Sintef bekymret for at kunnskapsbedrifter rammes ekstra hardt av arbeidsgiveravgift

I går ble forslaget til neste års statsbudsjett lagt fram av regjeringen. Alexandra Bech Gjørv, administrerende direktør i Sintef, forklarer at det viktigste for forskningsinstituttet er at det ser ut til å være sikret rammebetingelser som gjør det mulig å fortsette dets storsatsing for å lykkes i EUs forskningsprogram.

– Der henter vi finansiering, kunnskaper og nettverk som bidrar til grønn og digital omstilling i norsk næringsliv og offentlig sektor. Samarbeidet med Europa er svært viktig nå, sier Bech Gjørv til Dagens Perspektiv.

Samtidig er instituttet bekymret for effekten av at olje- og energidepartementets bevilgninger til næringsrettet forskning på klima og energiomlegging tas ned så mye, akkurat nå når dette haster som mest.

– Økningen i arbeidsgiveravgift treffer også kunnskapsbedrifter, med små marginer, men med høyt utdannet arbeidskraft, hardt. Vi tror effekten for oss blir flere ganger så høy som den hyggelige nyheten om økt grunnbevilgning, sier hun.

Prosjekter risikerer å bli avsluttet

Selve statsbudsjettet er bedre enn mange fryktet, selv om det er en viss realnedgang, mener Sintef-sjefen.

– Det som vil treffe vesentlig, er Forskningsrådets nedtrekk av utlysninger for å hente inn tidligere års disposisjoner. Samtidig ser vi nøkternt positivt på at Kunnskapsministeren bebuder en gjennomgang av hele systemet for forskningsfinansiering.

– Vil prioriteringene i statsbudsjettet ha en direkte påvirkning på hvordan Sintef legger opp prosjekter for neste år?

– Vi er svært glade for at Ocean Space Centre i hovedsak videreføres . Men det faktum at Fjordlab, som er den delen av Ocean Space Center som er ute i havet, forsinkes med ett år, får ikke ubetydelige konsekvenser for oss, våre bedriftskunder og studentene.

Sintef har flere, større prosjekter knyttet til digitalisering av havnæringen som forsinkes eller risikerer å bli avsluttet.

– Hvilke konsekvenser vil statsbudsjettet ha for innovasjon i næringslivet fremover?

– Vi er selvsagt bekymret for at kombinasjonen av ganske dystre markedsutsikter og endring i skatter og avgifter vil svekke bedriftenes muligheter til å prioritere forskning og den grønne og digitale omstilling fremover.

Stabilt nivå

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å gi Forskningsrådet nødvendig tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak nå.

Bevilgningene til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

– Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge. Fleksibiliteten, som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023, gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå. Det er en viktig avklaring, skriver styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Også administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er svært positiv til fullmaktene som nå ligger i forslaget til statsbudsjett for 2023.

– Dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer.

– Dette vil ha stor betydning for mange forskere. Blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO i løpet av første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.

Endrer budsjettmodellen

Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobber også sammen om endring av budsjettmodell for Forskningsrådet.

– Arbeidet med ny budsjettmodell er en viktig forutsetning for forutsigbar forskningsfinansiering i fremtiden, mener Kristin Halvorsen.

– Jeg er veldig positiv til at dette arbeidet nå er satt i gang, sier Halvorsen.

– Regjeringen varsler en stortingsmelding om forskningssystemet i denne stortingsperioden, og Forskningsrådet ser fram til å bidra til ytterligere forbedringer av rammebetingelsene for forskning i framtida. Vi ser også fram til en gjennomgang av Forskningsrådets rolle og funksjoner, sier Mari Sundli Tveit.

Retur-EU

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner. Dette innebærer at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag.

– Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor har overgått forventningene i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU.

– Totalt har de norske miljøene hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra Horisont 2020-programmet. Retur-EU legger til rette for at norske forskningsinstitutter fortsatt skal ha gode forutsetninger for å lykkes i denne knallharde konkurransen, sier Sundli Tveit.