Strøm- og fraktpriser skaper problemer

Det kommende året blir turbulent, mener NHO-foreningen som er arbeidsgiverorganisasjon for industribedriftene.

– Vi spår 9 prosent økt omsetning, herunder 5 prosent økt eksport, sier Knut Sunde, som er direktør i bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri.

Sammen med administrerende direktør Stein Lier-Hansen la han onsdag fram Norsk industris årlige konjunkturrapport, som baserer seg på en undersøkelse blant medlemsbedriftene.

Prisstigning

Selv om verden fortsatt er rammet av en pandemi, ble fjoråret et godt år. Det ble lagt vekt på å holde grensene åpne.

– Vareflyten har gått rimelig uanstrengt. Det er de tjenesteytende som har måttet ta smellen, sier Sunde.

Han noterer en omsetningsvekst i fjor på 960 milliarder kroner, opp 10 prosent. Det innebærer en eksport på 415 milliarder kroner, en økning på 17 prosent. Rekord begge deler.

– Samtidig er det veldig stort sprik i utvalget vårt, sier han.

Det er økende pris i innsatsfaktorer som merkes av mange industribedrifter. Sunde viser til at stålprisene gikk til værs etter en periode med bråstopp i produksjonen. Så fulgte stigende gass- og strømpriser, samt problemer med konteinerfrakt fra Kina i forlengelse av pandemien.

Mange bedrifter opplever også betydelige forsinkelser på grunn av mangel på komponenter og problemer med frakt.

Det er variabelt i hvor stor grad industrien klarer å velte disse kostnadene videre over på kundene ettersom mange har langsiktige avtaler, heter det i rapporten.

Ønsker lokale forhandlinger

Dette vil danne bakteppe for lønnsoppgjøret som skal i gang i mars. Tirsdag landet motparten på arbeidstakersiden, Fellesforbundet, sine krav. De forventer et oppgjør som vil ende med mer i lommeboka og økt kjøpekraft.

Stein Lier-Hansen er avventende før han har sett nærmere på tallene fra Teknisk beregningsutvalg i februar, som gir fasit på hvordan pris-, lønnsnivå og lønnsvekst endte i fjor. Han har likevel to forventninger:

– Vi må finne en løsning som ikke svekker bedriftenes konkurranseevne. Det er viktig å finne en balanse mellom kjøpekraft og konkurransekraft, sier han, og fortsetter:

– Vi er nå i en situasjon hvor det er stor forskjell mellom bedriftene. En stor del av lønnsoppgjøret bør derfor skje gjennom lokale forhandlinger fordi det er der man kan ivareta konkurranseevnen til den enkelte bedrift.

Etterlyser strømstøtte

Norsk industri støtter også utspillet fra Fellesforbundet om at regjeringen må sørge for mer strømstøtte til husholdningene. Dette må på plass slik at det ikke spiller over i lønnsoppgjøret for å kompensere folk for ekstra høyre strømregninger, understreker Lier-Hansen.

– Det vil være ødeleggende for lønnsdannelsen i Norge, sier Norsk Industri-sjefen.

Han mener støtteordningen som gjelder for perioden desember til mars, ikke er tilstrekkelig.

– Det er en bra start, men når dette varer lenger enn vi har trodd, og kanskje har enda mer negative utslag for en del av husholdningene, må regjeringen være villig til å revurdere, sier han.