Det var flere arbeidskonflikter i 2021 enn i andre år med mellomoppgjør, ifølge SSB. Her er streikevakter utenfor Nationaltheatret under kulturstreiken. (Foto: Ali Zare / NTB)
Streik førte til over 116.000 tapte arbeidsdager i 2021
Streikene involverte til sammen nær 24.000 arbeidstakere – langt flere enn vanlig i forbindelse med et mellomoppgjør, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Gjennomsnittlig antall tapte arbeidsdager per arbeidstaker er imidlertid lavere enn vanlig.
Høyeste antall på 30 år
– Det har ikke tidligere blitt registrert så mange tapte arbeidsdager i et år med mellomoppgjør i de nærmere 30 årene som SSB har tall for, sier seksjonssjef Tonje Køber for arbeidsmarked og lønn.
Fra 2001 til 2019 har det vært mellomoppgjør i ti av årene. I gjennomsnitt for disse ti årene var det 8.400 tapte arbeidsdager fra 600 arbeidstakere i fem konflikter.
2021 var altså et år der alle tre indikatorer for omfanget av arbeidskonflikter var høyere enn normalt, skriver SSB.
Det har ikke tidligere blitt registrert så mange tapte arbeidsdager i et år med mellomoppgjør
Flest streikende i undervisningssektoren
Tre av fjorårets konflikter var i undervisningsnæringa. Disse konfliktene omfatter 90 prosent av de involverte arbeidstakerne. Samlet sto disse konfliktene for 85.000 tapte arbeidsdager, som er 73 prosent av totalen.
SSB påpeker at ikke alle arbeidstakere i disse konfliktene jobber i undervisningsnæringen. SSB har kun tilgang på overordnede tall, og dersom en konflikt dekker flere næringsområder, plasseres konflikten i næringen der fleste arbeidstakere er i konflikt.
Koronapandemien gjorde at lønnsforhandlingene i 2020 ble utsatt. Det førte til at tre av streikene i statistikken for 2021 tilhører lønnsoppgjøret for 2020. Om lag 200 arbeidstakere og nær 2.300 arbeidsdager tilhører disse konfliktene.
