Rykker opp i vitenskapens elitedivisjon: 1,4 milliarder til ni nye sentre for fremragende forskning

­En rekke av Norges fremste vitenskapelige miljøer har konkurrert om å få finansiering som «senter for fremragende forskning». Dette er en status som henger høyt, og det er kun hvert femte år forskningsmiljøene får mulighet til å rykke opp i denne vitenskapens elitedivisjon.

Hver av de ni nye fremragende forskningssentrene kan se fram til å få tildelt den nette sum av 155 millioner kroner hver fordelt på de neste ti årene. Det tilsier en samlet bevilgning på 1,4 milliarder kroner.

Utfordringer vi ennå ikke kjenner

Foto

Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Norges forskningsråd. Foto: Norges forskningsråd

Forskningssentrene som nå får både mer penger og oppgradert status jobber med alt fra klima, kunstig intelligens, kreft og mulige livsformer på andre panter.

Deres «oppgave» er å bidra med nødvendig kunnskap for å løse de utfordringene vi ennå ikke kjenner til.  

− Kunnskapen vi får fra disse sentrene vil være helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss, både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner til ennå, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

− Jeg er svært glad for at vi i dag tildeler midler til disse svært viktige sentrene, som representer det ypperste av fremragende forskning i Norge, sier hun.

Sentrene som nå får støtte fra Forskningsrådet, har gjennom en lang søknadsprosess lagt fram overbevisende planer om forskning med stort potensial for grensesprengende vitenskapelige resultater og som derfor vil flytte den internasjonale forskningsfronten.

− Jeg vil gratulerer de ni sentrene som nå har fått støtte og status som senter for fremragende forskning. Med disse 1,4 milliardene har regjeringen tildelt til sammen rundt 4,5 milliarder kroner til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet de siste fire månedene. Dette er kunnskap samfunnet trenger, og jeg er helt sikker på at vi vil få viktige resultater fra disse sentrene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

«Kunnskapen vi får fra disse sentrene vil være helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss.»

Nye og fremragende

Foto

May-Britt Moser og Centre for Algorithms in the Cortex ved NTNU i Trondheim er et av ni forskningssentere som nå får 150 millioner kroner og stemplet 'fremragende'. (Foto: Kavli Institute, NTNU)

Felles for alle prosjektene er de skal «flytte grenser og gi svar på store vitenskapelige spørsmål», som det så fint heter.  De nye sentrene arbeider innenfor en stort spekter av tema, fra klima til kreftmedisin, hjerneforskning, kunstig intelligens og jakten for forutsetninger for liv på andre planeter.

Sentrene vil ledes av Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.  

Dette er de nye sentrene for fremragende forskning. Beskrivelsene av hva de driver med er hentet fra dere egne søknader:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: «Algoritmer i hjernebarken»:

• Senter: CAC – Centre for Algorithms in the Cortex

• Senterleder: May-Britt Moser

• Beskrivelse: Siden filosofiens fødsel har vi mennesker undret oss over bevisstheten og menneskets evne til å oppfatte og analysere fortid, nåtid og fremtid. I dag vet vi at kognitive funksjoner som sansning, hukommelse, forestillingsevne, planlegging og beslutningsevne har opphav i hjernebarken. Men vi vet lite om hvordan nevronene i hjernebarken fungerer sammen. Grunnen er at de er forbundet av milliarder av små synapser som bærer informasjon mellom nevronene på kryss og tvers. Det nye senteret vil ta i bruk ny eksperimentell teknologi og nye verktøy for storskala dataanalyse og -modellering for å kartlegge med stor nøyaktighet hva som skjer samtidig i tusenvis av nevroner. Slik håper de å avdekke nøkkelalgoritmene, eller regelsettet, for de kognitive funksjonene i hjernebarken.

Universitetet i Tromsø: «Karbon under isen»:

• Senter: Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate – iC3

• Samarbeidspartnere: NORCE, Norsk Polarinstitutt

• Senterledere: Jemma Wadham og Monica Winsborrow

• Beskrivelse: I polarforskningen er det uklart i hvilket omfang endringer i innlandsisen påvirker Jordens karbonkretsløp. Endringer i karbonkretsløpet kan skape store endringer i klimaet og de polare økosystemene, og dermed påvirke samfunn verden over. Senteret vil blant annet undersøke hvor mye karbon som er lagret under dagens innlandsis og hvor lett den kan frigjøres av varmere klima. Senteret vil trekke på verdensledende ekspertise og har et stort nettverk samarbeidspartnere som vil bidra til å belyse dette både i Arktis og Antarktis.

Universitetet i Oslo: «Persontilpasset immunterapi»:

• Senter: Precision Immunotherapy Alliance

• Samarbeidspartner: Oslo Universitetssykehus

• Senterledere: Karl-Johan Malmberg og Johanna Olweus

• Beskrivelse: Immunterapi har skapt nye muligheter for mange kreftpasienter. En enkelt injeksjon av en viss type immunceller kan kurere selv langt fremskreden sykdom. Men denne behandlingen er kun effektiv mot et knippe kreftformer. Nå vil forskere videreutvikle behandlingsformen slik at den kan brukes til å kurere flere former for kreft. Målet er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å håndplukke behandlingsformen som passer den enkelte pasient best.

Universitetet i Oslo: «Hva gjør en planet beboelig?»

• Senter: Centre for Planetary Habitability

• Senterledere: Trond Torsvik og Stephanie Werner

• Beskrivelse: Jorden er den eneste planeten vi kjenner der liv har utviklet seg. Jorden har rikelig med overflatevann, en stor måne, et vedvarende magnetfelt og platetektonikk. Men hvilke av disse og andre forutsetninger er de viktigste for at liv skal oppstå? Hvordan har jordens fysiske og kjemiske utvikling påvirket utviklingen av livsformer? Og hva kan kjennetegne planeter i andre solsystemer som kan være beboelige? Et nytt forskningssenter, som vil være det første av sitt slag i Norge, vil utforske disse spørsmålene som har opptatt vitenskapsfolk i århundrer.

Universitetet i Oslo: «Like muligheter til utdanning»:

• Senter: CREATE − Centre for Research on Equality in Education

• Senterledere: Sigrid Blömeke og Henrik Daae Zachrisson

• Beskrivelse: Utdanning kan endre liv. Men ikke alle barn har like muligheter til utdanning. Forskjeller skapes på grunnlag av faktorer som kjønn, sosioøkonomiske forutsetninger og skolekvalitet. De skadelige effektene av slik ulikhet er kumulativ, og skaper økt risiko for å falle ut av skolen og inn i kriminalitet og arbeidsledighet. Et nytt forskningssenter for ulikhet i utdannelse vil undersøke hvilke forhold som, verden over, fører til ulikhet og hvordan vi kan redusere den.

Universitetet i Oslo: «Mer kunnskapsdrevet maskinlæring»:

• Senter: Integreat − The Norwegian centre for knowledge-driven machine learning

• Samarbeidspartnere: Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, Norsk Regnesentral

• Senterledere: Arnoldo Frigessi og Ingrid Glad

• Beskrivelse: Maskinlæring er motoren i kunstig intelligens og en stadig viktigere del av vår digitale verden. Men dagens datadrevne maskinlæring er også lite transparent, lite robust, den kvantifiserer usikkerhet dårlig, kan være forutinntatt og er avhengig av enorme mengder kurerte data.  Det nye senteret vil sette Norge på kartet innenfor maskinlæring ved å bidra til en mer kunnskapsdrevet maskinlæring: Ved å kombinere kunnskap og metoder fra flere fagfelt, vil det nye senteret utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som legger grunnlaget for en mer nøyaktig, bærekraftig, forståelig og pålitelig maskinlæring som gir grunnlag for bedre beslutninger.

Universitetet i Oslo: «Helse i livets første faser»:

• Senter: Centre for Embryology and Healthy Development

• Samarbeidspartnere: Høgskolen i Innlandet og Oslo Universitetssykehus

• Senterledere: Arne Klungland og Arena Arranz

• Beskrivelse: De biologiske prosessene som skjer i de aller tidligste stadiene av livet har store konsekvenser for utvikling og helse. Ofte ender det i spontanabort eller medfødte sykdommer. Ved hjelp av avansert teknologi vil senteret studere epigenetikkens rolle i eggcelleutvikling og tidlig fosterutvikling. Hovedmålet er å forstå mekanismene for reprogrammering av arvematerialet forut for og rett etter befruktningen og disses betydning for en sunn utvikling videre i livet, på tvers av arter.

Universitetet i Bergen: «Rettferdig fordeling av helsetjenester»:

• Senter: BCEPS+ − Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health

• Samarbeidspartnere: University of Pennsylvania, University of Washington og Makerere University

• Senterledere: Ole Frithjof Norheim og Guri Rørtveit

• Beskrivelse: Helsetjenester er et knapphetsgode i alle land. Prioritering skjer ofte ved hjelp markedskrefter eller ad hoc mekanismer som favoriserer de ressurssterke. Men hvem bør egentlig prioriteres? Å avgjøre om en regel for prioritering er rettferdig krever en etisk vurdering. Hvordan vi vurderer effektene av helsetiltak inkluderer sjelden hvordan tiltakene påvirker andre faktorer, som inntekt eller sosial ulikhet. Det nye senteret vil utvikle nye metoder og et nytt etisk rammeverk for å gjøre beslutningstakere i stand til å fordele helsetjenester på en mer rettferdig og effektiv måte.  

Universitetet i Bergen  «Digitale fortellinger»:

• Senter: Center for Digital Narrative

• Samarbeidspartnere: University of Illinios at Chicago

• Senterledere: Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg

• Beskrivelse: I dag preges vi i stadig større grad av digitale fortellinger, enten det er konspirasjonsteorier på Facebook, dataspillverdener eller maskinlæringssystemer som lager fiksjoner. Likevel mangler vi god nok forståelse av hvordan digitale fortellinger fungerer, hva de brukes til og hvordan de former kulturen vår. Det nye senteret vil utforske de estetiske og samfunnsmessige effektene av nye former for digitale fortellinger, og skape dypere kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker en av de mest fundamentalt menneskelige aktivitetene: Hvordan vi forteller historiene som former våre liv og hvordan vi forstår verden.