­Skaper spenning: Funksjonshemmede som ressurs eller problem

Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i Nav dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.

I en forskningsartikkel på OsloMet forteller stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet, Camilla Stub Lundberg at det å snakke om hva folk kan gjøre, i stedet for hva de ikke kan gjøre, gir det flere muligheter for at arbeidsgiver skal få lyst til, og tørre, å ansette funksjonshemmede.

– Samtidig kan dette hindre arbeidsgiver i få et realistisk bilde av hva det vil si å ansette en med funksjonshemming, sier hun.

Lundberg har gjort gruppeintervjuer med 40 veiledere, jobbspesialister og markedskoordinatorer ved fem lokale nav-kontorer for å undersøke hvordan en nytenkning av funksjonshemming blir håndtert av de som jobber tett på arbeidsinkluderingsfeltet.

Hun har også intervjuet fjorten ledere med ansvar for rekruttering og ansettelser i bedrifter som prioriterer å ansette ulike grupper av funksjonshemmede.

Vanskeligere å se tilretteleggingsbehov

− Dersom de legger for stor vekt på å fremme funksjonshemmede som aktive og produktive arbeidstakere, om de i realiteten trenger mye tilrettelegging, kan det gjøre tilretteleggingsbehov vanskeligere å se.

– Hvis de derimot vektlegger nedsatt arbeidsevne, blir arbeidskraften og kompetansen til de med funksjonshemming vanskelig å få øye på. Dette var en generell spenning flere pekte på og som det bør forskes mer på, sier Camilla Lundberg til OsloMet.

Frontlinjearbeiderne i Nav ønsket i stor grad å vise fram funksjonshemmede som produktive og aktive arbeidstakere. Det kan illustreres med et sitat fra en av markedskoordinatorene som snakker om hvordan de kommuniserer med arbeidsgivere:

«Vi går jo ikke ut og sier at nå har vi kandidater som trenger noe ekstra. Her er det sånn at det er kompetansen som arbeidsgiver er ute etter og så må man tilrettelegge hvis det er behov for det. Så jeg tenker sånn at … Det må ikke være fokus på at her er det nedsatt arbeidsevne tenker jeg…»

Aktivisme i bedriftene

I samtaler med arbeidsgiverne oppdaget hun også noe annet overraskende. Bedriftene som ble startet opp av og for funksjonshemmede kan ses på som en form for interesserepresentasjon eller aktivisme på vegne av grupper av funksjonshemmede.

Lundberg forteller at arbeidsgiverne har et stort engasjement for å skape forandring i samfunnet for disse gruppene. De er også med på å skape samhørighet og en felles identitet for enkelte grupper funksjonshemmede.

Arbeidsgiverne som var døve fortalte at de heller ansatte døve som kan tegnspråk uten formell utdanning, og heller lære de opp i nødvendige fag enn å ansette utdannete som ikke kunne tegnspråk.

− Ved å ansette døve tegnspråkbrukere kunne de opprettholde sosiale og kulturelle aktiviteter som tegnspråk danner grunnlag for, sier stipendiaten.

Hun håper at et slikt funn vil kunne åpne opp for videre forskning på arbeidsgivere som aktivt ansetter funksjonshemmede, slik som sosiale entreprenører. Det kan ses på som en mulighet til å utvide etablerte forståelser om hva og hvem sosiale entreprenører er for.