Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet nylig holdt markering foran Stortinget i forbindelse med lærerstreiken. Men verv som tillitsvalg vil stadig færre fagorganiserte ta på seg. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Stadig færre vil bli tillitsvalgt – mange føler at ledelsen ikke respekterer dem
Tar for mye tid. Blir for mange konflikter. Er ikke interessert. Blir for mye ansvar.
Dette er de viktigste årsakene til at du og dine kollegaer ikke ønsker å bli tillitsvalgt på jobben ifølge Arbeidslivsbarometeret 2022, som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har utarbeidet på oppdrag fra YS.
Andelen fagforeningsmedlemmer som kunne tenke seg å bli tillitsvalgte er gått ned fra 35 prosent i 2019 til 30 prosent i 2022.
Nedgangen skjer i de fleste bransjer og sektorer, men er spesielt tydelig i kommunal sektor.
Blant ansatte i fylkeskommunen har andelen som kunne tenke seg å bli tillitsvalgt sunket fra 42 til 33 prosent siden 2019. For ansatte i kommunene har den sunket fra 33 til 26 prosent.
«Alle» er positive til fagforeninger
Det er smått underlig at såpass mange kvier seg for å bli tillitsvalgt. For fagforeningenes rolle blir satt stadig mer pris på av norske arbeidstakere, skal vi tro Arbeidslivsbarometeret.
94 prosent av de som jobber i det offentlige og 73 prosent i privat sektor er positivt innstilt til fagforeninger.
Over tid har arbeidstakernes oppfatning av fagforeninger som «viktig» økt fra 67 prosent i 2009 til 75 prosent i 2022.
AFI har også spurt om fagforeninger har for mye makt, om de skaper konflikter på arbeidsplassen og om de er en bremsekloss for modernisering og omstilling. Svarene viser at 57 prosent mener at fagforeningen ikke representerer et problem.
Men hvorfor vil stadig færre arbeidstakere bli tillitsvalgt? Som nevnt i starten av denne artikkelen, er svarene på dette spørsmålet svært ulike. Mange mener det «tar for mye tid» − 46 prosent svarer dette. Det er dermed den klart hyppigste forklaringen. 31 prosent sier de ikke er interessert i fagforeningsarbeid, og 26 prosent synes det er for mye ansvar.
Det er små forskjeller mellom stat, kommunesektor og privat sektor i svarene på hvorfor det ikke er aktuelt å påta seg et tillitsverv.
«Tid» er altså den viktigste årsaken og er ifølge YS noe som kan følges opp av partene for å gjøre det mer attraktivt for medlemmer å ta på seg et verv.
Men også ledelsen ved den enkelte virksomhet spiller inn. Stadig færre tillitsvalgte mener at «ledelsen respekterer dem». Andelen tillitsvalgte, som føler seg respektert av ledelsen, har sunket fra 70 prosent i 2009 til 57 prosent i 2022.
«En forutsetning for at folk skal ønske å ta på seg tillitsverv er at de blir respektert av ledelsen i rollen.»
Arbeidsgiverne må ta grep
− Det er åpenbart en utfordring for Den norske modellen at færre ønsker å ta på seg tillitsverv. De tillitsvalgte er gullet og limet i modellen vår. Uten de tusener på tusener av tillitsvalgte, de fleste av dem ulønnet, hadde vi ikke hatt lokalt partssamarbeid, lokale lønnsforhandlinger eller arbeidsmiljøutvalg. Vi hadde ikke hatt kompetanseutvalg, eller samarbeid om tjenesteutvikling, sier YS-leder Erik Kollerud.
Erik Kollerud er leder i YS. (Foto: YS)
Han mener arbeidsgiversiden må ta noe av skylden for situasjonen, og viser til det faktum at stadig flere tillitsvalgte føler at «ledelsen ikke respekterer dem».
− En forutsetning for at folk skal ønske å ta på seg tillitsverv er at de blir respektert av ledelsen i rollen. Barometeret viser at stadig flere opplever at de ikke blir respektert. Selv i offentlig sektor, der partssamarbeidet er tydelig regulert, opplever en tredjedel av de tillitsvalgte at de ikke blir respektert. Dette er urovekkende. Hvis denne utviklingen fortsetter, forvitrer modellen vår.
− Hvis arbeidsgiverorganisasjonene mener alvor med det de sier i alle festtalene der de hyller Den norske modellen, forventer jeg at de kommer på banen og tar tydelige grep, sier Erik Kollerud.
Et dilemma
− Dette er et dilemma, konstaterer fagsjef i YS, Håvard Lismoen, som har fagansvar for Arbeidslivsbarometeret i YS.
− De aller fleste ønsker fagforeninger. De vil at fagforeningen skal forhandle om lønn og være de ansattes stemme. Også uorganiserte vil det. Og de fleste arbeidsgivere er positive til fagforeninger.
Likevel vil altså færre ta på seg verv som tillitsvalgt. Lismoen ser utviklingen som en del av en mer langsiktig trend.
− Sakte, veldig sakte, men likevel sikkert, går andelen som er fagorganisert ned. I 1982 var 52 prosent av arbeidstakerne i Norge organisert. I dag er tallet rett i underkant av 50 prosent, sier han.
Organisasjonsgraden er høyest i offentlig sektor med om lag 80 prosent. Den er under 40 prosent i privat sektor.
− Det er bekymringsfullt at andelen som vil bli tillitsvalgt synker, sier Lismoen.
Både fagbevegelse og arbeidsgivere må ta grep
− Hva kan man gjøre for å motivere flere?
− Fagbevegelsen selv må bli flinkere til å slippe yngre krefter til. Det viser seg at flere yngre enn eldre arbeidstakere kan tenke seg å bli tillitsvalgt, og det er jo positivt. Men man må også legge bedre til rette for et slikt verv. Både fagbevegelsen selv, men også arbeidsgiversiden har en jobb å gjøre her, mener Lismoen.
Nedgangen skjer ifølge Lismoen «rund baut», men det er særlig i små og mellomstore bedrifter i privat sektor at interessen for å bli tillitsvalgt er minst. Der er også her organisasjonsgraden er lavest.
Det kan ha å gjøre med at det er i små og mellomstore bedrifter det er minst handlingsrom for slikt «ekstraarbeid». I større virksomheter er forholdene for tillitsvalgte lagt bedre til rette. Der er det systemer og HR-støtte. Slikt er det, naturlig nok, mindre av i små bedrifter.
− Det kan være en stor oppgave å være tillitsvalgt. Du skal drive med forhandlinger, rekruttering og delta i ulike typer samarbeid. I tillegg må de fleste også skjøtte sin egen jobb. Jobben som tillitsvalgt er mer omfattende enn mange tror. Så en viss avlastning tror jeg er nødvendig for de fleste. Dette er ting både fagbevegelsen og arbeidsgiverne bør se nærmere på, mener fagsjef Håvard Lismoen.
− Vi må også vise fram viktigheten av å være tillitsvalgt bedre. Kjenner du de reglene og systemene som en god tillitsvalgt må kunne, så har du stor innflytelse på arbeidsplassen.
«Jobben som tillitsvalgt er mer omfattende enn mange tror. Så en viss avlastning tror jeg er nødvendig for de fleste.»
Tillitsreformen
Direktør ved AFI, Elisabeth Nørgaard, skriver i et innlegg i Dagens Perspektiv i dag, at det er «urovekkende at andelen fagforeningsmedlemmer som kunne tenke seg å bli tillitsvalgte er gått ned».
Nørgaard trekker inn regjeringens varslede tillitsreform som et argument for sin bekymring. Skal man skape bedre tillit på norske arbeidsplasser, er velfungerende fagforeninger et avgjørende suksesskriterium.
«En tillitsreform er avhengig av at de ansatte deltar. Det er selve kjernen i reformen. Partene bør derfor være oppmerksomme på den synkende andelen som ønsker å bli tillitsvalgte. Gjennomføringen av reformen bygger på trepartssamarbeidet. Om den ene parten svekkes, kan det gjøre noe med balansen mellom partene», skriver Nørgaard.
