– Det er et stort kompetansehull i næringslivet som må fylles, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.
Tekna.
Stor mangel på IKT- og ingeniørkompetanse i norske bedrifter
Halvparten av norske bedrifter etterspør mer kompetanse innen ingeniørfag- og IKT, viser NHOs kompetansebarometer.
– Det er et stort kompetansehull i næringslivet som må fylles, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik i en pressemelding.
Årlig kartlegges kompetansebehovet i norske bedrifter gjennom NHOs kompetansebarometer.
47 prosent av bedriftene sier de trenger mer ingeniørkompetanse og teknisk kompetanse, og 48 prosent sier de har et udekket behov for IKT-kompetanse.
– Høy teknologi- og realfagskompetanse er sterkt etterspurt i norske bedrifter. Det haster med å få på plass gode rammebetingelser, slik at vi klarer å utdanne nok folk til å dekke behovet både nå og fremover.
– Skal norske bedrifter henge med i en stadig sterkere internasjonal konkurranse, må vi ha den dyktigste arbeidsstokken, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.
Tekna organiserer 94.000 personer med mastergrad eller mer innen teknologi og realfag.
Behov for spisskompetanse innen IKT
NHO-rapporten viser at behovet for å styrke IKT-kompetansen i norske virksomheter er stor.
Rapporten underbygger funnene i rapporten Samfunnspolitisk analyse gjorde for Tekna og andre aktører i organisasjonslivet i 2021.
Kompetanseunderskuddet innen IKT er særlig stort for høyere utdanning og ulike typer spisskompetanse.
– Det er store forventinger fra både politisk hold, næringslivet og befolkningen om digitale tjenester og at Norge skal være i front. Da må vi har et godt og kontinuerlig tilfang av fagkompetanse, særlig innen de høyeste utdanningsgradene, sier Grøvik.
Grøvik mener IKT-kompetanse blir avgjørende framover. Ikke bare for å skape vekst og arbeidsplasser, men også for å sikre gode offentlige tjenester og samfunnssikkerheten.
Må outsource eller hente inn utenlandske arbeidstakere
Grøvik mener NHO-rapporten viser at vi har behov for å utdanne mange flere innen teknologiske og realfaglige fag.
– Når etterspørselen i bedriftene er så stor at de må outsource eller hente inn utenlandske arbeidstakere for å dekke inn kompetansebehovet, viser det nødvendigheten av å øke kapasiteten i universitet- og høgskolesektoren (UH-sektoren).
– Samtidig må vi øke satsingen på etter- og videreutdanning av ansatte, slik at også de kan dekke inn kompetansebehov i et næringsliv i rask teknologisk endring, sier han.
Grøvik mener antallet undervisere i UH-sektoren må økes betraktelig.
– Antallet undervisere ved universiteter og høyskoler må økes, og spesielt må rekruttering av vitenskapelig ansatte innen IKT og realfag prioriteres gjennom en rekrutteringsstrategi.
– Det er avgjørende at myndighetene nå tar dette kompetansebehovet på alvor og prioriterer en gjennomgående satsing på realfag og teknologi i utdanningen gjennom hele skoleløpet og ut i arbeidslivet. Dette er helt nødvendig for at Norge skal lykkes med den grønne omstillingen vi skal gjennom, sier Grøvik.
