Utvalg vil kutte skatt på inntekt – øker skatten på pensjoner

Skatteutvalget vil ha et gradert arbeidsfradrag på maksimalt 55.000 kroner og kutte skattesatsen på arbeidsinntekter med 1 prosentpoeng.

Arbeidsfradraget alene vil bety en reduksjon på 12.100 kroner for dem som kommer best ut av det – de som anslagsvis ligger midt på lønnsstatistikken, ifølge utvalgets beregninger. Fradraget størrelse trappes gradvis ned når inntekten passerer 300.000 kroner. De som har høyere inntekt enn 1,4 millioner kroner årlig, vil ikke få noe i personfradrag.

– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sa Ragnar Torvik, som har ledet Skatteutvalget.

Regningen kommer på 40 milliarder kroner – fradraget koster 23 milliarder kroner, mens prosentkuttet i inntektsskatten er beregnet å gi 17 milliarder kroner mindre i skatteinntekter til staten.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sender nå forslagene ut på høring Fristen er 15. april.

– Jeg regner med at vil kom spennende og krevende høringsinnspill. For det er ingen tvil om at mange av disse forslagene vil skape mye engasjement og debatt, sa finansministeren, som viste til det voldsomme bråket i havbruksnæringen etter forslaget om innføringen av grunnrenteskatt for deler av denne næringen.

Økt skatt på pensjon

I dag beskattes pensjonsinntekt vesentlig lavere enn lønnsinntekt. De samlede skattefordelene for pensjon sammenlignet med lønnsskatteregler anslås til om lag 25 milliarder kroner i 2022. På sikt mener Torvik at økt skatt på pensjoner vil gi økte inntekter på 50 milliarder kroner.

– Skatten på pensjoner økes, men ikke på lave pensjoner, med dette forslaget. Det må vi gjøre for å demme opp for bølgen som kommer av økte pensjonsutgifter, sa Torvik, som poengterte at det vil bli «veldig mye mer lønnsomt å jobbe» ved siden av å heve pensjon hvis forslaget blir vedtatt.

– I dag er det et minstefradrag for pensjonister. Vi ønsker å overføre fradraget til personfradrag. Det betyr at ingen kommer til å tape, men noen vil kommer bedre ut med det, sa han.

Økningen i antall pensjonister i forhold til resten av befolkningen tilsier at verdien av skattefordelene om lag vil dobles fram mot 2060. Derfor anbefaler utvalget at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatten på lønnsinntekter.

Øker boligskatten

Regjeringen Solberg satte i fjor ned ekspertutvalget som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. I det opprinnelige mandatet skulle man blant annet se på endringer som kunne få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv. Da regjeringen Støre tok over i fjor, ble mandatet utvidet til også å gjelde hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, blant annet ved formuesskattens rolle og endringer som kan gi bedre geografisk fordeling.

En forutsetning er at forslaget skal være provenynøytralt. Det betyr at alle lettelser i beskatningen, må finansieres ved økninger på andre områder i skatte- og avgiftssystemet.

Utvalget tar nå til orde for å øke boligbeskatningen og fjerne dokumentavgiften, som Torvik karakteriserte som en skadelig skatt på bolig, fordi den er en avgift på selve transaksjonen og bidrar til å låse boligeiere fast, samtidig som den rammer førstegangskjøpere i etableringsfasen hardest.

– Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig, som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, heter det i meldingen om utredningen.

Flertallet foreslår også lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Til sammen reduseres provenyet fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner.

Utvalgets forslag om en felles merverdiavgiftssats på alle varer, på 25 prosent, er allerede skutt ned av Arbeiderpartiet og Senterpartiet som uaktuelt.