­Seks av ti nordmenn sjekker e-post etter arbeidstid

En ny undersøkelse ser på hvordan europeiske arbeidstakere forvalter tiden sin. Den fokuserer på arbeidsgivers attraktivitet i kampen om talenter, hva arbeidstakere ser etter hos en arbeidsgiver, og hva arbeidsgivere fokuserer på for å være attraktive.

Mer enn noen gang forventer ansatte frihet til å organisere balansen mellom fritid og arbeid. Fleksibilitet er derfor blitt en suksessfaktor for arbeidsgivere for å tiltrekke- og beholde ansatte.

Rundt halvparten av europeiske arbeidstakere sier de har fleksibel arbeidstid, Norge ligger over gjennomsnittet med nesten 58 prosent, bare Finland, Tyskland og Nederland ligger litt over.

Tar pulsen på de ansatte

Spania er minst imøtekommende når det gjelder fleksibel arbeidstid (41 prosent). Det viser en ny undersøkelsen utført av Protime på vegne av den europeiske leverandøren av HR- og lønnstjenester, SD Worx.

– En god balanse mellom jobb og fritid er avgjørende for at ansatte skal holde seg motiverte. Vi vet nå at denne balansen mellom arbeid og fritid direkte bidrar til høyere produktivitet, og mindre utbrenthet.

– Bruk av riktig teknologi - som tar «pulsen» på de ansatte, kan bidra til bedre personalplanlegging og måling av produktivitet. Ikke minst kan målinger forhindre at noen jobber for hardt eller for mye. Ved hjelp av teknologi kan nåtidens ledere fungere som gode trenere for sine ansatte, sier Vivienne Karlsen, Managing Director i SD Worx Norge.

Undersøkelsen viser at det er mindre fleksibilitet til hvor og når man faktisk utfører arbeidet. Nederland leder an; 50 prosent velger fritt hvor de skal utføre jobben, og 47 prosent kan selv velge når de ønsker å jobbe.

Dette er betydelig høyere enn det europeiske gjennomsnittet på 39 prosent. Blant norske arbeidstakere svarer nesten fire av ti at de kan bestemme hvor og når de skal jobbe.

Utydelig grense

Å opprettholde balanse mellom jobb og fritid er tilsynelatende ikke like viktig for alle. Av de som for eksempel sjekker e-post etter arbeidstid er snittet i Europa på 41 prosent.

Norge er høyere enn snittet med nesten seks av ti (56 prosent), som er en stor kontrast til Tyskland, der kun 3 av 10 ansatte sporadisk sjekker arbeidsrelaterte telefoner eller e-poster etter arbeidstid.

– På grunn av det obligatoriske arbeidet hjemmefra under korona, har mange ansatte også blitt kjent med en mer fleksibel tolkning av arbeidstiden de siste årene. Ansatte ser det som en stor fordel å kunne velge hvor og når de jobber, enten fra kontoret eller hjemmefra.

– Samtidig gjør dette grensen mellom jobb og fritid mer utydelig. Vi ser fra studien at det å holde oversikt over arbeidstiden bidrar til å opprettholde balansen mellom arbeid og fritid, sier Karlsen.

Overtid  

Når det gjelder overtid leder Frankrike med (56 prosent), etterfulgt av Belgia (53 prosent) og Nederland (53 prosent).

Skandinavia er den mest punktlige regionen når det gjelder arbeidstimer. Det er også en slående forskjell når det gjelder alder.

For eksempel sier 52 prosent mellom 25 og 29 år at de regelmessig jobber overtid. Jo eldre den ansatte er, jo lavere blir prosenten.

42 prosent i aldersgruppen 50-54 hevder at de fortsetter å jobbe etter normal arbeidstid, mens tallet for de fra 55 og oppover, er 40 prosent.

Bevissthet rundt timeføring

Mer enn 50 prosent av europeiske arbeidstakere anser timeregistrering som en god måte å opprettholde god balanse mellom arbeid og fritid.

 Dette gjelder særlig nederlendere (63 prosent), tett etterfulgt av nordmenn og tyskere (57 prosent).

– Som arbeidsgiver er det fornuftig å gi ansatte den støtten de trenger for å håndtere friheten på riktig måte, timeføring hjelper faktisk med å opprettholde balansen mellom jobb og fritid, sier Karlsen.