Staten og bøndene uenige om inntektsvekst

­Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Differansen mellom regjeringens tilbud og bøndenes krav er dermed på 1,35 milliarder kroner, men det er ulikheter i hvilke tall som regnes med i de ulike regnestykkene.

Bondelaget og staten er enige om at det direkte sammenlignbare tilbudet fra staten er 8,9 milliarder kroner.

– Dette er regnet på en tradisjonell måte for rammeoppsett, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Grunnen til ulikheten er at målprisutslaget regnes inn i statens tilbud, noe det vanligvis ikke blir.

Vanskelig regnestykke

Staten beregner at utslaget på matprisen blir om lag 1,5 prosent.

Årets oppgjør omhandler i realiteten både 2022 og 2023, og det har gjort det ekstra krevende å sette opp et tradisjonelt tilbud denne gangen, skriver Landbruks- og matdepartementet i sin pressemelding.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland.

Bøndene misfornøyd med inntektsløft

Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. Det er derimot fortsatt stor avstand mellom partene når det gjelder inntektsløft, der staten legger opp til å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 30.000 kroner. Bøndene krever en tetting på 100.000 kroner.

– For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Han sier oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet.

Høyre bekymret for pengebruken

Tilbudet på 10,15 milliarder kroner er langt høyere enn ved de siste jordbruksoppgjørene. Det bekymrer Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle.

– Høyre har stor forståelse for at mange i landbruket har tøffe tider og behov for å få kompensert kostnadene sine, og skal vi lykkes med å bygge fremtidens landbruk i Norge, vil det kreve store og økte investeringer. Men 10,15 milliarder kroner i ett enkelt jordbruksoppgjør er fryktelig mye penger. Så mye at Høyre blir bekymret for regjeringens pengebruk, sier hun.

Fra Venstres side er det også bekymring over kostnadene.

– 10 milliarder er mye penger – og vi vet ennå ikke om regjeringen dekker inn dette med kutt på andre områder, eller ved å øke oljepengebruken slik at renta går opp slik at både bønder og alle andre får svi i andre enden, sier næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo.

Fremskrittspartiet sier regjeringen prioriterer landbruket over resten av næringslivet, som partiet mener har opplevd mange av de samme problemene. I tillegg reagerer de på utsiktene til dyrere mat.

– Med det som ligger i tilbudet, får en vanlig familie 1.200 kroner i økte kostnader til mat i året. Det kommer på toppen av allerede høye matvarepriser og galopperende pris på strøm og drivstoff, sier parlamentarisk nestleder Bård Hoksrud.

SV: Greit utgangspunkt

SVs landbrukspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, mener tilbudet er «et greit utgangspunkt,» men sier det fortsatt er en vei å gå.

– Stortinget vedtok tidligere i år SVs forslag om at økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet skal være førende for statens tilbud. Tilbudet er for svakt på begge deler, og vi forventer et bedre resultat – mer i tråd med Stortingets vedtak.

Rødt støtter bøndenes krav om mer tetting av inntektsgapet.

– Når staten i dagens tilbud likevel kommer bøndene så langt i møte, viser det at det folkelige presset og bondeopprøret har hatt en stor betydning, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen.

MDG vil legge om jordbruket

Også finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF er bekymret for inntektsøkningen.

– Jeg tror ingen skal være bekymret for at bøndene tjener for godt. Det vi trenger er å sikre en levedyktig lønn for årsverkene, slik at de som ønsker å bli en del av bransjen opplever at det er mulig.

MDG er bekymret for både lønnsvekst og selve landbrukspolitikken.

– Norsk jordbruk må legges om til en næring som kutter utslipp og produserer mat på lag med naturen. Da må blant annet tilskuddene legges om fra å stimulere produksjonsvolum til å premiere klima- og naturvennlig bruk av areal og ressurser i hele landet, sier Rasmus Hansson.