– Regjeringen burde finne ut hvilke bedrifter som kan bli rammet av sanksjoner

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina er EUs sanksjoner vedtatt innført i Norge. Formålet er å hindre eksport av teknologi, varer og tjenester som kan brukes i russisk krigføring.

– Det blir for enkelt og dyrt å lempe det meste av ansvaret over på innbyggere og næringsliv. Vi har fått et sanksjonsregelverk som myndighetene må bidra til å løse på en klok og hensiktsmessig måte, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

Regnskap Norge oppfordrer Regjeringen til å ta tydelig ansvar i en krevende situasjon.

Myndighetene ber norske bedrifter om «å være aktsomme» og å undersøke om deres virksomhet på noen måte rammes av sanksjonene som er tredd i kraft.

– Dette er noe av det viktigste vi alle kan bidra med, men vi mener oppgaven kan og bør løses på en langt enklere måte, hevder Regnskap Norge-sjefen:

– Må gjøre sin del av jobben

Utenriksdepartementet er tydelig på at det er bedriftenes ansvar å sjekke om de har forretningsforbindelser som står på sanksjonslisten, eventuelt eies eller på annen måte kontrolleres av personer som er oppført på samme liste.

Det innebærer at den enkelte bedrift blant annet må sjekke EUs konsoliderte liste som er på 679 sider. For å få tilgang til den må man registrere seg som bruker.

– Det sier seg selv at dette er omfattende og komplisert arbeid. Det norske selskapet kan være eid i mange ledd før du finner den reelle eieren, sier Rune Aale-Hansen.

– Her sitter myndighetene på mye av den nødvendige informasjonen. Det vil derfor være langt mer treffsikkert og samfunnsøkonomisk om myndighetene sørger for å finne ut av hvilke bedrifter som står i fare for å bli rammet av sanksjonsregelverket, enn at bedriftene forsøker å undersøke hverandre, sier Aale-Hansen.

Regnskap Norge har spurt myndighetene om noen i offentlig forvaltning vil kartlegge hvilke norske foretak som omfattes av de nye sanksjonsreglene, men de har fått tilbakemelding om at det ikke foreligger slike planer.

Dermed blir det de næringsdrivende alene som må sørge for at sanksjonsregelverket overholdes.

Gebyrer og straff

Grunnen til at Regnskap Norge tar opp dette knytter seg til myndighetenes håndheving av reglene.

Det forventes at bedrifter etterlever alle sanksjoner som vedtas. Samtidig må bedriftene forholde seg til et regelverk med ulike definisjoner.

– Hvis det i etterkant viser seg at de ikke har rapportert eller reagert riktig, vil de kunne få gebyrer eller straff fra myndighetene, forklarer Aale-Hansen.

Med et komplisert regelverk og en sanksjonsliste i stadig endring, mener Regnskap Norge at myndighetene må ta større ansvar for å gjøre informasjonen tydeligere og lettere tilgjengelig.

Som et minimum forventer de at regjeringen ikke straffer bedrifter som utilsiktet bommer.

– Vi er i en helt spesiell situasjon der alle må bidra på best måte. Næringslivet skal passe på at regelverket etterleves, samtidig som det er samfunnsøkonomisk smart at myndighetene tar ansvar og sørger for å finne ut hvilke foretak som rammes.

– Også det er et krevende arbeid. Og her har myndighetene det beste og mest effektive verktøyet for å sikre god oversikt og kvalitet på sanksjonene, sier han.