Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fram statsbudsjettet for 2023 i Stortinget. Foto: Hanna Johre / NTB
Statsbudsjettet 2023: – Mangler kraft og retning
Det sier administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, til Dagens Perspektiv.
Han mener regjeringens forslag til statsbudsjett er «forvirrende og retningsløst» når det kommer til den nødvendige grønne omstillingen landet skal og må igjennom.
− For eksempel økes satsingen på bredbåndsutbygging med 400 millioner. Det er positivt. Særlig for distriktene. Men samtidig legges det elavgift på datasentre. Det er ikke bra, sier Eriksen Søreide.
- Les også: – Et angrep på det digitale arbeidsliv
Et annet eksempel Abelia-sjefen trekker fram er næringsminister Jan Christian Vestres positive signaler om en grønn retning på innovasjonsvirkemidlene.
− Samtidig reduserer de dieselavgiften med 1,3 milliarder kroner. Det vil i alle fall ikke bidra til grønn omstilling.
Øystein Eriksen Søreides poeng er altså at «de gode tiltakene «nulles ut av de dårlige».
Også Eriksen Søreide mener det var nødvendig med et stramt budsjett, og at det kanskje kunne vært hakket strammere. Men ifølge ham prioriterer regjeringen feil med flere av sine innstramningsforslag.
− Både Abelias omstillingsbarometer og andre rapporter viser at Norge faller tilbake når det kommer til digitalisering og innovasjon. Likevel nedprioriteres innovasjon, digitalisering, forskning og utvikling i dette budsjettet, samtidig som for eksempel store veiprosjekter videreføres.
− Jeg skulle gjerne sett en sterkere satsing på nyskaping, sier Øystein Eriksen Søreide.
Satser på grønn omstilling og mer eksport
Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia. Foto: Ilja Hendel/Abelia
Totalt reduseres budsjettet for Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde med 6,1 prosent fra 2022 til 2023. Dette skyldes blant annet avvikling av ekstraordinære engangsbevilgninger i 2022 til midlertidige tiltak rettet mot foretak i forbindelse med koronapandemien, heter det i statsbudsjettet.
Virkemiddelapparatet som sådan blir i statsbudsjettet spisset mer inn mot «grønt skifte» og behovet for økt eksport.
«Regjeringen vil derfor innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050», heter det i budsjettforslaget.
Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å forsterke innsatsen mot grønn nærings- og eksportomstilling, i tråd med regjeringens veikart for grønt industriløft og eksportreformen «Hele Norge eksporterer».
Formålet er å bidra til økt omstilling, eksport og industriutvikling i hele Norge, skriver regjeringen i statsbudsjettet: «Dette innebærer bl.a. forslag om en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 millioner kroner i perioden 2023 til 2025. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån økt til 900 millioner kroner. Det foreslås tilførsel av kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS og Siva SF. Det foreslås også å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger».
Litt mer til forskning
Regjeringen vil bevilge 42,8 milliarder til universitets- og høyskolesektoeren. Det er en realvekst på 0,3 prosent.
Samtidig reduseres den totale satsingen på forskning og utvikling 1,1 prosent. Årsaken til nedgangen skyldes ifølge regjeringen utfasing av koronatiltak.
Men i Forskningsrådet er de happy. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå. Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover, heter det.
– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen. Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier Halvorsen.
Også administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i statsbudsjettet.
Stramt budsjett?
Flere økonomer, og også opposisjonen på borgerlig side, mener at det stramme budsjettet regjeringen har varslet i forkant, ikke er stramt nok. «Narrespill», er karakteristikken fra Venstres Sveinung Rotevatn.
Oljepengebruken reduseres med 18 milliarder kroner – det utgjør 2,5 prosent av overskuddet, mot 2,6 i fjor. Arbeidsledigheten ventes å bli på 1,7 prosent i 2023, og det samme anslaget, 1,7 prosent, er også hva regjeringen mener veksten i landets bruttonasjonalprodukt (BNP) kommer til å bli neste år. I 2024 vil BNP-veksten bli på 2,9 prosent.
Prisveksten i Norge, eller den såkalte konsumprisindeksen (KPI), anslås i statsbudsjettet til å havne på 2,8 prosent i 2023. Dermed vil man klare å bremse noe av den kraftige prisveksten det siste året.
