Foto

De yngste aldersgruppene har den største økningen i det legemeldte sykefraværet. Aldersgruppen 20–24 år har en økning på 8,5 prosent, og har nå et sykefravær på 3,5 prosent. Foto: Prostock-Studio/iStock

­Størst økning i sykefraværet blant unge arbeidstakere

Publisert: 8. september 2022 kl 10.12
Oppdatert: 8. september 2022 kl 10.12

Det sesongjusterte sykefraværet er på 6,5 prosent, som er en nedgang på under 8 prosent i 2. kvartal. Etter en kraftig økning fra. 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, ser man en noe større nedgang til dette kvartalet, skriver SSB.

– Etter at vi i 1. kvartal så en kraftig oppgang i sykefraværet på grunn av omikron har sykefraværet gått ned igjen i 2. kvartal, men det sesongjusterte sykefraværet er fortsatt på et høyere nivå enn normalt.

– Det er fortsatt koronasmitte i befolkningen og normalt er 2. kvartal en periode med lite influensa, men i år traff influensaen sent med toppnoteringer i april (FHI), sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i SSB i en artikkel.

Både egenmeldt og legemeldt sykefravær har gått ned siste kvartal, med henholdsvis 17,4 og 5 prosent.

Flere får luftveissykdommer

I forrige kvartal stod koronadiagnosene for en stor andel av sykefraværet. Dette medførte at når vi justerte for influensa- og koronadiagnoser var sykefraværsprosenten historisk lav på 4,9. Dette kvartalet har registrerte koronadiagnoser avtatt, og utviklingen går motsatt vei.

Sykefraværsprosenten er i 2. kvartal på 5,9 prosent, som er en økning på 20 prosent fra forrige kvartal. Dermed er det sesong-, influensa og koronajusterte sykefraværet tilbake på samme nivå som det var de siste syv årene, før pandemien.

Saken fortsetter under annonsen

– Veksten i sesong-, influensa- og koronajustert sykefravær i 2. kvartal betyr at annet sykefravær som ikke er relatert til korona eller influensa har økt, fortsetter Køber.

Etter at den nye IA-avtalen ble signert, er en viktig målsetning at det sesong- og influensajusterte sykefraværet i perioden 2019-2022 skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.

Dette kvartalet har sykefraværet imidlertid økt med 3,5 prosent, og målsettingen er dermed ikke oppnådd.

Mest legemeldt sykefravær

De yngste aldersgruppene har den største økningen i det legemeldte sykefraværet. Aldersgruppen 20–24 år har en økning på 8,5 prosent, og har nå et sykefravær på 3,5 prosent.

– Det er hovedsakelig luftveissykdommer som er årsaken til økningen også blant de unge arbeidstakerne, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

Sykefraværet øker med alder. 60– 64 åringene har fortsatt det høyeste sykefraværet (6,8 %), men økningen er bare på 1,8 prosent.

Saken fortsetter under annonsen

Oslo har det laveste sykefraværet (4,3 %), men er fylket med størst økning (+ 7,3 %). Sykdommer i luftveiene står for den største økningen (+53 %).

Viken har også hatt en økning (+ 4,1 %) og har nå et sykefravær på 5,3 %. De øvrige fylkene har et stabilt sykefravær.

Nordland og Troms og Finnmark har det høyeste sykefraværet (6,1 %), men dette har ikke økt siden samme kvartal i fjor.

Flest kvinner sykemeldt

Det totale sykefraværet er 5,0 prosent for menn og 8,3 prosent for kvinner, og ble redusert mer for menn (- 9,1 %) enn for kvinner (- 6,6 %).

Det legemeldte sykefraværet ble redusert mer for menn (- 6,0 %) enn for kvinner (- 4,3 %).

– I forrige kvartal hadde vi det høyeste sykefraværet på mange år, nå ser vi at det har beveget seg litt nedover. Det er fortsatt høyere enn før pandemien, men med tanke på at vi har hatt en influensasesong i dette kvartalet med mange sykmeldinger, kan vi håpe at vi i neste kvartal vil se en ytterligere nedgang, sier Holte.

Saken fortsetter under annonsen

Det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2022 var 5,2 prosent. Sammenlignet med 2. kvartal 2021 er dette en økning på 1,8 prosent.

Totalt var det 7 millioner tapte dagsverk med sykmelding. Sykefraværet for menn har økt med 4,4 prosent og ligger nå på 3,9 prosent. Kvinners sykefravær har holdt seg stabilt på 6,8 prosent.

Stabilt sykefravær for lærerne og helsearbeiderne

Sykefraværet har økt mest innen offentlig administrasjon (+ 10,2 %) og informasjon og kommunikasjon (+10,9 %). Økningen skyldes hovedsakelig luftveissykdommer.

Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste legemeldte sykefraværet (7,9 %) med 2,1 millioner tapte dagsverk, men har holdt seg stabilt sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Undervisning har også et høyere sykefravær enn gjennomsnittet (5,5 %) og har hatt en økning gjennom pandemien, men er på samme nivå som samme kvartal i fjor. 

Andre næringer med et sykefravær over gjennomsnittet er transport og lagring (5,7 %) og forretningsmessig tjenesteyting (5,5 %). Disse næringene har en økning i sykefraværet på henholdsvis 4,1 og 3,1 prosent.

Saken fortsetter under annonsen