Strømpakken skal treffe 20.000 bedrifter – LO advarer mot misbruk

Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner, opplyste næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han fredag la fram tiltakspakken.

Viktige grep er at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Ordningen varer fra november til våren 2023.

Det etableres en søknadsordning til energisparing. Den skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

Den statlige strømstøtten vil favne bredt og omfatte alle næringer som kan dokumentere et så høyt strømforbruk, sier næringsministeren.

Vestre nevnte som eksempel at både bakerier, restauranter, campingplasser og biblioteker kan søke om støtte.

– Berget arbeidsplasser

Mye tyder på at det har vært vanskelige samtaler for å få en avtale på plass. Både NHO, LO og Virke har tatt del i samtalene med regjeringen.

Partene ga uttrykk for lettelse og tilfredshet med at det er lagt fram en tiltakspakke.

– Dette kan være med å berge arbeidsplasser, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

NHO sier også at både arbeidsplasser og livsverk kan være sikret gjennom tiltakspakken. Men administrerende direktør Ole Erik Almlid vil ha evaluering fortløpende for å se om den treffer.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier Almlid.

Utbytteforbud

Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023, foreslår regjeringen. Bakgrunnen er erfaringer fra pandemien, da støtteordninger i noen tilfeller ble misbrukt. LO er opptatt av at det ikke må skje denne gangen.

Følsvik understreket at støtte ikke må gå til bedrifter som kan hente inn økte kostnader på andre måter, som å øke prisene – og dermed «få i pose og sekk». Hun henvendte seg direkte til NHO og Virke med en henstilling:

– Nå er det deres oppgave å passe på at bedriftene ikke misbruker ordningen. Ikke tar ut utbytte eller bonuser eller på annen måte misbruker våre felles skattekroner, slik vi dessverre har sett eksempler på tidligere, sa hun.

Oppfordring om fastprisavtaler

Vestre understreket at tiltakene skal bidra til å få bedrifter over kneika, men at det er satsing på nye fastprissystem fra nyttår som er det store målet.

Da trer et nytt regime i kraft når skattereglene endres. Det vil gjøre det enklere for kraftselskaper å tilby fastprisavtaler til næringslivet.

– Jeg har en klar oppfordring og en innstendig utfordring til kraftprodusentene: Nå må konkurransen om fastpriskunder starte, sa Vestre.

– Det vil være veldig viktig at dette er på plass fra nyttår slik at bedriftene får mer forutsigbarhet.

SV: Pakken må treffe

Regjeringens forslag må nå til behandling i Stortinget. Budsjettsamarbeidspartner SV sier de vil vurdere konsekvensene av tiltakene som nå er lagt fram.

– Vi er kritiske til en generell støtteordning til næringslivet, fordi det vil overføre penger til store bedrifter som ikke sliter. Derfor har vi ønsket en lånebasert ordning. Vi ser at regjeringen har kommet fram til en kombinasjon av låneordning og generell støtte, som vi nå skal vurdere konsekvensen av, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Han utdyper at det er viktig at ordningen hjelper de bedriftene som sliter mest.

– Det skytes inn store summer i denne strømstøttepakken, da må den treffe. Vi vet av erfaring med koronastøtten at det er vanskelig å lage en treffsikker ordning, så det kommer vi til å følge med på, sier han.