Lærerne varsler streik – avviser løsningen i kommuneoppgjøret

– Lærerne sier nei. Tross høyere lønnsramme enn frontfaget, har vi fått en profil som ikke treffer lærerne. Lærerne var lønnstapere i fjor og på både kort og lang sikt. Likevel velger KS en skisse som ikke treffer lærerne, sa forhandlingsleder Steffen Handal i Unio umiddelbart etter at kommuneoppgjøret var i havn tirsdag ettermiddag.

Formelt skal løsningen behandles i sentralstyret, men NTB får opplyst at det er helt usannsynlig at det skal ende på en annen konklusjon enn den Utdanningsforbundet trakk tirsdag.

Forbundet kommer på til å tre ut av enigheten og ta ut sine medlemmer i streik så fort fredsplikten er over om rundt to ukers tid, opplyser Unio til NTB.

Flere sier nei

Også Skolenes Landsforbund vender tommelen ned for den fremforhandlede løsningen, og varsler streik om 14 dager. Lektorlaget sier også nei. Skissen gir ikke tilstrekkelig reallønnsvekst og etterslepet er for stort, ifølge leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag

– Vårt sentralstyre skal i samråd med fylkeslederne ta stilling til riksmeklerens forslag, sier hun.

Når Unio som hovedsammenslutning likevel velger å si ja til meklerens skisse, er det blant annet fordi den gir økt begynnerlønn, prioriterer dem med lang ansiennitet og henter inne noe av lønnsetterslepet i offentlig sektor.

Gir økt kjøpekraft

Meklingen i offentlig sektor har pågått siden lørdag formiddag. Over 13 timer på overtid kunne partene sammen fortelle at den varslede streiken var avverget. Avtalen har en ramme på 3,84 prosents lønnsvekst. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Det er hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne som har forhandlet med KS om årets lønnsoppgjør. Løsningen skal ut til uravstemning.

Trass motstanden mot løsningen, også i LO-forbundet Skolenes Landsforbund, mener leder Mette Nord i LO kommunes at LO-forbundene har fått gjennomslag for de viktigste kravene de hadde da lønnsoppgjøret startet.

– Gjennom meklingen er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft, og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren. Vi mener dette er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget, sier LO Kommunes leder, Mette Nord.

Avtalen innebærer blant annet at det blir gitt et løft for ansatte med kort ansiennitet, der satsene blir hevet ytterligere, poengterer hun.

I tråd med frontfaget

Mette Nord legger vekt på at avtalen er i tråd med frontfagsmodellen. Hun sier at ramma i kommuneoppgjøret er høyere enn ramma i årets frontfagsoppgjør, fordi avtalen tar inn etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor. Da kom kommuneansatte dårligere ut enn ansatte i industrien.

Meklingen har vært «ekstremt krevende», medgir arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i arbeidsgiverorganisasjonen KS.

– Vi mener partene i fellesskap har klart å ivareta viktige krav fra alle partene, og har blant annet fått på plass både økte tillegg for kvelds- og helgearbeid, og ekstra kronetillegg for noen stillingsgrupper med lang utdanning, hovedsakelig lærere. Jeg er svært fornøyd med at konstruktiv mekling har ført til en løsning som er anbefalt av alle, sier Gangsø.

Akademikerne fornøyd

Anne-Gro Årmo og Bjørn Are Sæther har representert Parat i YS' forhandlingsutvalg med KS. Begge glade for å ha kommet fram til en løsning i en svært krevende mekling som ble avgjort mange timer på overtid.

– Med en ramme på 3,8 prosent ligger vi noe over årets frontfagsoppgjør, det var viktig for oss, i og med at KS kom noe dårligere ut enn frontfaget i fjorårets oppgjør, sier Anne-Gro Årmo som til daglig er forbundsleder for Tannhelsesekretærenes Forbund.

For de fleste av Akademikernes medlemmer, bortsett fra lektorene, gjennomføres lokale kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass som vanlig utover året. Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan dagens sentrale lønnssystem fungerer for å rekruttere og beholde kompetanse. Det er Akademikerne fornøyd med.

– Lokale kollektive lønnsforhandlinger gjør at arbeidsgivere kan bruke lønn for å både beholde kompetente folk og rekruttere nye høyt utdannede som kommunene trenger for å løse oppgavene til det beste for innbyggerne, sier Tonje Leborg.