SSB: Boligprisene skal ned og ledigheten opp

­– Det blir verre før det blir bedre. Men vi venter ikke resesjon eller noe økonomisk tilbakeslag for norsk økonomi. Det blir svak vekst framover, men norsk økonomi kommer til å være konjunkturnøytral, noe som betyr at Fastlands-BNP vil være på et nær normalt nivå, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til NTB.

Han legger fredag morgen fram prognosene for norsk og internasjonal økonomi, og har et langt mindre dramatisk syn på året som kommer enn flere andre som lager prognoser. Det blir et traurig år for folk og næringsliv – med høy prisvekst, stigende ledighet, fall i boligprisene og lavere vekst – men vi kommer nok til å unngå de mer katastrofepregede scenarioene andre har beskrevet, venter han.

– Grovt sett kan man si at det kommer til å gå ganske greit. Men det er et veldig sammensatt bilde. Mange opplever å ha det tøft fordi prisveksten er veldig høy. Og hvis man ser på utviklingen i reallønna, så går den kraftig ned i år og ser ut til å falle også neste år. Så selv om mange har jobb og arbeidsledigheten er lav, så har de likevel beskjeden inntektsutvikling på kort sikt, sier han.

Renta stanser på 3 prosent

Perioden med hyppige og til dels kraftige renteøkninger går mot slutten. Rentetoppen vil ligge på 3 prosent og nås i starten av neste år, ifølge SSB. Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent under møtet i rentekomiteen onsdag i neste uke, men von Brasch vil ikke tidfeste den neste og siste renteøkningen i denne omgang, utover å si at det vil skje i løpet av første kvartal.

– En styringsrente på 3 prosent, betyr at folk vil kunne vente seg en gjengs boliglånsrente på rundt 4,5 prosent, sier han.

Deretter viser beregningene at renta skal senkes igjen allerede mot slutten av 2023, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) i sin siste prognoserapport fredag morgen.

Ofte er rentekutt et signal om at økonomien trenger hjelp til å holde vekst og aktivitet oppe, men når sentralbenken ventelig reduserer renta noe mot slutten av neste år, vil styringsrenta fortsatt ligge innenfor det den har definert som normalt: mellom 2 og 3 prosent. Rentekutt i denne sammenhengen er derfor ikke noe tegn på dårligere tider, forsikrer forskeren.

Mindre å rutte med

SSB venter at prisstigningen vil være på 5,8 prosent sett hele 2022 under ett, mens neste år skal den falle noe, til 4,9 prosent. Beregningene viser at prisene skal kraftig ned mot slutten av året, noe som betyr at prisveksten kommer til å ligge høyt en god stund ut i 2023.

– Den største usik­kerheten knyttet til konsumprisutviklingen neste år er i hvilken retning energiprisene tar, sier von Brasch.

Lønnsveksten ser ut til å bli 3,9 prosent i inneværende år. Med en inflasjon på 5,8 prosent, betyr det en samlet reallønnsnedgang på 1,9 prosent. Neste år anslås det en reallønnsnedgang på 0,2 prosent.

– Mange vil nok ønske å få kompensert for nedgangen i kjøpekraft, men det er lønnsomheten i frontfagene som legger rammen for lønnsoppgjøret neste år. Selv om deler av frontfaget sliter med høye priser på innsatsfaktorer, bidrar høye produsentpriser, spesielt innen konsumvareindustrien, til at den samlede lønnsomheten likevel blir god, sier han.

Ikke normalt

Ifølge prognosene vil veksten i BNP Fastlands-Norge bli 3,8 prosent i 2022. Som følge av svake utsikter for verdenshandelen har den beregnede trenden blitt justert litt ned siden forrige konjunkturrapport. Veksten i 2023 og 2024 er anslått til 1,2 og 1,6 prosent.

– Staten mottar rekordhøye inntekter fra olje- og gassvirksomheten, inflasjonen er langt over inflasjonsmålet og det er høyt press i arbeidsmarkedet. Det siste pleier å sammenfalle med oppgangstider i økonomien, men slik er det ikke nå, sier von Brasch.

Han peker på at selv om arbeidsledigheten er rekordlav, er produktiviteten også lav. Det trekker i hver sin retning. I tillegg virker den høye inflasjonen og økende renter dempende på økonomien. Prisveksten kommer fortsatt til å ligge høyt og vil nå toppen først neste år før den begynner å falle til mer normale nivåer.