir født i dag, må stå i arbeid til de er over 72.

Slik lyder et av forslagene til Pensjonsutvalget, som under ledelse av Schibsted-konsernsjef Kristin Skogen Lund har brukt to år på å gå pensjonsreformen fra 2011 etter i sømmene.

– Det er noen huller i reformen, særlig når det gjelder sosial bærekraft. Der er det helt nødvendig med noen justeringer, sa Skogen Lund da hun torsdag overleverte rapporten «Et forbedret pensjonssystem» til arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap).

• Pensjonsutvalget går inn for en jevnlig og automatisk justering av aldersgrensene for pensjon i takt med økt levealder. Utvalget foreslår å øke grensene gradvis med om lag ett år hvert tiende år.
• Dagens aldersgrense er 67 år, men man kan velge å ta ut pensjon fra 62 år.
• De som er født på 1990-tallet, kan dermed gå av med pensjon når de er rundt 70 år, mens de som blir født i dag, kan måtte stå i jobb til de er 72.
• Det nye systemet bør gjelde fra 1963-kullet og fremover.
• Utvalget foreslår også en bedre regulering av pensjonen for minstepensjonistene, samt å delvis skjerme uføre fra levealdersjusteringen av alderspensjonen.
• Utvalgets forslag vil føre til at utgiftene til pensjon øker. I 2060 vil utgiftene bli om lag 20 milliarder kroner enn i dagens system.
• Samtidig vil staten få større inntekter ved at flere står lenger i jobb.
• Utvalgets forslag blir nå sendt på høring og skal deretter behandles av regjeringen og Stortinget.

Uheldig signal

Pensjonsutvalget har vurdert om det var behov for reformen, om den ser ut til å virke etter hensikten, og om det er behov for justeringer.

På alle tre spørsmålene svarer utvalget et klart ja.

Dagens faste aldersgrenser på 62 og 67 år er nemlig uheldige fordi de sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å vurdere å avslutte yrkeskarrieren, heter det i rapporten.

Å få folk til å stå lenger i jobb er derfor viktig for å sikre den økonomiske bærekraften i systemet. Det vil bidra til både økt verdiskaping og høyere skatteinntekter – og mer i pensjon til den enkelte.

– Et sentralt formål med å øke aldersgrensene er derfor å påvirke den generelle oppfatningen i befolkningen av når en bør planlegge å ta ut alderspensjon, heter det i rapporten.

Tre hovedgrep

Utvalget foreslår tre hovedgrep:

• Å etablere et system med flytende aldersgrenser

• Å sikre minstepensjonistene en bedre pensjon ved å justere pensjonen i takt med den øvrige lønnsveksten.

• Å delvis skjerme uføre for den såkalte levealdersjusteringen. Uføre skal også få mer i pensjon ved at opptjeningen heves fra 62 til 65 år.

– Dagens regler for minstepensjonister og uføre er ikke sosialt bærekraftige. Vi må sikre at de som i dag får minst, får mer, slår Skogen Lund fast.

Hun understreker at det er svært viktig å ha et pensjonssystem som står seg over tid.

Det er en oppfatning som arbeidsministeren deler fullt og helt.

– Det er viktig at det er økonomisk bærekraftig i bunn, men ikke minst at det oppleves rettferdig. For en del minstepensjonister, kanskje spesielt aleneboere, erkjenner vi at det oppleves som lite og vanskelig. Derfor ser jeg fram til å gå dypere inn i forslagene, sier Mjøs Persen.

Blir dyrere

Samtidig vil disse endringene føre til at pensjonsutgiftene blir høyere i framtiden. I 2060 må staten ut med 20 milliarder kroner mer enn om man hadde fortsatt med dagens system, anslår utvalget.

– Men samtidig øker statens inntekter ved at folk står lenger i jobb, framholder Skogen Lund.

Pensjonsutvalget påpeker også at grensene for øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger bør økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet

Bredt forlik

Utvalget tar også til orde for et nytt bredt pensjonsforlik. Rapporten sendes nå ut på høring, før den skal til behandling i både regjering og Storting.

– Det er viktig at pensjonssystemet har bred politisk oppslutning over tid. Det gir stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter og er viktig for tilliten til systemet, heter det i rapporten.

Ifølge Mjøs Persen har regjeringen allerede startet en dialog med partiene på Stortinget om pensjonsreformen.

LO etterlyser pensjon-løsning for sliterne

LO sier de er «svært bekymret» for at forslagene til pensjonsreform vil føre til at ulikhetene vil vokse.

Pensjonsutvalget la torsdag fram sin gjennomgang av pensjonssystemet, samt forslag til endringer.

En sentral bekymring for LO er at ulikheter i pensjon vil vokse. Muligheten folk har for å stå lenge i jobb varierer, ikke minst på grunn av helsa og situasjonen i arbeidsmarkedet.

– De som ikke kan stå lenge i jobb, vil dermed få altfor lave pensjoner om ikke noe endres, heter det i en uttalelse fra sjeføkonom Roger Bjørnstad.

– Ikke godt nok om levealderjustering

LO-kongressen vedtok nylig at det er behov for en såkalt sliterordning i folketrygden, som gjør at flere kan gå av tidligere dersom de har behov for det.

– Utvalget har ikke kommet med noen løsning på sliterproblemet, mener Bjørnstad,

Pensjonsutvalget har foreslått økt opptjeningstid for uføre. Uføre skjermes også delvis for levealdersjusteringer.

Det er imidlertid ikke nok, mener LO, som ønsker at uføre skal skjermes helt for levealdersjusteringssiden uføre ikke kan kompensere for virkningene med å jobbe videre.

– Slitere er ikke en enhetlig gruppe

Det som er problematisk med å treffe dem som beskrives som sliter, er at det ikke er en definert gruppe, mener pensjonsutvalgets leder Kristin Skogen Lund.

– Det er ikke mulig å lage treffsikre ordninger for denne gruppen, sa hun da hun overrakte utvalgsrapporten til arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Skogen Lund viste til at det er gjort undersøkelser om noen grupper blir hengende etter, men at det ikke har vært mulig å statistisk identifisere.

– Jeg tror vi må erkjenne at et enhetlig pensjonssystem, som skal gjelde alle og ha like rettigheter for alle, ikke vil klare å løse individuelle behov, sier Skogen Lund. Hun mener andre ytelser må veie opp for dette.

Vil se hele pensjonssystemet

LO påpeker at utvalget bare har sett på folketrygden. Men det er behov for å styrke resten av pensjonssystemet, mener Bjørnstad.

– Folketrygden må ses i sammenheng med hva folk vil kunne få fra tjenestepensjonsordningen og avtalefestet pensjon. Også disse ordningene må forbedres, sier sjeføkonomen.